Meny

Livet i en kapsel

Det er god arealutnyttelse på sovesalen. Foto: Morten Risberg
Det er god arealutnyttelse på sovesalen. Foto: Morten Risberg
Du har kanskje hørt om japanske kapselhotell – de avlange, stablede rommene som kun har plass til en seng og deg selv. Hvordan er egentlig livet i en slik kapsel? Her får du svaret.

TOKYO, JAPAN (ABC Nyheter): Det er en travel ettermiddag i Shinjuku, Tokyo. Fortauene i det populære forretnings- og underholdningsområdet er stappet med utenlandske turister og japanske forretningsmenn. Med mobilnavigasjon i hånden og sekken på ryggen, sniker jeg meg gjennom folkemengdene på vei mot kveldens overnattingssted.

Sesongen for kirsebærblomster er i gang, og de fleste hotellene i Tokyo er enten fullbooket eller doblet i pris. Heldigvis har Japan et alternativ til både hotell og hostell – nemlig kapselhotell, og i et slikt kan man få en seng og frokost for en brøkdel av prisen på et vanlig hotell. 

Om kapselhotell:

  • Kapselhotell finnes i de fleste, større Japanske byene, og kommer i flere prisklasser.
  • Pris: Et standard kapselhotell koster deg mellom 200 og 300 kroner natten, inkludert frokost. 
  • En av de største kjedene heter First Cabin, og finnes i storbyene og på flyplasser. Her får man litt mer luksus, og taket på kapselen er så høyt at en kan stå oppreist.

Jeg finner inngangsdøren til hotellet noen steinkast fra togstasjonen. Logoen og skiltene er alle på japansk, men heldigvis kjenner jeg igjen fronten fra bilder på google.

Rett innenfor døren skjønner jeg at dette ikke er et hotell slik jeg kjenner det fra Norge, da det er skiltet at jeg må ta av skoene og bruke tresandalene som står i skoskapet.

Med sko i hendene stiller jeg meg bakerst i køen foran skranken i den lille resepsjonen. De andre gjestene ser stort sett ut til å være dresskledde japanere. Kapselhotell er spesielt populært blant forretningsreisende, siden det er billig og sentralt, og man får det man trenger – en myk seng, dusj og frokost. 

Les også:  På opplevelsetur i Tokyo

Gomenesai! 

Resepsjonisten er smilende og høflig, men starter automatisk å snakke japansk når jeg kommer frem. Jeg spør om hun snakker engelsk. 

– Oh. No! Gomenesai! (Unnskyld) 

Hun starter likevel å trykke raskt på datamaskinen, og spør om navn og ID. Hun låser også inn skoene mine. Etter en liten stund finner hun frem en nøkkel, og jeg blir ønsket velkommen med etternavn. I neste øyeblikk har jeg vansker med å skjule forvirringen i ansiktet, da hun peker på en hylle bak meg som er full av brune tekstiler. 

Undertegnede i Japansk kapsel-mote. Foto: Morten Risberg
Undertegnede i Japansk kapsel-mote. Foto: Morten Risberg

– Pyjama! – sier hun med et smil. Og peker deretter mot et rom nederst i lokalet, skjult av et forheng.

– Locker room! 

Hjernen min forsøker å skjønne hvorfor jeg trenger garderobe på et hotell, men jeg gjør som hun sier og plukker med meg en over- og underdel til de brune pysjamasene. Jeg ser et par japanere vandre ut fra forhengene med pysjamas og tresandaler, og jeg forstår at det er slik man skal være kledd inne på hotellet. 

I garderoben har man et personlig skap hvor man kan låse inn alt av eiendeler og personlige klær. De er ikke av all verdens størrelse, så hvis man reiser med store kofferter må disse oppbevares på et bakrom.

Jeg følger kutymet, og skifter til den komfortable, men litt posete one-size-fits-allpysjamasen. Det føles litt rart å gå kledd slik allerede klokken fem på ettermiddagen. Man får også en tøypose til eiendeler, da man ikke har lommer på antrekket. 

