På riktig sie ta Mjøsa

SKØYER: Latteren sitter løst når Viggo Sandvik utveksler morsomheter med guide Kristine Onsrud på Gjøvik Gård.
SKØYER: Latteren sitter løst når Viggo Sandvik utveksler morsomheter med guide Kristine Onsrud på Gjøvik Gård.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke alle har et syskenbån på Gjøvik – det bare virker slik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GJØVIK, NORGE (ABC Nyheter): Rundt kafebordet på shoppingsenteret CC Gjøvik sitter latteren løst. Blant gamle kamerater er «pensjonisten» Viggo Sandvik i sitt ess. Det karakteristiske, bølgete røde håret har måttet vike for en kledelig gråstenk. Ellers er det meste ved det gamle.

Den tidligere vokalisten i det skranglete rockabilly-orkesteret Vazelina Bilopphøggers er – enten han vil eller ikke – midtpunktet for kameratgjengen, som hver uke samles rundt kafébordet for å utveksle gamle «krigshistorier».

– Pussig at det var’n Viggo som slo igjennom, gitt, mannen kan jo ikke synge, humrer kompisen Trond Amlie fra duoen Trøste og Bære.

– Tror jeg hadde blitt en enda verre sjømann, som var den andre muligheten, parerer Viggo.

For ham var valget enkelt. Han kunne ikke gi slipp på Gjøvik.

Les også: Dette fylket er nordmenns feriefavoritt

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Unike sko

For byer og tettsteder i denne delen av Norge er landets største innsjø fellesnevneren, og det viktigste geografiske holdepunktet. Fra innhavets bredd på vestsiden breier Gjøvik seg gradvis oppover i høyden, og for Viggo og mange andre er utsikten mot Mjøsa kompassnåla i livet.

– Det gir en egen ro å skue ut over vannet fra terrassen, sier han.

Viggo bor sør i byen, mot Østre Toten og fra huset øverst oppe i skråningen har han vid utsikt over store deler av Mjøsa og hele Gjøvik.

– Derfra ser jeg ut over ti prestegjeld – og en hel haug med annen gjeld, humrer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi er på vei opp gågata midt i Gjøvik sentrum. Her er det sommerstille, men i de fleste av butikkene går livet sin vante gang også når Norge går i feriemodus. Storgata er et lite speil på byens virketrang. Her ligger Gjøviks egen sjokoladefabrikk, og Skostua. I sistnevnte har innehaversken Anne Sveen av alle ting utviklet sitt eget skomerke – Skostua Design – som høster gjetord langt ut over bygrensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne dagen møter vi Aud, som er overlatt butikken av daglig leder – datteren Anne. Men mor har fortsatt en finger eller to med i laget når sko skal designes og selges.

– Målet er at du skal finne noe helt unikt hos oss, som du er villig til å kjøre langt for å få, sier Aud med overbevisning.

Selv om hun nå offisielt er i pensjonistenes rekker er det ikke noe gammelmodig over den staselige damen. Snarere tvert imot, noe nettopp de fargerike skoene rundt henne og ditto bekledning bidrar til.

– God lokalkunnskap er viktig, at vi vet hva kundene våre ønsker. Samtidig må vi ha øret til bakken ut over Gjøviks grenser, sier en mor tydelig stolt over hva datteren har skapt – et lite under av en skobutikk i et sommerstille Gjøvik.

Les også: Hit vil vi på norgesferie

Staselige omgivelser

Gjøvik startet som en gård i Vardal prestegjeld i senmiddelalderen, men det var ikke før industrialiseringen – takket være Hunnselva som fosser gjennom byen – at utviklingen virkelig skjøt fart. Mest kjent er fiskekrok-produsenten O. Mustad & Søn, som med årene ble verdens største i sitt slag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen kilometer lengre ned, ved munningen av Hunnselva, gikk forvalteren ved Biri Glassverk, Caspar Kauffeldt, sine egne veier og etablerte Gjøvik Glassverk. Det er mer enn 200 år siden han etablerte fabrikken som en sentral arbeidsgiver i kommunen, og på Drengestua kafé, som Viggo ofte stikker innom, får vi vite mer både om denne historien og bygningene som fortsatt står igjen etter den driftige Kauffeldt.

