Civita - den døende fjellandsbyen

<p>Solnedgangene i Civita er ofte utrolig vakre. Foto: Jesper Storgaard Jensen</p>
Solnedgangene i Civita er ofte utrolig vakre. Foto: Jesper Storgaard Jensen

Den lille fjellandsbyen Civita di Bagnoregio som ligger 120 kilometer utenfor Roma har kun ti innbyggere. Byen har også en fascinerende og mystisk historie.

CIVITA, ITALIA (ABC Nyheter): Ved første øyekast kan den virke som en luftspeiling, en vindblåst og forlatt spøkelsesby, eller til og med en imponerende konstruksjon til en Disney-film. Og ikke minst har den noe absolutt dramatisk ved seg. Og faktisk kunne det ikke vært på noen annen måte tatt i betraktning den lille fjellandsbyens dramatiske og utrolige historie med ingredienser som hyppige jordskjelv, sviktende leirgrunn og broer som kollapser.

Civita di Bagnoregio, i den nordlige delen av Lazio-regionen, er en liten landsby som ligger i ensom majestet på toppen av en høyde, 443 meter over havet. Gjennom historien har leirgrunnen rundt Civita forårsaket hyppige episoder av erosjon. År etter år, centimeter for centimeter, har det geologiske grunnlaget for liv langsomt smuldret bort under innbyggernes føtter. Gjennom tidene har hus, kirker og andre bygninger stupt ut i avgrunnen som omgir byen.

I dag består livlinen til omverdenen av en 300 meter lang gangbro med betongforsterkninger.

Den perfekt forsvarsposisjon

Arkeologiske oppdagelser i området vitner om at Civitas lange og sammensatte prøvelser begynte for omtrent 2500 år siden, da etruskerne grunnla byen. Liggende høyt der oppe på en topp hadde Civita en perfekt forsvarsposisjon. Imidlertid hadde etruskernes iver etter å finne et sted som lett kunne forsvares mot fiendtlige styrker fått dem til kun å se oppover. Om de også hadde snudd blikket nedover mot dalen ville de ha oppdaget at jordsmonnet var ekstremt skjørt.

Fjelltoppen som byen ligger på består av et skjelvende fundament av sand og leire. På toppen av det finner man et 60 meter tykt lag av porøs sten, ”tufa” som i følge forskere ble formet for mellom 125.000 til 700.000 år siden.

Erosjonen av Civitas grunn av sand og leirjord foregår fremdeles, delvis på grunn av underjordiske vannstrømmer, men også fordi regnvann kommer i kontakt med leiren. Så når leiren blir vasket vekk under byen, ”flyter” store deler av de porøse klippene i luften, inntil de til slutt faller av og ramler ned i dalen. Gjennom tidene har mange av Civitas bygninger gått samme veien.

Les også: Toscanakysten: Vill og «uoppdaget»

(Saken fortsetter under bildet)

Civitas cirka 300 meter lange gangbro er den eneste innfartsveien til Civita di Bagnoregio. Foto: Jesper Storgaard Jensen
Civitas cirka 300 meter lange gangbro er den eneste innfartsveien til Civita di Bagnoregio. Foto: Jesper Storgaard Jensen

Fallet begynner

Etruskerne fant raskt ut at byen deres hvilte på et heller vrient geologisk fundament. De fant derfor opp et dreneringssystem konstruert for å fange opp regnvann, i et forsøk på å unngå at regnet kom i kontakt med leiren. Senere, under oppløsningen av Romerriket, ble disse dreneringssystemene glemt. Samtidig foregikk det en utarming av jordbruket nede i dalen. Nesten alle trærne, hvis røtter hadde hatt en stabiliserende effekt på Civitas leirholdige grunn, ble hugget ned.

Det var her Civitas fall begynte. Allerede i de første kommunale statutter fra 1373 ble det gjort forsøk på stanse erosjonen. «Ingen har rett til å grave i hulene i fjellet under Civita. I slikt tilfelle vil den skyldige bli dømt med en bot på 100 penger» sa statutten.

Likevel, i 1450, begynte Civitas kloster Clarisse å synke ned i dypet, og fra 1466 og tre år fremover forsvant også en gruppe hus. I 1524-25 raste en liten kirke, bygget til ære for Saint Bonaventure, og ble knust nede i dalen, og i 1533 begynte den største stien, som ledet opp til Civitas hovedport, å smuldre bort.

Over tid har Civitas vanskelige situasjon slett ikke blitt bedre på grunn av det faktum at flerfoldige jordskjelv også har rammet området. De to verste var i 1695 og 1794. Etter skjelvet i 1695 besluttet Civitas biskop og kommunale myndigheter å flytte til det tryggere nærliggende Bagnoregio, som i mange år bare hadde vært en del av Civitas nabolag.

Les også: Hit vil ambassadørene at du reiser

(Saken fortsetter under bildet)

Det finnes mange små butikker hvor du kan kjøpe olivenolje i Civita. Foto: Jesper Storgaard Jensen
Det finnes mange små butikker hvor du kan kjøpe olivenolje i Civita. Foto: Jesper Storgaard Jensen

Broer som kollapser

I gamle dager hadde Civita ikke mindre enn fem byporter. Den bredeste av de fem knyttet Civita til Bagnoregio-distriktet. Over tid ble fire av de fem ødelagt av erosjon. De rett og slett smuldret bort. Den gjenværende porten – nå betraktet som Civitas navlestreng til verden utenfor, holdt stand til 1901, da et stort jordskred utslettet den og begravde den i dalens sand, leire og vann. Civita var isolert, og det var kun gjennom svært vanskelig tilgjengelige stier at det var mulig å komme til den ensomme byen på høyden.

I 1920 ble det bygget en ny bro av murstein for å gi en fast forbindelse mellom Civita og omverdenen. Dessverre ble den forbindelsen kortvarig, for i 1944, i løpet av krigen, gjorde tyske bomber en brå slutt på dens eksistens. I de neste 20 årene var det bare en enkel trebro som sørget for Civitas forbindelse til området rundt.

Et nytt kapittel i historien om broene kom i 1964 da Civita fikk sin første massive gangvei, konstruert i betong. Men på grunn av jordras måtte broens forankring på fastlandet flyttes lengre innover, og først i 1965 var det mulig å innvie den 300 meter lange forsterkede gangveien, som mirakuløst nok står der den dag i dag.

Les også: «Planet Earth II» gir økt salg av villmarksreiser

(Saken fortsetter under bildet)

Når du går igjennom inngangsporten til Civita er det som å gå inn i en helt annen verden. Foto: Jesper Storgaard Jensen
Når du går igjennom inngangsporten til Civita er det som å gå inn i en helt annen verden. Foto: Jesper Storgaard Jensen

Fellinis fascinasjon

På grunn av sin ekstreme plassering og historie har Civita alltid fascinert poeter og forfattere. I 1951 forsøkte den italienske forfatteren Bonaventura Tecchi, som var født i området, å gjøre folk oppmerksomme på Civitas evige drama. Slående kalte han Civita for ”il paese che muore”, den døende byen.

Også Italias store filmskaper, Federico Fellini var fascinert av Civita. Faktisk i den grad at han i 1954 bestemte seg for å la handlingen i en av sine mest kjente filmer, La Strada, foregå i Civita.

I dag er Civita sannsynligvis den mest kjente av Italias flere tusen spøkelsesbyer – surrealistisk, øde og forblåst. Når du har passert den 300 meter lange gangbroen og gått gjennom Civitas middelalder byport, Porto Santa Maria, vil du øyeblikkelig få en følelse av å ha kommet til en annen verden. Det er ingen biler, ikke noe bråk, ingen gjallende Tv’er, bare forblåst stillhet og en slående utsikt over den viltvoksende dalen, ”Valle dei Calanchi” som utfolder seg i all sin skjønnhet i et nesten måneliknende landskap.

Om du lukker øynene og konsentrerer deg kan du se for deg deg Civita da den var en viktig by i regionen, med anslagsvis 1.500 innbyggere, og det omkringliggende Bagnoregio bare var en del av Civita.

Les også: Vintersol og evig vår på Fuerteventura

Ti innbyggere

I dag er rollene byttet om. Bagnoregio har omtrent 4.000 innbyggere, mens Civita er redusert til kun ti innbyggere. Om sommeren, når utleiesesongen er på topp, stiger befolkningen til 200.

Fra et arkitektonisk synspunkt er Civitas gjenværende perler alle samlet rundt byens sentrale Piazza San Donato. Det er ikke helt stadfestet når piazzaens lille kirke, San Donata kirken, ble bygget, men sannsynligvis var det rundt det 7.-8. århundre. En restaurering av kirkens alter kan med rimelig sikkerhet dateres tilbake til 1159.

Når du går omkring i Civitas stille gater vil du se flere renoverte bygninger og inngangspartier. Foran eiendommene kan det ofte ses bugnende blomsterkrukker, som om det spirende botaniske liv var ment å spille en rolle som motvekt til den døende byen.

Nylig er det blitt innført en avgift for å besøke Civita på 1.50 euro, for å finansiere stabiliseringen av byen.

– Dette er bare et lite initiativ i en større plan som har blitt lagt for å sikre Civitas fremtid. Vi har nylig søkt om å gjøre Civita til en UNESCO by. Vår søknad må først gå gjennom den Italienske kommisjonen, og så håper vi at vår sak går videre til Paris for å bli evaluert på høyeste nivå, sier Luca Profili, viseborgermester i Bagnoregio.

Bare fremtiden vil vise om prosjektet med stabiliseringen vil klare å stoppe tidens herjinger som ifølge geologer spiser av Civitas grunn med en hastighet på 6,5 cm i året, eller om forfatter Bonaventura Tecchis ord fra publikasjonen «Antica terra» vil vise seg å bli sanne: «Den gamle byen fremstår mer som et mirakel eller en legende enn noe virkelig. Omgitt som den er av luft på alle kanter er den fordømt: den har bare noen få år igjen før dens visse død».

Les også: Verdens fineste kjøreturer

Civita kan minne om rene spøkelsesbyen. Foto: Jesper Storgaard Jensen
Civita kan minne om rene spøkelsesbyen. Foto: Jesper Storgaard Jensen

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden