Tuva Thorson er akseptert inn i ulveflokken

<p>Tuva Thorson er daglig leder i Langedrag naturpark, og er den eneste som er akseptert inn i ulveflokken. </p>
Tuva Thorson er daglig leder i Langedrag naturpark, og er den eneste som er akseptert inn i ulveflokken.  Foto: Langedrag naturpark

I Langedrag naturpark er det bare én person som kan gå inn til ulvene Varg og Irgas - Tuva Thorson. 

Med hodet hevet, store øyne og tydelig kroppsspråk går Tuva Thorson inn til rovdyrene Varg og Irgas. De to ulvene leser av Thorson at de må vente, selv om lukten fra maten hun bærer på er utrolig forlokkende. Det er først når hun gir et tydelig blunk at rovdyrene kommer og tar maten - rett ut av hånda hennes.

Etter litt kos kan hun gå helskinnet ut av innhegningen og fortsette arbeidsdagen sin med å hilse på gaupene, elgene eller fjellrevene som hun også har så god kontakt med. Thorson er alle dyrenes bonusmor.

Sosialisert fra tidlig alder

Thorson er daglig leder for Langedrag naturpark, og den eneste som er akseptert inn i flokken med de sosialiserte ulvene.

– Det har blitt slik fordi vi sov med dem helt fra de var åtte dager gamle, forteller lederen, og sikter til seg selv og en tidligere ansatt, Frank André Soma. Han var også godtatt av ulvene, og det var bare han og Thorson som kunne gå inn til dem.

I dag er Thorson den eneste som har denne relasjonen til ulvene. Hun har fulgt dem hele livet, og bygget opp en gjensidig respekt mellom ulvene og seg selv.

– Jeg har fulgt dem i alle deres tretten år. De ser på meg som en del av sin familiegruppe, og ulver aksepterer kun sin familie og sin flokk.

Familiebåndet og tilliten er så sterk at hun kan mate ulvene fra sin egen munn. Med en godbit mellom tennene signaliserer hun et ikke-verbalt «vær så god» ved å blunke med øynene. Ulven hopper opp mot brystet hennes, og tar forsiktig maten ut av munnen hennes.

– Det er ganske sterkt, sier lederen og lar det henge litt i luften.

Les også : Slik vil klimaendringene påvirke norsk natur

Kroppsspråk betyr alt

Mens man lærer hunder menneskespråk, med kommandoer som «sitt», «ligg» og «bli», lærte heller Thorson seg ulvenes språk; kroppsspråket. Ved å lære seg deres språk får hun vist respekt for grensene ulvene ønsker, og på den måten skape den tilliten og tryggheten som må ligge til grunn for å komme inn i ulvenes verden.

Den ikke-verbale kommunikasjonen har enorm betydning når Thorson er inne hos ulvene, og det er en hårfin balansegang i hvordan hun uttrykker seg. Et feiltrinn kan ha alvorlige konsekvenser.

– Jeg har jo vært heldig å få leve med dyr hele livet mitt, så måten jeg møter ulvene på sitter nesten i kroppen min. Jeg har ikke tid til å tenke, jeg har omgått dyr så mange ganger fra barndommen at det faller meg naturlig.

(Saken forstetter under)

Tuva Thornson har jobbet på Langedrag siden naturparken åpnet dørene for 40 år siden. Foto: Langedrag naturpark
Tuva Thornson har jobbet på Langedrag siden naturparken åpnet dørene for 40 år siden. Foto: Langedrag naturpark

– Siden ulv er et rovdyr er det en annen dynamikk som jeg må forstå kraften til og vise respekt for. Jeg har fulgt ulveflokken her i 39 år og observert dem. «Hvorfor har de større øyne nå? Hvorfor er ørene i midtstilling?» Jeg har prøvd å definere flokkens signaler i alle år. Det har jeg tatt med meg når jeg har sosialisert dem og bruker det for å forstå deres kroppsspråk.