Mon om Viggos smule interesse denne dagen har sammenheng med guiden som viser oss rundt, for den evige flørteren Viggo setter seg ned og tar seg en matbit. Her skal han bli en stund.

At Kristine Onsrud er et orakel av kunnskap om Gjøvik Gård er bare ett av attributtene ved dette noe tilfeldige møtet. For vi lar oss villig fascinere, både av hennes inngående og friske fremstillingsevne, og av historiene om glassverkeieren Kauffeldt. Det går nemlig fortsatt gjetord om de spinnville festlighetene som utspant seg på gården, noe den godeste Kristine ikke unnlater å nevne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gode og gjerne litt overdrevne anekdoter er noe også den historisk interesserte ex-Vazelina-vokalisten elsker, og som trolig fórer ham med materiale som helt sikkert kan brukes senere. Kanskje rundt kafébordet på CC, eller i en låt?

– En oase i byen som du skjønner, og ikke bare for oss historiefriker, sier Viggo og blunker megetsigende.

Les også: Sveriges nest vakreste togreise ligger i Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

På Gjøviks tak

Skyene som drev over hodene våre for litt siden er borte. Solen skinner fra en stålblå himmel, og da er det bare en ting som gjelder:

PÅ SKIBLADNER: Ekteparet Sonja Rotstigen og Dag Jørgensen flyttet tilbake til Gjøvik etter flere år i Oslo. – Her er tempoet noe roligere, samtidig føler vi ikke at vi går glipp av noe, sier turtelduene på vei fra Kapp til Gjøvik.
PÅ SKIBLADNER: Ekteparet Sonja Rotstigen og Dag Jørgensen flyttet tilbake til Gjøvik etter flere år i Oslo. – Her er tempoet noe roligere, samtidig føler vi ikke at vi går glipp av noe, sier turtelduene på vei fra Kapp til Gjøvik.

– Noe kaldt i glasset på Pi, deklamerer den lett tilårskomne scenekunstneren og drar meg videre nærmere Mjøsa.

Hotel Strand Gjøvik har i alle år vært en institusjon i byen, som alle enslige hoteller med en viss sjarm får på mindre steder.

De senere årene er hotellet og kvartalet rundt rustet opp for flere titalls millioner, men det er ikke det innbyggerne i Gjøvik applauderer mest. Takterrassen som hotellets unge direktør Ådne Skurdal – som i vår mottok den attraktive prisen «NHO Reiselivs Unge Ledertalent» – fikk gjennomslag for er på relativt kort tid blitt Gjøviks viktigste treffsted på sommerstid. Café Pi – som er terrassens offisielle navn – har fra hotellets øverste etasje utsikt over Mjøsa og har i tillegg etablert et kjøkken det snakkes varmt om langt bortenfor bygrensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han knuste alle spådommer, i et av Norges mest snøsikre områder, som NHO-juryen blant annet uttalte om den unge lederen, som Viggo denne dagen påtreffer for første gang.

– Det skyldes nok det enkle faktum at jeg aldri har vært her, men det må det jo bli en endring på, humrer Viggo.

Kanskje tar han med seg hele vennegjengen hit. For når solen skinner på Gjøvik som i dag – når Skibladner langt der ute seiler forbi og «Den hvite byen» viser seg fra sin alle beste side –er det like før kunstneråren hos «pensjonisten» sprekker i en panegyrisk gla’sang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det får holde med en øl denne gang, konkluderer imidlertid trubaduren og finner seg et hjørne der han såvidt kan skue opp mot huset sitt i åsen.

Hit, men ikke lengre.

Etterord

Ifølge innbyggerne rundt Norges største innsjø har det vært diskutert hvilken side av den som er den beste. Ifølge en kåring i Dagbladet i 2011, blant annet basert på analyser av hvor gode kommunene på hver side er på områder som skole, kommunehelse, økonomisk styring osv., gikk vestsida seirende ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var etter at vestsidas mest kjente musikergjeng lagde denne låten om fenomenet.