Les også:  Reisetips: Glem sosiale medier når du er i Kina

Rent og pent 

Hotellet består av hele sju etasjer; en for resepsjon, en for lounge/sitteområde, en for dusj/vask, og fire etasjer med sovekapsler. Sovesalene i japanske kapselhotell er alltid kjønnsadskilt, men man har mulighet til å være sosial i sitteområdene hvis man reiser med en av motsatt kjønn.

Førsteinntrykket av hotellet er at det er veldig rent og velholdt – med tanke på at det er et stort antall gjester som alle frekventerer i fellesarealer. Dette blir greit forklart da jeg på veien til sovesalen ser minst to rengjøringsarbeidere som rydder og vasker. Det går da opp for meg at pysjamasen er en lur måte å unngå eventuell lukt fra svette klær, og jeg blir straks mer fornøyd med at dette er klesregelen på stedet.

Sovesalen er som hentet fra en science fiction-roman, og når jeg åpner døren ser jeg innover en lang korridor med kapsler i to etasjer på begge sider av rommet. Jeg valgte en kapsel i toppetasjen, men om man er skeptisk til å klatre i mørket på natten, kan det være lurt å sove i gulvhøyde.

(Saken fortsetter under)

På hotellet er kapslene tett i tett. Foto: Morten Risberg
På hotellet er kapslene tett i tett. Foto: Morten Risberg

Kapselen er omtrent to meter dyp og har bredden av en normalt enkeltseng, med tilsvarende høyde. De har klart å dytte et imponerende innhold på det lille volumet. Her finner man flatskjerm-tv, en personlig tablet-pc, stikkontakt, vannflaske, ørepropper, aircondition, klokkeradio og leselampe.

Av japansk lov er det ikke tillatt å ha lås på rom av denne størrelsen, så skjermingen mot omverdenen er kun fra en liten rullegardin du kan trekke ned for å få mer privatliv.

Jeg legger merke til at det ikke er noe låsbart oppbevaringsrom på det lille rommet, så alt av eiendeler må enten bæres på deg, eller være innelåst i garderoben.

Les også:  Marcio har bodd i sandslott i 22 år

Onsen – japansk mineralbad 

Etter rekognoseringen av soveplassen, bestemmer jeg meg for å ta en dusj før ferden går ut til middag. Basert på opplevelsene mine frem til nå, forventer jeg også at dette er annerledes enn jeg er vant med – og jeg har helt rett.

(Saken fortsetter under)

Det er også mulig å ta turen i et japansk "onsen" - et grunt varmebasseng hvor kroppen kan slappe av etter en travel dag som turist. Foto: Morten Risberg
Det er også mulig å ta turen i et japansk "onsen" - et grunt varmebasseng hvor kroppen kan slappe av etter en travel dag som turist. Foto: Morten Risberg

Dusjområdet er en stor «vaskehall» med dusjhoder i sittehøyde med plastkrakker foran. Noen korte glassvegger mellom dusjene gir et falskt inntrykk av privatliv. Jeg har lest at offentlige bad lenge har vært en del av kulturen i Japan, og dette lever i beste velgående på kapselhotell.

Et skilt ved inngangen forklarer at man skal respektere den japanske måten å dusje, og ikke stå oppreist, men sitte på krakken.

I «vaskehallen» er det også et japansk «onsen» – et grunt varmebasseng hvor man kan sitte og la det varme vannet behandle eventuelle støle muskler fra en dag med reising og turistvandring.

(Saken fortsetter under)

Dusjarealene på kapselhotellet. Foto: Hotellet
Dusjarealene på kapselhotellet. Foto: Hotellet

Etter dusjen har man tilgang på et komisk antall produkter, og hyllene i vaskeområdet er mer velfylt enn mitt eget baderom. Her ligger det stablet tannbørster, q-tips, kam, hårbørste, barbersaker, tanntråd, etterbarberingsvann, fuktighetskrem, og nok hårstylingsprodukter til å gjøre ethvert 80- talls rockeband fornøyd.

Man kan tydeligvis dukke opp på kapselhotellet med kun en sjel og en skjorte.

