Se video: Ifølge forskere fra Brigham Young University opplever trærne i Fishlake National Forest i Utah det man kaller et plante-hjerteinfarkt.
Dette er verdens eldste levende organisme
Ved første øyekast ser det kanskje ut som en vanlig skog. Men denne kolonien av ospetrær i Utah er faktisk verdens eldste organisme. – Nå står den i fare for å dø, advarer ekspert i et intervju med ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Trekolonien Pando i den amerikanske delstaten Utah ble dannet omtrent samtidig som det moderne mennesket vandret fra Afrika til Eurasia. Den var allerede 50.000 år gammel da den siste neandertaleren døde ut. Og da store deler av Skandinavia var dekket av et tre kilometer tykt islag under siste istid, hadde Pando eksistert i hele 63.000 år.
Ifølge flere kilder er verdens eldste organisme 80.000 år gammel, veier 6600 tonn og har klonet seg selv 47.000 ganger.
Nå står imidlertid Pando i fare for å dø av mangel på yngre trær.
Disse trærne er genetisk helt identiske. Foto: Scott Catron / Wikimedia Commons.
Ute av balanse
På grunn av en sterk økning i hjortebestanden i området, blir Pandos nye skudd spist av mulhjort før de rekker å vokse seg store.
– Systemet får ikke fornyet seg. Det har kommet ut av balanse, forteller økolog Paul Rogers til ABC Nyheter.
Rogers er leder av organisasjonen Western Aspen Alliance ved Utah State University, som arbeider for å bevare den unike skogen, og har hovedansvar for å overvåke Pandos endringer og tilvekst.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Spor etter slagskipet Tirpitz finnes i nordnorske trær
Én enkelt organisme
Paul Rogers har jobbet med Pando siden første gang han besøkte den for 14 år siden, og selv om han mener dateringen av skogen er usikker, er han klar på at trekolonien er helt unik.
Forklaringen ligger under bakken. Det som unektelig ser ut som en helt vanlig ospeskog full av trær, er nemlig i realiteten et enormt nettverk av genetisk identiske ospetrær av typen amerikaosp (populus tremuloides) som deler både røtter og DNA.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSagt på en annen måte: Pando er én enkelt organisme, hvor nye trær klones av det opprinnelige treet som en gang vokste fram fra et frø på størrelse med et pepperkorn for 80.000 år siden.
Med sine 430.000 kvadratmeter er Pando ikke bare gammel, den er muligens også verdens største organisme.
– Pando er magisk. Det finnes ikke noe tilsvarende noe sted i verden. Å stå der blant trærne, en enkelt organisme, av en slik alder og størrelse - gjør deg ydmyk.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Gamle trær bærer en rik historie i sine mektige trekroner
Saken fortsetter under bildet
Foto: Lance Oditt, Studio 49.60 North.
Gir menneskene skylden
Som et bilde på Pandos utfordringer sammenligner Rogers skogen med et samfunn på 50.000 personer der alle er over 80 år og det ikke er tilvekst av yngre. Det ville ikke vært et bærekraftig samfunn. Det er det som skjer med Pando-klonene nå.
– Spirene blir spist straks de kommer opp av jorda. Nå er skogbunnen full av døde trær, og det kommer ikke nye spirer som kan erstatte det. Det er naturlig at gamle trær dør, men unaturlig at det ikke kommer nye generasjoner, forteller Rogers til ABC Nyheter.
Rogers gir menneskene den indirekte skylden for situasjonen og mener det er vår plikt å gjøre noe for å redde den unike skogen.
– Mennesket har eliminert rovdyrene, mener Rogers.
Færre ulv har ført til flere hjort. Det har skapt problemer for Pando. Foto: Paul Rogers / Utah State University.
Han peker på at mangelen på ulv og andre rovdyr har ført til at hjortebestanden har eksplodert og endret sin adferd. Siden hjortene ikke lenger trenger å være redde for ulv, streifer de ikke bare raskt forbi Pando, men er mer stasjonære og vågale enn før. Derfor kan de i mye større grad beite i krattene av unge ospetrær.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Verdens mest ensomme tre
Ser på løsninger
Ifølge Rogers har deler av Pando blitt gjerdet inn i et forsøk på å holde dyrene unna, men resultatene så langt har vært blandet.
– De fleste klonene er fortsatt ubeskyttet for hjort og kveg, og det er hovedutfordringen.
Han skisserer tre mål som kan gjennomføres for å bevare den unike skogen.
– På kort sikt må vi få beskyttet så mange kloner som mulig med gjerder, men det er dyrt for 430.000 kvadratmeter. På lengre sikt må vi få ned hjortebestanden, samt sørge for at kveg flyttes unna til et annet område for noen år.
– I tillegg er det et kontinuerlig mål å overvåke arbeidet som gjøres, for å forsikre oss om at det faktisk fungerer. Dersom det ikke fungerer, trenger vi data for å synliggjøre dette og hjelpe oss til å forbedre situasjonen, forklarer Rogers. For å redde Pando, må vi forstå Pando, mener han.
Han beskriver alle de tre målene som essensielle, men legger til at det har vært utfordrende å få på plass finansieringen for å redde skogen.
– Jeg er likevel optimistisk, avslutter Rogers.