Denne kontakten med ulvene gjennom kroppsspråket oppleves som stort, og hun mener de små nyansenes store betydning er et godt bilde på sårbarheten alt i naturen er bygget på.

– Jeg har en så dyp respekt for hvor fint det er. Så små nyanser gir så stor virkning. Alt i naturen er vevet sånn sammen at hvis man forandrer litt, kan det få stor konsekvens. Bare se på klimakrisen og hvordan en grad eller to forskjell har enorm virkning på hele økosystemet.

Les også : – Klimakrisen er ikke ny: Mennesket har alltid utryddet dyr og planter

Opprinnelig fra Oslo

Thorson vokste opp med et mangfold av dyr på Ekeberg i Oslo og brukte mye tid på EKT Rideskole, som ble etablert av hennes far - Edvin Kjell Thorson.

Rideskolen var, og er fortsatt, en stor suksess, men bylivet ble for mye for noen av familien Thorson. Fjellet kalte, og Edvin, kona Eva og døtrene Tuva og Hege flyttet til Buskerud for å etablere Langedrag naturpark.

I 1980 åpnet parken dørene. Visjonen har alltid vært å skape gode naturopplevelser som gir respekt for alt levende liv.

(Saken fortsetter under)

Tuva Thorson inne hos gaupene, som er ekstremt sky i naturen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Tuva Thorson inne hos gaupene, som er ekstremt sky i naturen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Thorson har jobbet der siden åpningsdagen, og tok over som daglig leder da faren gikk bort. For henne er det naturen som står sterkest av alt, og hun håper parken inspirerer alle til å verdsette miljøet mer.

Vi ønsker å gi opplevelser som kan skape undring, forståelse og respekt for levende liv. Dette med å skape undring - “åh, er det sånn det er?” - da har man åpenhet for å ta imot det større svaret. Da får man følelser, og fra følelser bygges det respekt. Og respekt må vi ha for det fantastiske økosystemet, sier Thorson engasjert.

At lederen har etablert en dyp respekt blant dyrene i parken er det liten tvil om. Hun har fått hilse på helt nyfødte gaupeunger med gaupemor Ingrids tillatelse - en enorm tillitserklæring. Se video av interaksjonen under:

Hun fikk også oppleve en elgefødsel på kloss hold - et ytterst unikt privilegium.

– Det å sitte ved siden av en stor elgku hvor morsinstinktene er så på topp at hun jager vekk fjorårets kalv, også får jeg lov til å sitte der og ta del i kalvingen og hvordan mor håndterer det i ettertid - det var enormt.

Les også : Kapret enestående øyeblikk av nybakt gaupemor på video

Bruker ulvene som grobunn til miljøforståelse

Langedrag bruker ulvene til å skape økt respekt og forståelse for økosystemet og rovdyrenes plass i det. Dette vil de fremme med det kommende prosjektet «Ulvens verden», hvor de også vil se på hva man kan lære av at menneskers egne interesse ofte kommer i konflikt med naturen.

Prosjektet bygger på erfaringer parken allerede har skapt med parkens besøkende. Det er to ulveinnhegninger på Langedrag, en med de sosialiserte ulvene Varg og Irgas, og en større innhegning med en usosialisert ulveflokk. Her, hvor Thorson ikke har høyere status enn fôrer, kan vanlige besøkende være med inn.

De usosialiserte ulvene har en tilnærmet lik oppførsel som ville ulver, og er sky. I et land med stadig mer frykt knyttet til ulv, bruker Langedrag naturpark denne muligheten til å lære de besøkende om hvordan ulv egentlig er.

– Vi setter oss midt i den store innhegningen, og ulvene har erfart at det kan lønne seg å komme til oss siden vi har småbiter av mat. Da kommer de, men har et helt annet kroppsspråk enn det folk forestiller seg. De er lave og rygger tilbake med en gang de har fått maten - et motsatt bilde enn det man kan ha av den myteomspunnede ulven.

