Helsinki: Østersjøens datter har mange overraskelser på lur

HELSINKI, FINLAND (ABC Nyheter): Helt i strandkanten i bydelen Hernesaari reiser Löyli seg som et monument over det typisk finske. Utenpå minner trebygningen om en stor varde klar for påtenning. Innenfor er den karakteristiske konstruksjonen av arkitektene Ville Hara og Anu Puustinen utformet som en moderne, pulserende klubb du finner nær sagt hvor som helst.

Med unntak av en liten, men vesentlig detalj: I forlengelsen av klubbområdet løper gjestene omtrent nesten nakne mellom sjøen og terrassen.

– Det der er mer populært enn maten. Og den er god, hevder Asko. Stedets vaktmester sørger for at det er fyr i badstuene og at det populære utestedet ellers er i topp stand. Temperaturen i havet kan han imidlertid gjøre lite med. Det spiller liten rolle, unge og gamle står i kø for å komme seg uti denne kalde sensommerdagen.

Finnene – også midt i den moderne hovedstaden – er fortsatt noe helt for seg selv.

Halvnakne kropper

Det er omtrent like mange saunaer i Finland som det er mennesker der, og det er like naturlig å by på en tur i badstua før maten som en aperitiff.

Og gjør man det hjemme, hvorfor ikke tilby det samme i byen. Det var trolig tankegangen til menneskene bak et av Helsinkis mest populære møtesteder. På kort tid har Löyli blitt et samlingspunkt i den finske hovedstaden, både for besøkende og innfødte.

Löyly har blitt et hett møtested for mange finner. Foto: Ilkka Jukarainen /Flickr / Creative commons

Det var imidlertid en god del frem og tilbake før Löyli så dagens lys. Da et av Helsinkis mest tradisjonsrike industriområder skulle omreguleres til boligformål var det naturlig å legge til rette for et større saunaanlegg for allmenheten. Flere løsninger for den attraktive strandlinjen vel en kilometer sør for sentralstasjonen ble vurdert, inntil en av landets mest populære skuespillere – Jasper Pääkönen, internasjonalt kjent fra tv-serien Vikings – sammen med parlamentsmedlemmet Antero Vartia kom på banen med idéen som man til slutt fikk gjennomslag for.

– Da det sto ferdig 15. mai i fjor var jeg plutselig uten jobb, forklarer Asko, som opprinnelig var snekker under oppføringen av Löyli.

Asko ville være med videre og ble tilbudt jobben som saunaanleggets altmuligmann. Det er en jobb han tydeligvis stortrives i. Det skyldes ikke alle de halvnakne damekroppene som løper rundt ham når han han går runden for å putte mer ved i badstuovnene, forsikrer han meg.

– Jeg har jo kjæreste, sier han – uten at vi er helt overbevist.

Saken fortsetter under

KATEDRALEN: Helsinkis imponerende katedral på Senatstorget er byens episenter.

På svenske hender

Finland var lenge utenfor det gode selskap. Det sørget særlig forholdet til Sovjetunionen for. Våre nordiske naboer havnet nemlig på tapernes side etter Andre verdenskrig, etter at de med tyskernes hjelp gjenerobret landområdene – pluss litt til – de mistet under krigen mot sovjeterne vinteren 1939.

I årene etter Andre verdenskrig var Finland pålagt en politisk balansegang det står betydelig respekt av. I flere tiår var de underlagt en tilværelse i relativ isolasjon under sovjeternes skarpe overoppsyn, men klarte samtidig å utvikle et velutviklet, moderne samfunn mellom øst og vest som tok opp i seg det beste av to verdener.

Det har med årene også blitt en viktig del av attraksjonen.

Finland ble ikke selvstendig nasjon før i 1917. De benyttet sjansen til å løsrive seg fra Russland da naboen i øst var opptatt med en blodig og bitter borgerkrig. Frem til da var landet russisk storhertugdømme, etter å ha vært på svenske hender siden 1154.

Kort tid etter selvstendighets-erklæringen havnet finnene selv i en blodig konflikt mellom den borgerlige siden (de hvite) og sosialistene (de røde), som skulle komme til å prege den nye nasjonen i årtider fremover.

Helt frem til vår tid, egentlig, noe man fort merker om man pirker litt dypere i den joviale overflaten.

Finland lager badstu i pariserhjul

LES SAKEN

Hjemmelagde varer

Et av de mest fascinerende etterlatenskapene etter Finlands periode som russisk storhertugdømme er den prangende empire-arkitekturen på Senatstorget i hjertet midt i byen.

Det er lett å se at St. Petersburg var forbildet da den tyske arkitekten Carl Ludvig Engel utformet kvartalet med den monumentale katedralen i midten. På den tiden – på begynnelsen av 1800-tallet – hadde Finland vært en del av Sverige i nesten 700 år. I 1808 inntok Russland landet, og raskt ble det presserende for både finnene og russerne å distansere seg fra den sterke svenske innflytelsen som til da hadde preget landet.

