– Det er lite brøling og løping i Dinosaurusparken

I den sørlige enden av London, i distriktet Bromley, ligger en park som er en hyggelig blanding åpne sletter, skogsområder, en sportsstadium og andre familievennlige fasiliteter. Selve hovedattraksjonen befinner seg rundt innsjøen i hjertet av parken, i det som er kjent som verdens eldste temapark.

Crystal Palace-dinosaurene – også kjent som Dinosaurusparken – er de første skulpturelle avbildninger av dinosaurer, fiskeøgler, svaneøgler og utdødde pattedyr. Parken byr på totalt femten skulpturer, samtlige designet og utformet i 1852 av billedkunstneren Benjamin Waterhouse Hawkins.

– De er basert på forskning som skriver seg før Darwins evolusjonsteori. Selv om Crystal Palace-statuene ikke er laget slik vi forstår dinosaurer nå i dag, sees de på som viktige og mange paleontologer er engasjert i arbeidet med å bevare dem, forteller paleontolog Lene Liebe Delsett til ABC Nyheter.

– Kul formidling av vitenskapshistorien

Crystal Palace Park er i dag et populært uteområde som i sin tid tok navnet sitt fra glass-slottet som stod på vestsiden av parken helt til det brant ned i 1936. Glasshuset var opprinnelig bygget til Hyde Park, for å være en del av Verdensutstillingen i 1851, men ble flyttet til Sydenham året etter.

Rundt ti år tidligere, i 1842, gav vitenskapsmannen Richard Owen fellesnavnet «dinosaurer» til en gruppe krypdyr hvis forsteinede tenner og knokler var blitt funnet i løpet av de siste par tiårene. Navnet «dinosaur» betyr «fryktelige øgler» og en ny og spennende epoke i vitenskapens historie var innledet.

Interessen for dinosaurer økte, og en stor utstilling av modeller i naturlig format ble bygd i parken ved Crystal Palace i London. Opprinnelig var planen kun å avbilde utdødde pattedyr, men Waterhouse Hawkins ble overtalt til også bygge skulpturer av dinosaurer, fiskeøgler og svaneøgler, under rådgiving av Owen.

Liebe Delsett, som nylig fikk doktorgrad i virveldyrpaleontologi, synes verdens første dinosaurskulpturer er en kul formidling av vitenskapshistorien.

– De viser jo at forskning ikke er statisk. Skulpturene var «state of the art» på det tidspunktet de ble bygget og var også en viktig formidling til den jevne borger om status for britisk forskning, forklarer hun.

– Hvordan vi tror utdødde dyr så ut, avhenger både av hvilke forskningsfunn vi gjør, men også av kulturen på den tiden vi lever i. For det meste er dyrene fremstilt som stillestående, det er lite brøling og løping i Dinosaurusparken.

Les også: Dinosaur tråkket i søla på skotsk øy

(Saken fortsetter under)

Fra trege til raske jegere

Det som slår Liebe Delsett når hun ser skulpturene i Crystal Palace Park, er at de fremstår store, klumpete og trege sammenliknet med hvordan vi forestiller oss dinosaurer og andre fortidsdyr i dag.

– Siden den gang er det blitt avdekket veldig mange flere dinosaurskjeletter og dermed vet vi mer om dem. Både hvordan skjelettene deres har vært, samtidig som det er gjort funn som har skapt diskusjon om hvor raske de var, hvilken kroppstemperatur de hadde og jaktatferd for eksempel.

– I dag ser vi ikke lenger på dinosaurer som så trege og klumpete som man gjorde på midten av 1800-tallet. Flere av dem var raske. Mange mener dessuten at de hadde relativt høy kroppstemperatur slik at de slapp å måtte «lade seg opp» i sola.

(Saken fortsetter under)

Personlig har Liebe Delsett en forkjærlighet for fiskeøgler, en gruppe fortidsdyr som du vil finne flere av i Crystal Palac der de nesten ser ut til å kose seg i sola på stranden slik vi er vant til å se dagens krokodiller.

