Denne saken bør ikke leses av barnPå dette stedet ligger selveste «Julenissen» begravet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et stykke inn i landet sørøst i Irland ligger en gavmild mann begravet under en mosegrodd stein. Hele verden snakker om ham, men nesten ingen kommer på besøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble første gang publisert 22. desember 2019).

THOMASTOWN, IRLAND (ABC Nyheter): Se for deg at du kjøper en eiendom på landsbygda. Så oppdager du at eiendommen både inneholder restene av en middelalderlandsby, en falleferdig steinkirke – og graven til en av verdens mest kjente helgener ...

Det var det Joe og Maeve O´Connell opplevde da de i 2005 overtok et herskapshus med stor eiendom utenfor landsbyen Thomastown i Irland. I arbeidet med å rydde den overgrodde landeiendommen for skog og århundrer med vegetasjon, fant de ut at de fikk langt mer på kjøpet enn de klassiske hvitevarene som gjerne følger med.

Se video: Her ligger «Irlands største hemmelighet begravet

– Vi skjønte ikke egentlig hva det var som befant seg her, eller at vi kom til å drive på med turisme, forteller en smilende Maeve O´Connell som tar i mot ABC Nyheter på den vakre, historiske eiendommen utenfor Thomastown, en halvtimes kjøretur sør for byen Kilkenny i Irland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er rett før desember. Sola skinner i lav vinkel, det er de lange skyggers tid. Gresset er fuktig fra nattens kulde. Noen torvlag under oss ligger restene av middelalderbyen Newtown Jerpoint. Skraper du i overflaten vil det trolig blø arkeologi. De stille ruinene av St. Nikolas´ kirke fra 1100-tallet dominerer horisonten. Og ved den, gravstedet til han som lokket oss hit:

«Julenissen».

Det er det vi ville kalt ham om vi slo på den tabloide stortromma. Men til alle barn som måtte lese dette: Vær ikke redd. Denne artikkelen handler ikke om den eldre, vennlige mannen i rød kappe og hvitt skjegg som deler ut gaver på julaften.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den handler om mannen som sies å være inspirasjonen til Julenissen, den greske biskopen St. Nikolas (270–343) fra byen Myra i dagens Tyrkia.

Det angivelige gravstedet til St. Nikolas i Irland. Foto: Jerpoint Park.
Det angivelige gravstedet til St. Nikolas i Irland. Foto: Jerpoint Park.

Ifølge irsk tradisjon endte han opp her noen århundrer etter sin død.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ingen skrift på gravsteinen, ingen «Her hviler Julenissen» eller «St. Nikolas 270–343». Men det forvitrede relieffet av en mannsskikkelse er hugget ut i steinen som ligger som et lokk over graven hans. Mannsskikkelen ser ut til å bære en fotsid kjortel, hendene hans vender utover for å uttrykke gavmildhet, og ved siden av er ansiktene til to personer som ifølge legenden skal være de to korsfarerridderne som bragte levningene hit.

Les også: Jakten på den hellige forhuden

Viktig å skille

Maeve O´Connell er nøye på å skille Julenissen og den kjente helgenen fra hverandre.

– Ja, vi sier aldri til barna at det er Julenissen som ligger her. Det er St. Nikolas. Julenissen kan jo ikke dø, det hadde ført til ramaskrik!

Hun ler en trillende latter og slår ut med armene. Deretter tar hun et hjelpsomt og kort sammendrag av livet til den kjente helgenen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– St. Nikolas levde i Tyrkia på 200-tallet, fikk et kall, jobbet seg oppover geistligheten, endte opp som erkebiskop i Myra og var kjent for alltid å gi gaver til de fattige.

St. Nikolas var med andre ord en riktig trivelig fyr. Og da han sovnet stille inn den sjette desember 343 ble han begravet i Myra og etter hvert sett på som en helgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Den greske biskopen St. Nikolas (270 – 6. desember 343) fra Myria i dagens Tyrkia. Det sies at han ga bort sin fars formue til de fattige i skjul, slik han ikke skulle høste heder for sin handling. Det ble inspirasjonen til Julenisse-tradisjonen. Illustrasjon: Wikimedia Commons.
Den greske biskopen St. Nikolas (270 – 6. desember 343) fra Myria i dagens Tyrkia. Det sies at han ga bort sin fars formue til de fattige i skjul, slik han ikke skulle høste heder for sin handling. Det ble inspirasjonen til Julenisse-tradisjonen. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

Det var gavmildheten hans som dannet utgangspunktet for Julenissen og skikken med å gi gaver til jul. Tidigere besto det i at man den sjette desember delte ut gaver til flittige elever. Senere har det utviklet seg til dagens tradisjon, der St. Nikolas i engelskspråklige land har blitt til Santa Claus, den populære julegaveutdeleren som dukker opp hver jul. Til og med det norske ordet nisse sies å være avledet fra navnet til helgenen, Nikolas, via Nils.

Les også: Dublin: Glupsk tre spiste benk – nå strømmer turistene til

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktig relikvie

Levningene til helgenen lå i Myra i Tyrkia i omlag 700 år. Så antas det at italienske sjømenn plyndret graven hans i 1169 for å ta med seg de verdifulle relikviene til Europa og byen Bari i Italia, hvor det ble bygget en stor kirke til Nikolas´ ære.

– Relikvier var veldig viktige i middelalderen. Hadde du en relikvie av en kjent helgen, ville pilegrimmene komme i hopetall, oppsøke kirken eller klosteret for å be og donere penger og verdier, forklarer Maeve.

En førsteklasses relikvie kunne være mer verdt enn både gull og diamanter. Dermed ble knokler etter helgener gjerne kuttet opp i små biter og spredd til mange kirker rundt om i hele Europa.

