Stiller ut hodet til eksentrisk filosof

I et glassmonter i en korridor ved University College London (UCL) sitter det en død mann. Den døde herremannen er den engelske filosofen Jeremy Bentham (1748 - 1832), og her har han sittet i over 150 år, kledt i sin egen bukse og frakk - med hatten på hodet og spaserstokken mellom bena.

Siden 1832 har Jeremy Bentham sittet i dette glassmonteret i en korridor ved Londons University College. Foto: UCL.

Opprinnelig var det filosofens balsamerte hode som tronet på toppen av den døde kroppen. Men på grunn av en balsameringsprosess som gikk feil (hodet har blitt beskrevet som en «inntørket fiken»), ble det imidlertid raskt erstattet av et vokshode.

Senere var filosofens balsamerte hode plassert på gulvet mellom bena hans. Det ble imidlertid etter hvert fjernet for å oppbevares i en lufttett klokke i temperaturkontrollerte omgivelser. Rykter vil ha det til at hodet ble fjernet fordi det til stadighet ble stjålet av studenter og brukt til fotballspill og pek. Mer troverdige kilder hevder imidlertid at hodet var i så dårlig forfatning at det hadde behov for vedlikehold og en annen form for oppbevaring.

Les også: Makabre minner fra fortidens Wien

Nå skal offentligheten igjen få se originalhodet til Jeremy Bentham i en ny utstilling om død og bevaring ved University College London (UCL), melder universitetet selv i en pressemelding.

Forskerne har også tatt prøver av Benthams DNA for å undersøke teorier om at han kan ha hatt Aspergers eller en annen form for autisme.

– Jeg er helt sikker på at Bentham ville tillatt at hodet hans vises fram på utstilling, sier Subhadra Das, kurator ved UCL Culture, til avisen Telegraph.

Lykke som moralsk kompass

Jeremy Bentham er regnet som en svært betydningsfull filosof. Han regnes som grunnleggeren av utilitarismen, som setter maksimering av lykke som den avgjørende målestokken for riktig handling. Bentham mente også at dette må være målestokken for utforming av politiske og juridiske institusjoner, og konsentrerte sitt arbeid om å finne praktiske metoder til å realisere denne målsettingen, ifølge Store Norske Leksikon.

Jeremy Bentham (1748 - 1832) var en britisk sosialfilosof og jurist. Han regnes som grunnleggeren av utilitarismen, som setter maksimering av lykke som den avgjørende målestokken for riktig handling. Maleri av Henry William Pickersgill.

I tillegg markerte han seg som en sterk motstander av fysisk avstraffelse og dødsstraff, en forkjemper for stemmerett for kvinner og en talsmann for avkriminalisering av homofili, dyrs rettigheter og religionsfri undervisning.

Les også: De ble udødeliggjort gjennom dødsmasker

Eksentrisk

Jeremy Bentham var også regnet for å være svært eksentrisk. Han kalte blant annet spaserstokken sin Dapple, tekannen Dickey og hadde en eldre katt som han ga navnet The Reverend Sir John Langbourne.

At han skulle mumifiseres etter sin død var et uttrykt ønske i testamentet han satte opp 30. mai 1832. Der står det også at han ønsket at mumien hans skulle bæres inn i universitetets møterom når det var komitémøte.

Les også: Blant krympede hoder, nesefløyter og totempæler

Spøk eller motvekt mot overtro?

Enkelte har sett på ønsket om å bli mumifisert som en slags morbid spøk fra den gamle filosofen. Andre mener Bentham med sitt prosjekt ønsket å oppmuntre til en mer pragmatisk holdning til døden og kroppens etterfølgende oppløsning, som en motvekt mot den overtro som han mente religion og tradisjon omgav døden med.

Les også: Fotograferte sine døde

I 2006 mente forskerne Philip Lucas og Anne Sheeran at Benthams eksentriske væremåte kunne være et tegn på Aspergers syndrom.

Jeremy Benthams hode vil være utstilt på University City London fra 2. oktober til 28. februar neste år. Utstillingen er gratis og åpen for alle.