Feil sie ta Mjøsa

(Vazelina Bilopphøggers)

Je sitt mæ klompen i hæsjen

Je har kjint'n der før,

Nå vil je hemmat tel Toten

Ætter ti år som Brummunddøl

Je sitt her åleine

Tom for elskovsrus

Feil sie ta Mjøsa, i buss.

Je var gift mæ ei jinte

Mæ gard på fæm hundre mål

Vi hadde kønn og pottet

Men det kom uår og potetål

Nå reiser je hemmat

Gar'n gikk konkurs

Feil sie ta Mjøsa, i buss.

Vi fækk behølde ei kvige

Ætter auksjon i fjor

Men kua sturte på båsen

Hu hadde eti bederve for

Den var hente som nødslakt

Ta'n Aksel Dønum frå Dal

Men kar'n tok og mæ seg dama

Slakter'n var slik en staslig kar

Nå sitt je åleine

Sug på vassen snus

Feil sie ta Møsa, i buss.

Turistinformasjon

www.gjovik.com

Overnatting

Quality Hotel Strand Gjøvik er drevet av den unge prisvinneren Ådne Skurdal har mer å by på enn den nevnte takterrassen (se hovedartikkel). Ypperlig frokost og romslige suiter med utsikt over Mjøsa trekker også opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

www.nordicchoicehotels.no

5 opplevelser ved Mjøsa

SJOKOLADEMANNEN: Sammen med Marianne Lillevik driver Jan Rognstad fortsatt populære Gjøvik Sjokoladefabrikk med stor iver.
SJOKOLADEMANNEN: Sammen med Marianne Lillevik driver Jan Rognstad fortsatt populære Gjøvik Sjokoladefabrikk med stor iver.

Søtmonsen i Storgata

Gjøvik Sjokoladefabrikk har i løpet de sine 22 år blitt en institusjon i hele regionen. Det var den tidligere trykkeren Jan Rognstad, med kurs fra utlandet i baklomma, som dro igang produksjonen, først i Storgata 17, deretter Øvre Torvgate og nå i Storgata 16. Kouverture-sjokoladen som Jan og hans medarbeidere lager i lokalene inneholder mer kakaosmør enn «vanlig» sjokolade, som ifølge kjennere er helt unik.

www.gjoviksjokoladefabrikk.no

Den hvite svanen

Finnes det et buemerke for Mjøsa må det bli «Den hvite svanen» – Skibladner. Sommeren 2016 var den femti meter lange skovhjulsdamperen 160 år, men tiden som «postombærer» var for lengst forbi, selv om båten fortsatt har postkontor ombord med eget stempel.

Skal du kose deg med den ettertraktede dampede laksen med agurksalat, kokte poteter og sandefjordsmør i restaurant Første Plads Madsalon – husk å booke bord. Denne herligheten er nemlig veldig populær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

www.skibladner.no

Totninger på scenen

Sommershowet Urbane Totninger på Kapp like sør for Gjøvik høres kanskje veldig lokalt ut, men dette er hylende morsom underholdning for alle. Her tukter kjente komiske størrelser som Olav Nilsen og Paul Håvard Østby både lokale helter og snobbete urbanister i hovedstaden – i en vel koreografert revy med en timing og treffsikkerhet du kun finner på de store scener. Som regel i – nettopp – Oslo. På plakaten til midten av juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

www.urbanetotninger.no

Avstikker til Lillehammer

I nordenden av Mjøsa ligger Lillehammer, og det er mange grunner til å besøke OL-byen. Den kanskje viktigste er friluftsmuseet Maihaugen. Her finner du byggeskikker fra middelalderen frem til i dag, med hovedfokus på Gudbrandsdalen mellom 1700 og 1850, samt Dronning Sonjas funkis barndomshjem fra 1935, presentert over et nydelig landområde i utkanten av byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På sommeren legger i tillegg statister liv til de mange bygninger, kledd i datidens klesdrakter som gir opplevelsen et ekstra løft.

www.maihaugen.no

Utendørsbadet i byen

For de aller fleste som vokser opp i Gjøvik er Fastland Friluftsbad sommerens store høydepunkt. Her kan man bade, spille volleyball og ikke minst flørte i trygge omgivelser midt i byen. En oase for både store og små, med stupetårn, piknik-bord og kioskutsalg, for å nevne noe.

www.gjovik.com