Arcosanti – den glemte byen i ørkenen:Fortsatt bor det mennesker i fremtidsbyen fra 70-tallet

Arcosanti, en by for fremtiden, midt i Sonoraørkenen i den amerikanske delstaten Arizona, ble opprinnelig designet for 5.000 innbyggere, men i dag bor det bare et par titalls mennesker der.

I nesten fem tiår har gruppen Cosanti Foundation arbeidet med å reise denne byen, som skulle være en veiviser for fremtidens bydesign. Men per dags dato er bare fem prosent av prosjektet ferdig.

Byen var visjonen til den italienske arkitekten, Paolo Soleri, som slo seg ned i Arizona i 1949. Han hadde en drøm om å skape et urbant laboratorium, der

Verdensarvperlen du ikke visste at du måtte få med deg

LES SAKEN

hverdagslige aktiviteter ble styrte av jordens naturressurser.

Soleri ville ha fylt hundre år 21. juni i år. Men selv etter hans død har ildsjeler engasjert seg i hans livsprosjekt.

– Kaster bort enorme mengder tid og energi

Selv om det ikke bor så mange i Arcosanti per dags dato, har Soleri fått hjelp av over 6.000 besøkende opp gjennom årene, fra da arbeidet med prosjektet begynte i 1970.

Soleri hadde dette å si om dagens byer satt opp mot sin egen økologiske arkitektur:

– Problemet jeg konfronterer er den nåværende utformingen av byer, som bare er noen få etasjer høye og strekker seg utover i en uhåndterlig bredde på flere kilometer.

– Som et resultat, forvandler de bokstavelig talt jorden, gjør gårder om til parkeringsplasser og kaster bort enorme mengder tid og energi i å transportere mennesker, varer og tjenester over strekningene sine. Min løsning er urban implosjon i stedet for eksplosjon, sa Soleri i 1977, ifølge Arcosantis nettsider.

Forsynt av naturen

Soleri er mannen bak den arkitekturteoretiske retningen arkologi, som stammer fra begrepene arkitektur og økologi. Å bygge megastrukturer i stand til å huse en befolkning på en million eller flere mennesker, men i et selvforsynt miljø med eget landbruk og egen økonomi, er målet med denne retningen.

Laserteknologi viser skjulte spor av Maya-samfunnet

LES SAKEN

– I den tredimensjonale byen definerer mennesket en menneskelig økologi. I den er mennesket en landboer og et storbyindivid samtidig. I byen er det indre og ytre på kort avstand. Mennesket har skapt byen i sitt eget bilde. Arcologi: byen i menneskets bilde, sa Soleri.

Arcosanti er prototypen på en slik by. Det er lagt vekt på at byen skulle være mer tettbygd i stedet for at dens objekter ble spredt ut over større avstander, for eksempel ved å kutte ut veier og motoriserte fremkomstmidler. Det meste er innen kort gangavstand.

Hus og rom opplyses av solens naturlige stråler, i stedet for lyspærer, og air condition byttes ut med vegetasjon som bidrar med naturlig skygge.

Andre arkologier

Det har ikke blitt oppført noen ny bygning i Arcosanti siden 1989, og arbeidet med å reise byen har stagnert, I mellomtiden har andre arkitekter begynt å tenke fremtidsrettet og arkologisk, i Paolo Soleris ånd.

I byen Abu Dhabi i De forente arabiske emirater foregår det et byprosjekt som skal hete Masdar City, en miljøvennlig by som ene og alene vil fokusere på fornybare energikilder og solenergi.

Det er tenkt at byen skal romme en befolkning på rundt 50.000. Og biler vil forbys til fordel for ulike kollektive transportmidler. Byen er designet av det britiske arkitektfirmaet Foster and Partners.

Det samme firmaet står bak designet av en annent arkologi bosted, kalt Crystal Island, som skal, etter planen, skal oppføres i Moskva i Russland.

Om prosjektet blir realisert vil bygningen med sine 2,5 millioner kvadratmeter på grunnivå, bli den største bygningen i verden, samt ta sjetteplassen blant verdens høyeste bygninger, med en høyde på 450 meter.

Bygningen, som ser ut som et gigantisk telt, skal bli drevet av eksterne solcellepaneler og vindturbiner. Og bygningen vil være kledd i et slags «hudlag», som er i stand til å «puste». Om vinteren kan denne pustende huden lukkes for å isolere mot kulde, mens den igjen kan åpnes om sommeren for å ventilere. Selve reisingen av prosjektet er ennå ikke påbegynt.

Selv om Paolo Soleri gikk bort i 2013, bor det fortsatt ildsjeler i Arcosanti som brenner for prosjektet. Gjennom året arrangeres det en rekke kulturelle severdigheter, samt en større festival, i den tettbygde byen. Og ved siden av inntektene som måtte komme fra dette, finansierer salg av lokallagde vindspillklokker bydriften videre.

Kilder: Wired , CAA Reviews , Live Science , The Arcosanti Project , Nytt Norge , Architectural Digest , Science Alert