Det var dette som gjorde at vår julehelgen, ifølge irske legender, endte opp på den grønne øya.

Da Joe og Maeve O´Connell overtok eiendommen måtte de nærmest grave fram den gamle St. Nicolas´kirke - som var fullstendig dekket av eføy. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Da Joe og Maeve O´Connell overtok eiendommen måtte de nærmest grave fram den gamle St. Nicolas´kirke - som var fullstendig dekket av eføy. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

To irske korsfarere reddet eller stjal, alt etter hvordan man ser det, helgenenes beinrester fra Bari til Irland for rundt 800 år siden. Her ble han begravet på det som i dag er eiendommen til Joe og Maeve O´Connell, det som på kartet kalles Jerpoint Park. Maeve tror levningene opprinnelig ble oppbevart inne i kirken, men at han etter hvert ble fraktet ut og begravd der han er i dag, innimellom andre gravsteiner fra ulike århundrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Da liket av en død pave sto tiltalt i retten

«Irlands største hemmelighet»

Egentlig burde turistene flokke hit. Pilegrimmer fra hele Europa burde ha Thomastown som selvsagt reisemål, særlig i tiden før jul. Likevel har de ikke det. Historien om St. Nikolas levninger har ikke nådd langt. Ennå.

«Irlands største hemmelighet», det er hva lokalbefolkningen selv kaller det.

Maeve O'Connell er enig i at historien er ukjent for folk flest. Men hun mener potensialet for Jerpoint Park er stort.

Saken fortsetter under bildet

Illustrasjon av hvordan man tror middelalderbyen Newtown Jerpoint så ut. St. Nikolas´ kirke kan sees ned til høyre. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Illustrasjon av hvordan man tror middelalderbyen Newtown Jerpoint så ut. St. Nikolas´ kirke kan sees ned til høyre. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

– Da vi kjøpte eiendommen hadde Irlands Heritage Council akkurat begynt å fatte interesse for området og historien. Etter at vi begynte å legge til rette for besøk har de vært en uvurderlig hjelp. Vi forsøker å gi liv til historien om middelalderbyen Newtown Jerpoint og området her. Det håper jeg vil fortsette å vokse, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mellom mars og november tar hun og ektemannen i mot flere grupper med besøkende som er nysgjerrige på å høre mer om historien til byen som ligger gjemt under torva – eller som ønsker å ta de vakre ruinene av St. Nikolas' kirke nærmere i skue. Paret har også oppvisninger med gjeterhund.

Graven til St. Nikolas er nok likevel høydepunktet for mange, til tross for at det er svært rolig i vintermånedene.

– I dag er vi er en ukjent liten skatt, og jeg vet ikke helt hvordan vi skal få det ut. Vi er ikke noen stor turistattraksjon, men turismen er økende, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kevin Dowling ved Turistkontoret i Kilkenny bekrefter at interessen er stigende. Han nevner ikke St. Nikolas' levninger spesifikt, men skriver i en epost til ABC Nyheter at flere tusen besøkende årlig tar turen innom Jerpoint Park.

«Thomastown og Jerpoint ligger i et område av Irland som vi forsøker å promotere. I 2019 var Norge et nytt land som begynte å besøke Jerpoint på regulær basis», skriver Dowling i eposten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Chester - sjarmtrollet ved fotballmetropolene

Saken fortsetter under bildet

Vesle Thomastown har 2500 innbyggere, 12 puber, en håndfull kafeer ... og en stykk kjent, død helgen. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Vesle Thomastown har 2500 innbyggere, 12 puber, en håndfull kafeer ... og en stykk kjent, død helgen. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Forskningsprosjekt

For tiden gleder Maeve og ektemannen seg over et fireårig prosjekt sponset av forskningssenteret Teagasc (the Agriculture and Food Development Authority in Ireland), Irlands største universitet University College Dublin og Irlands Heritage Council. I fire år skal forskere undersøke området for å finne ut mer om historien og hva som kan skjule seg under bakken, blant annet gjennom geofysiske analyser. En arkeolog startet med undersøkelser i september i år.

Maeve O´Connell er ikke sikker på om graven til helgenen også vil bli åpnet for DNA-test i forbindelse med prosjektet. Men hun nevner med entusiasme at det er foretatt DNA-test av et beinrelikvie i USA som er sagt å stamme fra St. Nikolas.

De neste fire årene vil det bli gjort omfattende arkeologiske undersøkelser. Kanskje vil man også forsøke å DNA-teste levningene til det som kan være St. Nikolas. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
De neste fire årene vil det bli gjort omfattende arkeologiske undersøkelser. Kanskje vil man også forsøke å DNA-teste levningene til det som kan være St. Nikolas. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

– Den testen viste at beinet stammet fra riktig tidsperiode, sier Maeve og hinter frampå at det kanskje kunne vært aktuelt å sammenligne DNA fra levningene de har på eiendommen med DNAet fra USA og relikvier i Bari.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun ler et glad hikst igjen, over de retningene livet plutselig kan ta. I det ene øyeblikket er livet A4, i det neste sitter man der med Julenissens stamfar og restene av en middelalderby gjemt under bakken på tomten sin.

– Nå har vi en utrolig, liten attraksjon her og hilser velkommen turister fra både Canada, USA og Skandinavia. Før vi overtok var det ingenting - og hvem vet hva som kan komme til å skje i fremtiden.

Vakre Jerpoint Park utenfor Thomastown i Irland. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Vakre Jerpoint Park utenfor Thomastown i Irland. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Les også: ABC Nyheter møtte Julenissen i Rovaniemi: Helt nisse

Les også: Da døden kom til Eyam