– Dette var det usikkerhet om lenge; Var de utelukkende vannlevende, eller var de oppe på land av og til? Blant annet har man lurt på om de kom opp på land for å legge egg slik havskilpaddene gjør i dag. Nå tror man at de levde utelukkende i havet, at de aldri var oppe på land. Selv tenker jeg det er logisk når man ser på hvordan bena deres var utformet.

Les også: Studie av øglesex: – Staute horn tiltrakk triceratops

Piggen som flyttet seg rundt

Blant skulpturene som virkelig er gått ut på dato, er et par bedagelig anlagte kjemper som forestiller Iguanodon. Dyrene i Dinosaurusparken har blant annet fire store og klumpete bein, mens dagens fremstillinger viser slanke, grasiøse planteetere som gjerne gikk på to.

– Det hører til sjeldenhetene at man finner store virveldyrskjeletter fra landlevende dyr i hel tilstand. De ligger gjerne spredt rundt og det er ikke alltid man vet om man har å gjøre med ett dyr eller flere.

Når det gjelder Iguanodon var det lenge stor forvirring omkring flere deler av skjelettet.

– Blant annet hadde den en pigg som vi i dag vet ble benyttet som en slags tommel, men som tidligere har vært flyttet rundt om på kroppen, opplyser den ferske professoren.

Fremtiden kan skjule snabler

I dag står fortidsdyrene i Crystal Palace Park som et symbol på hvilke enorme sprang vitenskapen har gjort når det kommer til hva vi vet om dyr som har vært utdødde i flere millioner år. Men om vi spoler hundre år frem i tid, vil morgendagens forskere trekke på smilebåndet når de ser tilbake på dinosaurfigurene som ble produsert i 2018.

– Det vi kan være helt siker på, er at fremstillingen av dinosaurer kommer til å være annerledes om hundre år fordi forskning er en prosess og vårt syn på fortiden forandrer seg hele tiden, sier paleontolog Lene Liebe Delsett til ABC Nyheter.

– Det skyldes både fordi vi om hundre år vil ha funnet flere fossiler, men vi vil også helt sikkert vite mer om oppbevaring av andre ting enn skjelett, som hud, fjær og muskler.

Flere fossillokaliteter vil med tiden gi andre typer oppbevaring. Samtidig vil det komme teknologiske nyvinninger, som for eksempel innen scannemetoder og mikroskopteknologi, som gjør at vi kan se konturer som var usynlige før.

Dette vil ifølge Liebe Delsett endre hvordan vi ser på dinosaurer i fremtiden.

– Hvis du ser for deg hodeskallen til en elefant, så er det ingen ting på den som tilsier at den har snabel og kjøttfulle ører, noe som vi jo tenker på som det viktigste kjennemerket ved en elefant. Plutselig en dag kan vi finne et fossil som har den typen bløte strukturer. Da kan det komme slike ting for en dag, også når det gjelder dinosaurer.

Fra forfall til total fredning

Ettersom årene gikk, forfalt både parken og modellene stadig mer. Brannen som i 1936 fullstendig ødela Krystallpalasset satte ekstra fart på prosessen, og etter hvert ble flere skulpturer nærmest skjult bak overgrodd løvverk.

En fullstendig renovering ble igangsatt i 1952, og siden 1973 har fortidsskapningene vært fredet. I 2002 ble de gjenstand for omfattende restaurering, og fem år senere ble de oppgradert til verneklasse 1.

(Saken fortsetter under)

Lene Liebe Delsett er selv glad i dinosaurparker og mener all formidling av kunnskap om fortidsdyr er med på å gjøre oss nyskjerrige og tenne et ønske om å lære mer.

– I fjor sommer besøkte jeg en kjempestor dinosaur-park, Dinosaurier-Park Altmühltal sør i Tyskland. Der kan du gå gjennom et enormt område som er fylt opp med livaktige modeller. Jeg syntes det var veldig kult, samtidig som det å besøke en slik park gir deg et helt annet inntrykk av hvordan dyrene kan ha vært.

– Selv om de kanskje en vakker dag skulle vise seg å være feil fremstilt.

Kilder: Wikipedia , TheHistoryPress , Crystal Palace Park

Les også: Hevder panserdinosaur benyttet kamuflasjefarger mot glupske fiender