(Saken fortsetter under)

En liten andel av komplementære toalettsaker. Foto: Morten Risberg
En liten andel av komplementære toalettsaker. Foto: Morten Risberg

Etter et fornøyelig sushimåltid i Shinjukus travle gater med blinkende lys, er det på tide å tilbringe natten i kapselen, og etter å ha skiftet tilbake til pysjamasen, finner jeg meg godt tilrette i min egen lille verden.

Til tross for mengden kapsler på sovesalen, er det nesten helt stille. Men ved eventuell snorking har som sagt alle kapslene komplementære ørepropper. Madrassen er overraskende god, og jeg sovner etterhvert lett inn til de blinkende bildene av forvirrende, japanske talkshows på flatskjerm-tven i fotenden.

Les også:  Flotte fotturer i Japan

(Saken fortsetter under)

Kapselene er rikt utstyrt med komfortabel seng, tv, aircondition og mer. Foto: Morten Risberg
Kapselene er rikt utstyrt med komfortabel seng, tv, aircondition og mer. Foto: Morten Risberg

Onigiri, wienerbrød og manga 

Åtte timer senere våkner jeg frisk og uthvilt. Hotellfrokost er noe av det beste jeg vet når jeg reiser, og jeg er spent på å se hva et kapselhotell kan by på. Dette serveres i lounge-området, og når jeg tusler inn i sitteområdet er det allerede fullt av japanere med trøtte ansikt. Bordene er stort sett lagt opp til at man skal sitte alene, og det er lite prat i lokalet.

På den ene siden av loungen er det 4-5 store bokhyller, som kun er fylt av japanske tegneseriebøker. Jeg legger merke til at de fleste har en slik tegneseriebok liggende på frokostbordet. 

Man har valget mellom japansk eller «vestlig» frokost. Den japanske varianten er flere typer onigiri og miso-suppe. Onigiri er en risball fylt med kjøtt, formet som en trekant og pakket inn i sjøgress.

Den vestlige frokosten er forskjellige søte bakevarer fylt med vaniljekrem og syltetøy, og små innpakkede hamburgere som kan varmes i en mikrobølgeovn. Prikken over i’en er drikke-automaten, som har alle typer kaffe/te, samt omtrent 20 andre kalde drikker. Inkludert fanta med melon/fersken-smak, og diverse drikkevarer med ugjenkjennelige japanske logoer.

(Saken fortsetter under)

Onigiri og hamburger til frokost. Foto: Morten Risberg
Onigiri og hamburger til frokost. Foto: Morten Risberg

– Alltid lurt å spise lokal mat

Jeg setter meg ned med en hamburger, en onigiri, og en kopp te. På bordet ved siden av meg sitter en Australier, som kjapt begynner å prate ved synet av en annen vestlig. 

– Et lite tips; onigirien er bedre enn hamburgeren. Det er alltid lurt å spise den lokale maten, det er det de kan best, sier han. 

Jeg takker for tipset og forklarer at det er mitt første opphold på et kapselhotell. Han hever øyenbrynene i fornøyelse og sier; 

– Det er helt ypperlig, ikke sant? Jeg har reist regelmessig til Japan i 10 år, og jeg bor kun på kapselhotell! Jeg trenger ikke mer enn en seng og internett – og det er jo så billig. Jeg kjenner flere japanere som nesten bor fast på kapselhotell. 

Etter frokost er jeg klar for en ny dag i den japanske hovedstaden, og mens jeg står i resepsjonen for å hente ut skoene mine, legger jeg merke til en nyinnsjekket, vestlig turist som står forvirret ved pysjamashyllen. Som en ekte kapselhotell-veteran gir jeg en kjapp forklaring på hvordan alt fungerer, og jeg får et lettet takk i retur. 

På vei ut døren mot nye eventyr, tenker jeg for meg selv at det ikke tok lang tid før jeg følte meg hjemme i kapsel-livet – og jeg undres hvorfor disse ikke er mer populære utenfor Japan. 

Les også:  Phu Quoc er Sørøst-Asias største hemmelighet

Reise
Populært