Thorson synes det er viktig å dele kjennskap til ulven, og ikke bare kunnskap.

– Flere besøkende fra Østfold spesielt sier at de mister friluftsgleden sin ved å ha ulv i området. Dette er fornuftige mennesker - de er redd for det de ikke er kjent med. Når de er med inn i ulvegården, får de en ny erfaring bare i løpet av en time. Da får de et begynnende kjennskap til dyret og hvordan de oppfører seg som gir en tryggere relasjon.

Les også : Ulvevalp fra istiden: – Utrolig godt bevart

Tuva Thorson med hannulven Varg. Hver dag kan besøkende se Thorson gå inn til ulvene og gi dem mat. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Tuva Thorson med hannulven Varg. Hver dag kan besøkende se Thorson gå inn til ulvene og gi dem mat. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Ulvekonflikten er ikke enkel

Som ivrig ulve- og naturentusiast er det lett å tro at Thorson er bombastisk i sitt syn på den pågående ulvekonflikten. Men slik er det ikke. Hun er reflektert og nyansert, og kan enkelt kan se begge sider av den betente konflikten.

Thorson mener den egentlig roten til problemet er at vi mennesker forandrer naturen.

– Når vi fôrer våre sauer, spør jeg de besøkende hva slags dyr dette er. Mange sier geiter, men det er faktisk en ordentlig sau - den opprinnelige! Denne sauen har fra opprinnelsen levd side om side med ulv, for den løper like raskt som den.

Den originale sauen, mufflon-sauen. Dette bildet er ikke fra Langedrag. Foto: Nataliia Melnychuk / Shutterstock / NTB scanpix
Den originale sauen, mufflon-sauen. Dette bildet er ikke fra Langedrag. Foto: Nataliia Melnychuk / Shutterstock / NTB scanpix

Hun sikter til mufflon-sauen de har i parken. Med dens mørke pels og store horn er det lite som minner om den lodne, hvite sauen folk flest er kjent med.

Selv om den mer velkjente typen er avlet frem fra mufflon, har det blitt gjort uten å ivareta nøkkelegenskapene som gjorde at sauen kunne leve side om side med ulven, som flokkinstinkt, god bevegelse, morsinstinkt, helse og overlevelsesstrategi. Dette er høyeste prioritering for byttedyr, og her mener Thorson vi har noe å hente frem igjen i moderne saueavl.

Det sterkeste instinktet i ethvert rovdyr er å ta det som kan minne om svakhet. Ulven tar derfor den sauen som løper saktest i flokken - altså det svakeste medlemmet og er fornøyd med ett dyr da de andre i saueflokken er langt avgårde innen den svakeste av sauene er tatt. Nettopp da gjør ulven den jobben som rovdyrene har, den sikrer at det er de sterkeste i saueflokken som viderefører flokken.

Slik som sauen er avlet frem i dag, er det ikke lenger bare én sau som sinker bak. Det er kanskje tretti. Dette kan gjøre ulven forvirret, og i stedet for å drepe én sau ordentlig, tar den heller så mange som den rekker å ta. Resultatet er et groteskt og blodig åsted for sauebonden.

– Det er på ingen måte enkelt for bonden. Han skal jo selge kjøtt i et stadig vanskeligere marked, så det er en sammensatt problemstilling. Vi må ha forståelse for bonden, samtidig må vi lære av naturen. Vi må løse utfordringene for å finne plass til rovdyrene i økosystemet, mener Langedrags-lederen, og presiserer:

– Jeg sier ikke at det er enkel konflikt, men det er et menneskeskapt problem. Vi har endret naturen, og det ser ut til at hver gang vi gjør det, får vi problemer.

Les også : Minst 15 gauper er skutt siden starten på årets kvotejakt

Personvernpolicy