Da nye Holmenkollen åpnet i 2010 ble det omtalt som «verdens mest moderne skianlegg». Det kostet 1,8 milliarder kroner, men det er gratis og åpent for publikum å bruke - 365 dager i året. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
I 1892 satte første hopper utfor – siden er Holmenkollbakken endret 18 ganger
12.000 mennesker gikk til fots fra Kristiania for å se hopprenn i Holmenkollen i 1892. I dag strømmer millioner av besøkende til Norges nasjonalanlegg for å oppleve idrett, historie, kultur og friluft. Og Oslos beste utsikt, selvfølgelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
HOLMENKOLLEN, OSLO ( ABC Nyheter): Utenfor T-banevogna ligger Oslo svøpt i sommergrønt. Den fantastiske utsikten på vei opp mot Holmenkollen stasjon byr på en Oslofjord som glitrer i sola, og en høy, lyseblå himmel som strekker seg så langt øyet kan se.
Akkurat denne T-baneturen har millioner av mennesker tatt før med ett mål for øyet: Å besøke skianlegget i Holmenkollen.
126 år med hopphistorie
Det første hopprennet i Holmenkollbakken fant sted den 31. januar 1892 med omtrent 12.000 tilskuere tilstede.
Hopprenn i Holmenkollen, cirka 1900. Før stillas av tre eller betongkonstruksjoner ble tatt i bruk. Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum
Da var det ingen solid og innbydende stålkonstruksjon som førte hopperne over hoppkanten. Holmenkollbakken anno 1892 var et naturhopp, bygget opp og støttet av kvister dekket med snø. Lengste hopp for dagen var på 21,5 meter.
Det var slett ikke sikkert at dette første rennet skulle bli en suksess. I tidligere år var landsrennet i skihopp avholdt på Iversløkken i sentrum, og deretter i Husebybakken rett ved der den amerikanske ambassaden ligger i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det var overraskende at det kom så mange folk som det gjorde, fordi det var så langt å gå. Holmenkollen var helt på landet den gangen, og publikum måtte komme seg dit til fots eller med hest og slede. Rennet var dømt nord og ned i avisene på forhånd, men så ble det en publikumssuksess, sier Birgitte Espeland, leder for Skimuseet i Holmenkollen, til ABC Nyheter.
Les også: Vil turister respektere Mount Taranakis nå som fjellet har fått personstatus?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBlir rørt av å tenke på fredsrennet i 1946
Siden den gang har den ikoniske bakken som skuer utover Norges hovedstad bydd på mange publikumsrekorder. Den største sies å være til OL i 1952. Da kom det mellom 120.000 og 150.000 mennesker for å se på hopprennet i stor bakke.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det var tett i tett av publikumere i Holmenkollen 20. mars 1960. Det var den samme bakken som ble benyttet under OL i Oslo i 1952. Foto: Lei Ørnelund/Oslo Museum
– Det var jo fantastisk mange. Men jeg synes også fredsrennet i 1946 er verdt å nevne i denne sammenhengen. Det var nok vel så stort oppmøte da som i 1952. Og det må ha vært en fantastisk opplevelse for de som var der. Det var naturligvis ekstra sterke følelser involvert da Holmenkollrennet begynte å gå som vanlig igjen etter krigen, sier Espeland.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe norske flaggene var heist til topps, tyskerne var borte mens kongefamilien var på plass, og en gruppe skiløpere bidro med en helt spesiell gest til Kong Haakon VII.
– For min del rører det rennet meg nesten mer enn OL.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kongefamilien ankommer fredsrennet i 1946 med Kong Haakon VII i spissen mens skiløpere danner kongesymbolet - H7 - på tjernet. Foto: Scan Foto/Skimuseet
– Oslos beste utsikt
Holmenkollbakken blir ikke bare besøkt når det arrangeres store renn. Holmenkollbakken blir besøkt hver eneste dag, året rundt. Skimuseet og hopptårnet holder åpent 365 dager i året. Det samme gjør friluftsanlegget.
Skimuseet har rundt 175.000 betalende besøkende i året som kommer for å lære om Norges skihistorie, og ikke minst for å nyte den utrolige utsikten fra toppen av hopptårnet.
Lederen for Skimuseet i Holmenkollen, Birgitte Espeland, blir aldri lei av å ta turen opp til utsiktplattformen på toppen av Holmenkollbakken. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Det er først og fremst dette turistene kommer for. Og jeg forstår dem godt. Det kan ikke være noen tvil om at dette er Oslos beste utsikt, sier Birgitte Espeland mens hun speider mot byen langt der
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
nede.
Hun peker på noen kjente og mindre kjente landemerker, mens hun smiler fra øre til øre.
– Jeg blir virkelig aldri lei av å komme opp hit.
Tårnet ruver 64 meter over bakken og 425 meter over havet. Vind blåser surt gjennom tynne sommerklær her oppe, og flere besøkende hutrer litt. Men ansiktsuttrykkene røper at de fleste er mektig imponert over alt de kan se fra utsiktplattformen som ligger helt på toppen av tårnet, over selve starthuset.
