Meny

Krampus-tradisjonen:

Er det noen slemme barn her?

Se video.

Nå er det jul, og da kommer halvgeita Krampus for å straffe slemme barn.

Jula er sukkersøte greier. I sentraleuropa kommer heldigvis den barneplagende demonen Krampus til unnsetning.

I sentraleuropeisk folketro er Krampus en menneskelignende skikkelse med horn, «halvt geit og halvt demon». Juletid kommer han og straffer uskikkelige barn, i motsetning til St. Nikolas – julenissen – som belønner de veloppdragne.

Krampus ledsager julenissen i flere regioner som Østerrike, Bayern, Tsjekkia, Ungarn, skriver Wikipedia. I løpet av 1600-tallet ble Krampus tatt opp i de kristne juletradisjonene i disse områdene. Legenden er del av flere hundre år gamle juletradisjoner i Tyskland, der julefeiringen begynner tidlig i desember.

Krampus-markeringene ble i flere år undertrykt og forbudt av den katolske kirken. Heller ikke fascistene i Europa under andre verdenskrig hadde sans for skikken, som de mente var lagd av sosialdemokrater.

Lenker, bjeller og ris

Krampus har hatt et kraftig comeback de siste årene. Se video fra feiringen i St. Johann i Kitzbühl-regionen i Østerrike over. Der er Krampus-feiringen stadig mer populær. Et dusin krampuser tar del.

Skummel type, heldigvis later dagens barn til å ta Krampus med en klype salt. NTB Scanpix/AP.

– Fra jeg var tolv år deltok jeg i Krampus-markeringene i forskjellige landsbyer, og etter hvert tenkte jeg at jeg ville organisere noe selv, sier Emmerich Köck, som har grunnlagt Folklore-gruppa i byen, til Deutsche Welle.

– I begynnelsen var vi ni, nå er vi 18 krampuser, julenisse og kurvbærere.

Kostymene kan veie opp mot 30 kg. Sankt Nikolas går går i front, med Krampuser hakk i hel.

– Masken er stram, og jeg ser omtrent ingenting. Det er hett, sier Axel Primavesi, Euromaxx-programmets reporter i St. Johann, som fikk prøve seg i kostyme.

Enkelte folklorister mener skikken kan ha hedensk opphav.

Krampus bærer tradisjonelt lenker, antatt å symbolisere hvordan den kristne kirken har kuet djevelen. Noen ganger er disse utstyrt med bjeller. Noen ganger bærer han også bjørkeris for å straffe de ulydige barna. Noen ganger har han også med seg en sekk til å putte barna i. Deler av disse tradisjonene har blitt noe nedtonet i de moderne og kommersialiserte Krampus-markeringene. Det er kanskje like greit.

(På gården i utkanten av St. Johann, som Köck & co besøker i videoen, er det heldigvis bare snille barn. De får gaver, og krampusene får schnaps.)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Krampus-kostymert kar løfter en ung tilskuer ved en feiring i Wien 2. desember. NTB Scanpix/REUTERS

Jule-kloa

Kostymerte skikkelser som Krampus, St. Nikolas, tømmerhuggeren, englene og «den gamle kona» er ofte del av feiringen. De fleste tradisjonelle Kampus-draktene er lagd av geite- eller saueskinn, dyrehorn og håndlagde masker. I nyere tid lages de ofte av billigere materialer som latex og plast.

Navnet Krampus kommer av tyske krampen, klo. Det legendariske beistet har også fellestrekk med skikkelser i gresk mytologi som satyrer og fauner.

I katolisismen er følgesvennen St. Nikolas blant annet barnas skytshelgen. Hans helgendager ligger tidlig i desember, som styrker tiknytningen til midtvintersfeiringene.

Les også:

Sylteagurk på juletreet eller gaver fra en heks

Juletradisjoner utenom det vanlige

Øvrige kilder: National Geographic , NPR.

Bø, sier Krampus under et opptog i Hollabrunn 1. desember. NTB Scanpix/AP.



Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært