Spøkelsesbyer:Byene som livet snudde ryggen til

Natten 26. april 1986 ble flere av de 48.000 innbyggerne i den sovjetiske storbyen Pripjat vekket av et voldsomt drønn. Mange gikk bort til vinduet og kikket ut, overbevist om at de hadde hørt et tordenskrall.

Men nattehimmelen var klar og det falt ikke så mye som en regndråpe. Innbyggerne gikk tilbake til sengene og la seg til å sove igjen, uvitende om at byens skjebne var blitt forseglet av en katastrofe i det nærliggende kjernekraftverket Tsjernobyl.

(Saken fortsetter under)

En tapt æra

Da myndighetene evakuerte beboerne i dagene om fulgte, lot de dem tro at de snart skulle få vende tilbake igjen. Innbyggerne fikk kun ta med seg en koffert med det mest nødvendige, mens alt det øvrige de hadde av klær, verdier, møbler, leker og bilder ble stående igjen.

Atomulykken har med tiden gjort Pripjat, som ligger ti mil nord for Kiev i Ukraina, til en av verdens mest kjente spøkelsesbyer og samtidig et museum over den senere æra i Sovjettiden. Praktbygg som teatret, idrettshallen, en uåpnet fornøyelsespark, hotell og skoler vitner om det som var en av Sovjets moderne storbyer.

Nå har Moder Natur gradvis forvandlet bybildet til en grønn oase. Fotballbaner er blitt små skogholt, planter har trengt seg gjennom betong, og i gatene kan det observeres bjørn, ulv og rev, villsvin og hjort.

Les også: Japan markerer atombomben i Hiroshima

(Saken fortsetter under)

Selv om Pripjat fremdeles er radioaktiv, arrangeres det guidete turer hit. Hvis du er foto- eller historieinteressert, kan kanskje en reise til byen som for alltid vil ligge i Tsjernobylkatastrofens skygge være turen for deg.

Men det finnes flere spøkelsesbyer å velge mellom som ikke nødvendigvis er radioaktive:

Pyramiden (Svalbard)

Om du bruker båt eller snøscooter kan du ta turen til denne russiske gruvebyen som ligger ved Billefjorden i Dickson Land på Spitsbergen. Pyramiden var en godt utviklet by med blant annet bensinstasjon, drivhus og fjøs, skole, barnehage, hotell og restaurant før den ble avfolket i årsskiftet 1989/1990.

I dag virker det som tiden har stått stille. De fleste byggene står fremdeles slik som de var da de ble forlatt, men i 2013 åpnet det russisk statseide kullselskapet Trust Arktikugol bar- og hotelldrift på stedet. Turistfølger som kommer med eget skip eller M/S «Polargirl», vises rundt i de forlatte bygningene av selskapets lokale vakt.

(Saken fortsetter under)

Bodie (USA)

Den amerikanske prærien kan by på flere spøkelsesbyer der nedleggelser av gruvedrift har tvunget innbyggerne til å flytte og etterlate seg folketomme bosteder. En av disse er Bodie i Bodie Hills øst for Sierra Nevada i California.

Bodie ble grunnlagt i nærheten av en gullgruve i 1859. Da det ble oppdaget store mengder gullførende malm, forvandlet den lille gruvelandsbyen seg til en av Californias største byer med over 2.000 bygninger og 7.000 innbyggere på det meste.

I dag er Bodie preget av forfall, og bare en del av den opprinnelige byen står fremdeles. Tar du turen hit, kan du vandre gjennom gater som en gang i tiden var et travelt område fylt av sydende aktivitet. Byen er fredet, og det er strengt forbudt å ta med seg gjenstander som ligger igjen fra fortiden.

Les også: Civita - den døende fjellandsbyen

(Saken fortsetter under)

Grytviken (Sør-Georgia)

På øya Sør-Georgia i det sørlige Atlanterhavet ligger hvalstasjonen Grytviken, grunnlagt i 1904 av den norske kapteinen Carl Anton Larsen. Denne lille byen var base for industriell hvalfangst i over femti år, før den ble forlatt i 1965 som følgende av synkende hvalbestand.

I dag ligger det fremdeles bevis fra fangstfortiden i strandkanten i form av hvalbein, produksjonsutstyr og rustne hvalskuter. Årlig besøker 4.000 turister den forlatte bebyggelsen, der kirken, Sør-Georgia-museet og gravstedet til polarforskeren Ernest Henry Shackleton er de mest populære severdighetene.

(Saken fortsetter under)

Great Blasket Island (Irland)

Great Blasket Island er den største av Blasketøyene i grevskapet Kerry i Irland. Her var det tidligere et fiskevær og livet på øya er blitt skildret i flere bøker skrevet mellom midten av 1800-tallet og frem til 1920.

I 1953 hadde befolkningen skrumpet ned til 22 personer. Den irske regjeringen kunne ikke lenger garantere sikkerheten til øyboerne og Great Blasket Island ble forlatt. I dag er øya for nasjonalpark å regne og kan by på utallige turterreng, rik flora og fauna, forhistoriske minner og et omfattende fugleliv.

(Saken fortsetter under)

Craco (Italia)

På toppen av en 400 meter høy klippe i provinsen Matera i regionen Basilicata i det sørlige Italia, finner du den gamle landsbyen Craco som ble forlatt av innbyggerne i 1963 som følge av en rekke jordras i området.

Plasseringen skyldtes forsvar mot fiender, samtidig som det unektelig gir imponerende utsikt over elvedalen Cavone. I 2010 ble Craco inkludert på overvåkingslisten til World Monuments Fund, og byen har vært åsted for en rekke filminnspillinger, deriblant James Bond-filmen «Quantum of Solace».

Les også: Velkommen til Englands mest hjemsøkte landsby

(Saken fortsetter under)

Kastro (Hellas)

Craco er ikke alene om å vagle seg på toppen av en høy klippe eller et fjell. På den greske øya Skiathos kan du besøke middelalderbyen Kastro som ble bygget høyt oppe på en klippe som stikker ut i havet helt på nordspissen av øya.

Byen er Skiathos’ gamle hovedstad som fra 1400 til 1830 omfattet mer enn 300 hus og 20 kirker. Stedet ble regnet som uinntakelig for Egeerhavets pirater, men i dag fremstår byen som en ruin etter at innbyggerne flyttet derfra og tok med seg alt de kunne. Tre kirker er senere blitt restaurert.

Les også: Hellas' synkende spøkelsesby

(Saken fortsetter under)

Kayaköy (Tyrkia)

Denne landsbyen, lokalisert åtte kilometer sør for Fethiye sørvest i Tyrkia, ble bygget på restene av den gamle byen Carmylessus i midten av det 18. århundre. I romersk antikken var dette en gresktalende by der innbyggerne for det meste var greskortodokse kristne. Byen ble senere forlatt som følge av befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923.

I dag bevares spøkelsesbyen som et museum med hundrevis av hus i gresk stil i ulik forfatning, samt to gresk-ortodokse kirker. Tyrkiske styresmakter har vernet byen og de siste årene har det vært lagt planer om å restaurere flere av bygningene.

(Saken fortsetter under)

Centralia (USA)

For de som har sett skrekkfilmen «Silent Hill», kunne det kanskje friste med et besøk til byen som har tjent som inspirasjonskilde? Her har det nemlig rast underjordiske branner i over femti år, og skal du oppholde deg i den tidligere gruvebyen over lengre tid så er det anbefalt å bruke gassmaske.

Centralia ligger i den amerikanske delstaten Pennsylvania, kun tre timers kjøretur fra New York. Byen var hjem for rundt 2.000 innbyggere, men underjordiske kullbranner i 1962 sørget for at giftige gasser steg til overflaten. I dag er det kun noen få bygninger og en håndfull mennesker som har holdt stand i omgivelser som er blitt turistattraksjon.

Les også: 12 måneder i 12 amerikanske delstater

(Saken fortsetter under)

Chaitén (Chile)

Innbyggerne i byen Chaitén i den chilenske provinsen Provincia de Palena hadde for lengst lært seg å leve med det faktum at det ti kilometer nordøst for byen lå en vulkan med samme navn. Men da vulkanen plutselig fikk utbrudd for første gang på 9.000 år i mai 2008, ble den tidligere provinshovedstaden fullstendig fraflyttet.

I dagene som fulgte etter utbruddet, ble byen oversvømt etter en gjørmestrøm som fikk Blanco River til å gå over sine bredder med 200 meter på hver side. Chaitén fikk enorme ødeleggelser og provinshovedstaden ble flyttet til Futaleufú. I dag er byens videre skjebne fremdeles usikker.

(Saken fortsetter under)

Oradour-sur-Glane (Frankrike)

Få spøkelsesbyer kan skilte med en forhistorie like mørk og tragisk som franske Oradour-sur-Glane i regionen Nouvelle-Aquitaine, rundt 20 kilometer nordvest for Limoges. Dette var en gang en søvnig og sjarmerende liten landsby som 10. juni 1944 ble åsted for en grusom massakre.

Som represalier for sabotasje utført av Den franske motstandsbevegelsen, omringet tyske Waffen-SS byens uskyldige innbyggere. Kvinnene og barna ble stengt inne i kirken mens mennene ble ført til skur og låver der de ble skutt i bena før byggene ble satt i brann. Så ble det beordret satt fyr på kirken.

190 menn, 247 kvinner og 205 barn ble drept denne junidagen. Kun én kvinne slapp unna med livet i behold, samt rundt tjue landsbyboere som hadde flyktet da tyskerne nærmet seg. Etter krigen var vunnet, bestemte Charles de Gaulle at ruinene av landsbyen ikke skulle gjenreises. Den dag i dag er de bevart som et evig minnesmerke over krigens redsler.

Les også:

En reise i atombombenes kraterspor

Sjekk inn med spøkelser ... hvis du tør

Her kan du dykke ned til krigs- og skipshistorien

Foreviger urbefolkningenes kultur før de forsvinner

Ti land som kan by på mer enn krigshistorie og terror

Kilder: Wikipedia , io9.gizmodo.com , oddee.com , the-line-up.com , Dagbladet , Klikk