Da Beistet herjet i Gévaudan

En ulveliknende skapnings herjinger mellom 1764 og 1767 skapte skrekk i Gévaudan og lever fremdeles i fransk folkeminne. I 2003 kom TV-filmen «La bête du Gévaudan».
Artikkelen fortsetter under annonsen

Menneskets fantasiverden er fylt av groteske og farlige dyr som skal minne oss på hvor sårbare vi er. Men i den tidligere provinsen Gévaudan i Sør-Frankrike levde det for 300 år siden en høyst virkelig skapning som spredte skrekk og død.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Sentralmassivet i den sørlige delen av Frankrike, ligger det et frodig og fjellrikt område fylt av myter, sagn og legender som gir rom for fargerike historier rundt leirbålet etter en god dagstur til fots.

Men det er særlig én legende som kan gi frysninger på ryggen, beskrevet av den skotske forfatteren Robert Luis Stevenson i boken «Reise med et esel i Cevennne» etter at han selv reiste gjennom området i 1878:

«For dette var landet til det uforglemmelige Beistet, Napoleon Bonaparte blant ulver. For en karriere han hadde! Han levde i et friområde i Gévaudan og Vivarais; han spiste kvinner og barn og «gjeterjenter hyllet for deres skjønnhet»; han jaget bevæpnede menn til hest; han har blitt sett midt på dagen mens han forfulgte en postvogn og siderytter langs kongens hovedvei, og kusk og rytter flyktet foran ham i galopp.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forkjærlighet for menneskekjøtt

Legenden om Beistet i Gévaudan starter i det som på 1700-tallet var et av de fattigste områdene i Frankrike. Gévaudan ligger i dag for det meste innen dagens departement Lozère, mens litt av nordenden strekker seg inn i Haute-Loire rundt 20 mil rett nord for Montpellier.

Hovednæringen var landbruk og sauehold, og det var først og fremst barn og kvinner som gjette dyrene. På denne tiden levde det store mengder ulv i Frankrike, og gjeterne krysset ofte sti med ulver som var sultne på saueflokken. Men så gjorde en ny skapning sin entré, og dette rovdyret hadde forkjærlighet for mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Gévaudan er et fjellrikt og tidvis vanskelig fremkommelig område i fjellområdet Central-Massif i det sørlige Frankrike. Foto: Kévin Veau/Flickr

Beistet viste seg første gang i fjellområdet Vivarais, og det første drapet man har kilder om, inntraff i den lille landsbyen Les Hubacks der 14-åringen Jeanne Boulet ble drept 30. juni 1764. Det hele skulle utvikle seg til en blodig historie hvor menneskeeteren angrep, skadet og drepte folk og fe over en periode på tre år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Jakten på mystiske monstre

Hyene, bjørn ...eller varulv?

Ofrene som ble funnet, bar spor av å ha blitt revet ihjel av et vilt dyr. Men hva slags skapning var det som maltrakterte og spiste mennesker i stadig økende antall? Distriktets bønder var godt vant med ulver, og størsteparten tvilte på at det var en varg som sto bak. Var det en hyene, bjørn eller kanskje blanding av ulv og hund? Noen mente sågar at det kunne dreie seg om en varulv.

Beskrivelsen av beistet varierer. Mange hevdet det kunne hoppe så langt som ti meter.
Beskrivelsen av beistet varierer. Mange hevdet det kunne hoppe så langt som ti meter.

De ulike vitneforklaringene fra ofre og jegere beskrev angriperen som betydelig større enn en ulv, snarere på størrelse med ei ku. Det enorme hodet hadde en lang, spiss, rødlig snute, korte ører og svært store tenner.

Pelsen var nærmest lysegrå, hvit på brystet, ganske korthåret, med en svart stripe langs hele ryggen. Labbene var utstyrt med solide klør, og den lange halen var like tykk som halen på en hest. Dyret var også enormt sterk: En gjeter skal ha fortalt at det kunne stå på bakbena med en velvoksen sau mellom forlabbene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vitner fortalte at dyret beveget seg flatt på magen når det jaktet slik at man nesten fikk inntrykk av at det krøp bortover. Beistet var i tillegg svært rask på foten: På samme dag kunne det vise seg på flere steder som lå langt fra hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Byene som livet snudde ryggen til

Pådro seg solkongens vrede

Ifølge Richard H. Thompsons «Wolf-Hunting in France in the Reign of Louis XV, The Beast of the Gévaudan», drepte Beistet mer enn hundre mennesker og dyr. I tillegg ble flere titalls skadet.

Det angrep først og fremst kvinner og barn i skogen, på engene eller på øde veistrekninger. Ved et par tilfeller gikk det også etter grupper av mennesker, deriblant syv unge gjetere som hadde utstyrt seg med kniver og enkle spyd. Guttene klarte til slutt å jage beistet på flukt og ingen av barna omkom, til tross for enkelte alvorlige skader.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snart figurerte Dyret på en rekke tegninger, i beskrivelser, artikler og brosjyrer. Da avisene fikk nyss om historien, gikk det ikke lang tid før hele kongeriket fikk ta del i det skrekkelige som skjedde.

I en tid da Frankrike og England slåss om herredømmet over Den Nye Verden, hadde ikke kong Louis XV råd til å se sin absolutte makt i hjemlandet bli truet av et villdyr. Til slutt, 1. november 1766, fikk solkongens venn og rådgiver Jean-François Antoine de Beauterne has på en stor ulv på over 1,8 meter og 65 kilo. Dyret ble utpekt som den skyldige av flere ofre og fraktet til Versailles.

Tre måneder senere ble nye sønderrevne lik funnet i Gévaudan.

Les også: Makabre minner fra fortidens Wien

Var det mennesker som sto bak?

19. juni 1767 sto en av regionens lokale innbyggere, Jean Chastel, ansikt til ansikt med Beistet under en jakt. Chastel skjøt to sølvkuler mot ulvevesenet som sto 20 meter unna ham, traff hjertet og drepte det. Etter fellingen av de to dyrene, ble det ikke rapportert om flere mennesker som var blitt angrepet, skadet eller fortært.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Roen senket seg igjen over provinsen, men teoriene om hva som egentlig hadde skjedd levde i beste velgående. Hvordan hadde det klart å unngå jegerne i tre år og hvorfor angrep skapningen mennesker når det fantes enklere bytte?

Det er blitt påstått at en mann skal ha kledd seg ut som ulv for å spre frykt, men også at mennesker skal ha benyttet seg av ulver for å begå sine ugjerninger. Tilhengere av sistnevnte teori begrunner det med at det på denne tiden fremdeles var vanlig å ale opp hunder til å drepe mennesker i krig, og at det kan ha dreid seg om en eller to trenede ulvehybrider. Noen mener det var Jean Chastel selv som sto bak det hele.

Les også: En reise i atombombenes kraterspor

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I filmen «Ulvenes klan» («Le Pacte des Loups») forteller regissør og manusforfatter Christophe Gans sin personlige fortolkning av hva som kunne ha skjedd. Filmen ble vist på norsk kino i 2001 og foreligger på DVD.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hyle med ulvene mot månen

I Haute-Loire, nærmere bestemt Saugues, ligger Musée fantastique de la Bête du Gévaudan som gjennom tre etasjer tar deg gjennom Beistets skrekkfylte historie. Og skulle du først befinne deg i Sausages, kan du jo kaste blikket opp mot fjellsiden og få øye på en stor skulptur av menneskeeteren.

I 1765 klarte den unge bondepiken Marie-Jeanne Valet å skade dyret med et hjemmelaget spyd, og i 1995 ble det reist en skulptur av den modige kvinnen i kamp. Det er ellers reist en skulptur av Beistet i Marvejols, mens dyrets banemann, Jean Chastel, er hedret med et monument i La Bresseyre-Saint-Mary.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortidens uhyggelige hendelser til tross; dagens Gévaudan er blant annet hjem for Park des Loups de Gévaudan – en naturpark som dekker mer enn 20 hektar og rommer rundt 140 ulver hentet fra Polen, Mongolia, Canada, Sibir og Arktis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvert år kommer rundt 80.000 besøkende for å observere ulvene og oppleve ulveflokkens svært strukturerte sosiale samspill. I juli og august arrangerer parken såkalte «Nocturnes du Loup», som er nattlige visitter til parken der besøkende får muligheten til å prøve seg på hyle med ulvene mot nattehimmelen.

(Saken fortsetter under)

Ulven var utryddet i Frankrike i flere tiår, men i dag lever det blant annet 140 ulver i naturparken Loups de Gévaudan. Foto: Nhafra/Flickr
Ulven var utryddet i Frankrike i flere tiår, men i dag lever det blant annet 140 ulver i naturparken Loups de Gévaudan. Foto: Nhafra/Flickr

Men selv om den fjellrike regionen i dag har tatt steget ut av Beistets skygge, hjemsøker fremdeles spørsmålet som vi nok aldri vil få svaret på: Hva var det for slags skapning som holdt Gévaudan mellom sine kjever i tre år? Kanskje løsningen befinner seg der ute et sted i de grønnkledde åsene, mellom ufremkommelige fjell eller inne i de mørke skogene.

Kilder: Dark-Stories.com , National Geographic , AtlasObscura , IMDB.com , Wikipedia , Loupsdugevaudan , Musee-bete-gevaudan

Les også:

Reisemålene der du garantert får se dyr

La Gomera - den glemte kanariøya

Paris: Lenge leve forskjellen