Det magiske med utsiktplattformen er at den gir en 360 graders utsikt over landskapet rundt, og det er ingen høye bygninger i nærheten som skjemmer skuet.
Ser du mot nordvest, ligger skogen og Nordmarka som noe endeløst grønt, og på klare dager kan man skimte Norefjell i det fjerne.
Mot sørøst ligger vakre Vettakollen og mesker seg i sola. Rett sørover ligger Oslofjorden i all sin prakt, og du kan gjøre sport i å lokalisere hovedstadens kirker, skyskrapere, idrettsanlegg og andre landemerker. Rett vest ligger kollene i Bærum og skinner blåaktig på rekke og rad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under bildet.
Bildet yter ikke den faktiske utsikten rettferdighet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Ingen reagerte på at hoppet raste sammen
Siden Holmenkollrennets opprinnelse i 1892 har bakken blitt endret og bygget om hele 18 ganger, senest til ski-VM i Holmenkollen i 2011.
– Ja, man leser om at Holmenkollen-anlegget har blitt bygget om 18 ganger. Men det skjedde noe i bakken her nesten hvert eneste år. Det var små justeringer hele tiden. Som å grave unnarennet dypere, eller endre overrennet, forklarer Birgitte Espeland.
Artikkelen fortsetter under annonsenI jubileumsåret 1914 gikk arrangørene bort fra naturhopp, og det første stillaset i tre ble reist. Det fikk tilnavnet «Babels tårn», og ble stående til 1927 - da det raste sammen dagen etter et renn.
Kronprins Olav hopper i Holmenkollen i 27. februar 1922. Han tok sats fra konstruksjonen som senere raste ned. Foto: Ukjent/Oslo Museum
– Det har vi prøvd å lese litt om, men ingen reagerte så mye på det. Det ble ikke noe rabalder av det i den norske pressen. Ifølge dokumentasjonen ble det ikke regnet som noen katastrofe. Man begynte bare på gjenoppbyggingen, kan en medhjelper i arkivet ved Skimuseet fortelle.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge værrapportene fra det året, hadde det vært en uvanlig vinter. Det hadde vært mye snø, samtidig som det hadde vært mye mildvær. Været kan ha vært en årsak til at trekonstruksjonen kollapset.
– Det var sårbare konstruksjoner. Og treverket råtner jo opp etter hvert, sier Espeland.
Daværende kronprins Olav V hoppet to ganger i denne bakken. I 1922 hoppet han 33 meter og i 1923 hoppet han 38 meter.
Les også: Reis til Sapa - det kan hende du får deg en venn for livet
Du kan ikke hoppe selv, men nesten
Besøkende turister har av sikkerhetsgrunner ikke muligheten til å hoppe på ski i kong Olavs fotspor. Men de har likevel muligheten til å gjennomføre et «Kollensvev».
Det nye Kollensvevet er en zipline som tar deg fra starthuset ved toppen av hopptårnet og ned til bunnen av bakken. Linen er 361 meter lang, og høydeforskjellen mellom topp og bunn er på 107,5 meter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNye ansatte ved Skimuseet innvies gjerne ved å ta Kollensvevet, og da Birgitte Espeland tok over som leder av museet i 2015 ble hun nødt til å sette utfor hoppkanten, selv om hun synes det virket skummelt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men det var veldig fint. Det gikk sakte og rolig nedover, så man fikk virkelig tid til å nyte utsikten.
Artikkelen fortsetter under.
VIDEO: Se hvor vakker Holmenkollen kan være.
Rundt 1 million besøkende i året
På de beste enkeltdagene har Skimuseet mellom 900-1000 besøkende. I tillegg er det rundt 1 million mennesker som bruker Holmenkollen-anlegget hvert år.
– Det er mange turistbusser som kjører opp til Holmenkollen, som har for dårlig tid til å besøke museet og hopptårnet. De kjører opp for å se, bruker toalettene, tar en titt i butikkene her eller kjøper seg en matbit. I tillegg er det mange som bruker anlegget til trening og friluftsliv, sier lederen for Skimuseet.
Artikkelen fortsetter under annonsenEspeland tror ikke det er noen andre hoppanlegg i verden som har den samme posisjonen i samfunnet og kulturarven som Holmenkollen har.
– Oslo kommune var fremoverlente da de bygget dette anlegget til 1,8 milliarder i 2011. Det er et anlegg som er gratis tilgjengelig for alle. Det er helt unik. Her kan du og jeg gå på ski med Bjørgen og de andre stjernene. Det er ikke egne løyper for eliteløperne, sier Espeland entusiastisk.
– Så du kan godt si at det har kostet mye penger opp gjennom årenes løp, men milde måne, så mye vi har fått igjen for det.
Kilder: Skiforeningen, Skimuseet, Oslo bymuseum, arkivet på Skimuseet, Marianne Reusch, Kollensvevet.no.
Lisens på bilder hentet fra Digitalt Museum er CC BY-SA 4.0.
Les flere inspirerende reisereportasjer:
Sveriges nest vakreste togreise ligger i Norge
Baltimore: Liljen i Chesapeake Bay