I 1812 bestemte tsaren seg derfor for å gjøre byen til Finlands hovedstad, mest fordi den lå så nær St. Petersburg, men også for å vanne ut Sveriges tilstedeværelsen i den hovedsakelig svenskspråklige hovedstaden.

DESIGNDISTRIKTET: Viivi driver Arela i Uudenmaankatu sammen med sin mor Maija og søsteren Anni. Butikken spesialiserer seg høykvalitets cashmere- og bomulls-produkter.

Noen år senere – etter en katastrofal bybrann som oppsto under den russiske invasjonen – startet Engel med oppbyggingen av byens nye sentrum, som bidro til å styrke Helsinkis stilling sammenlignet med landets tidligere hovedstad Åbo på vestkysten.

Siden har ikke Helsinki sett seg tilbake.

– Vi er ikke redde for å skille oss ut og skape vår egen identitet, sier da også Tanja Sippilä.

På sensommeren i fjor startet hun en såkalt «flagship store» for finsk design i hjertet av Helsinki, som hovedsakelig selger ”hjemmelagde” finske varer. Ikke akkurat husflid-artikler, men kule kreasjoner som i tillegg til sin til tider vågale stil også skal gjenspeile en miljøbevissthet der kundene skal kunne spore råvarene ned til naglene i designerskoene.

De bør i tillegg helst være finsk.

Les også: Angry Birds-topp vil bygge tunnel mellom Finland og Estland

Knapper av tre

Butikken TRE i Mikonkatu representerer mer enn 300 finske designere og selger alt fra stearinlys til svære sofaer. Med skyhøy leie midt i byens handledistrikt er det en betydelig risiko forbundet med foretaket, men så er heller ikke finnene skvetne av seg. Landets svært dramatiske fortid får ta noe av skylden for det – lite er verre enn helvetet under vinterkrigen, liksom.

– Det har nok sneket seg inn et risiko-gen i den finske folkesjela, forklarer da også Tanja, rask med å understreke at finnene etter Andre verdenskrig var nødt til å klare seg selv og bygge en identitet utfra sine gitte forutsetninger preget av isolasjon.

Det har gitt menneskene der en enestående stå på- og innovasjonsvilje, med mobilselskapet Nokia som det foreløpige toppunktet.

De tre grunnleggerne av TRE unnslår seg ikke det faktum at noen har gått i bresjen før dem. Den mest iøynefallende identitetsmarkøren for finsk design er utvilsomt Marimekko. Deres fargerike mønstre er verdenskjent, og Tanja mener den internasjonalt anerkjente merkevaren har gjort veldig mye for finsk design ute i verden.

– De stolte på seg selv, sier Tanja med et snev av ærefrykt i stemmen.

På Norra Esplanaden – en av Helsinkis mest fasjonable gater bare et steinkast fra Tanja – holder Kaja Aarikka hus. Hun er andre generasjon Aarikka i de eksklusive lokalene som i hovedsak selger produkter i tre. Fra knapper til større pyntegjenstander. Storselgeren er en sau, som besøkende helt fra Japan kommer for å kjøpe.

– Det begynte med at mor trengte knapper til en kjole, forteller Kaja om det noe usannsynlige eventyret som henter råvarene fra de dype finske skogene.

Nærmere det urfinske kommer man knapt.

Saken fortsetter under

Helsinki er en vakker by. Foto: NTB scanpix

Utflukt til slaktehuset

Alle disse finske særegenhetene har turistkontoret i samarbeid med driverne knyttet sammen i nettverket Design District (se undersak). Noe lignende har man gjort med byens cuisine, der kreativiteten ikke ligger nevneverdig tilbake for hva du opplever ellers i Norden.

– De unge kokkene våre har ikke vært upåvirket av New Nordic Cuisine-bølgen, men ikke uten en finsk «twist», sier «matstrateg» Milla Visuri.

Hun har tatt oss med til Teurastamon – Helsinkis «meat packing district” – en kort sykkeltur fra Senatstoget. Her ser man lite til damaskduker og sølvbestikk. Derimot er man nøye på råvarene, om det er Kellohalli, Ho’s Food, B-Smokery eller den herlige slakterbutikken Roslund – som sannsynligvis serverer byens beste burgere.

I hvert fall er ikke innehaveren i tvil.

– Dette er noe annet enn de derre amerikanske greiene, sier joviale Kimmi Roslund og sender like etter et dusin små burgere (sliders på fagspråket) rundt i det stinne lokalet for å avfeie all tvil.

Kimmi er fjerde generasjon Roslund og er – ifølge ham tradisjonen tro – godt igang med å forberede for den femte.

Teurastamon (slaktehuset) egner seg ypperlig for en utflukt, om det er for å handle de beste råvarene hos Kimmi eller bare henge på noen av de hyggelige spisestedene, kafeene eller cocktailbarene. Litt New York, men samtidig umiskjennelig Finland, som det meste i Helsinki.

Akkurat det er noe jeg alltid vil tilbake til.

Les også: Tivoli i København fyller 175 år

Følg ABC Nyheter Reise på Facebook