– Ta Orientekspressen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfatter Torbjørn Færøvik brukte et par måneder på å tilbakelegge strekningen London-Samarkand med tog. – Det er en reise som er innen rekkevidde for de fleste nordmenn om man bestemmer seg, sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Orientekspressen

Europas mest berømte internasjonale luksustog, som gikk sin åpningstur mellom Paris og Konstantinopel (dagens Istanbul) 4. oktober 1883. Reisetiden var i mange år 56½ time med avgang fra Paris hver mandag. Selskapet som sto for tjenesten var Compagnie Internationale des Wagons-Lits (det internasjonale sovevognkompaniet), som finnes den dag i dag.

Etter den annen verdenskrig sank standarden, driften ble ulønnsom og Orientekspressen ble innstilt i 1977. I 1982 ble en forkortet Orientekspress-rute åpnet fra London til Venezia, delvis med det opprinnelige luksuriøse vognmateriellet.

Selv om den opprinnelige Orientekspressen var en ganske vanlig internasjonal togforbindelse har navnet blitt synonymt med «intrige og luksusreiser.» Orientekspressen er blant annet kjent fra Agatha Christie's kriminalroman Mord på Orientekspressen.

Kilder: SNL.no , Wikipedia.

I 1883 la den historiske Orientekspressen ut på sin første tur fra Paris til Istanbul, eller Konstantinopel som byen het til 1930.

– Jeg har brukt den gamle togruten som historisk bakteppe for en moderne reise, sier Torbjørn Færøvik til ABC Nyheter.

Han er aktuell med boka «Orientekspressen», en reiseskildring fra denne togreisen. Færøvik (68) er sakprosaforfatter, historiker og journalist. Han har utgitt flere kritikerroste reiseskildringer og ungdomsbøker, og har vunnet Brageprisen tre ganger for bøker om India og Kina.

Den nye Silkeveien

Verden krymper og det er i dag lettere å reise lenger. Færøvik startet sin 7500 km lange reise i London, som i våre dager har togforbindelse til Paris, det opprinnelige utgangspunktet for Orientekspressen.

– Jeg har også forlenget turen i den andre enden. I dag er det fullt mulig å ta toget til Samarkand fra Europa, med unntak av en strekning hvor man må ta ferge over Kaspihavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarkand er den nest største byen i dagens Usbekistan. På 1400-tallet var byen et internasjonalt handelssentrum, med rundt 1 million innbyggere. Den gangen var Silkeveien fremdeles en viktig handelsåre mellom Kina og Europa. Senere kom denne ruten i en bakevje etter at man oppdaget sjøveien til Asia, og mange av byene langs ruten forfalt.

Fra et kjøretøymuseum i München, der man kan se gamle tog, biler og busser. Foto: Torbjørn Færøvik.
Fra et kjøretøymuseum i München, der man kan se gamle tog, biler og busser. Foto: Torbjørn Færøvik.

I dag er det nesten som den klassiske Silkeveien vekkes til live igjen, blant annet støttet av Kina, mener Færøvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kina er i forhandlinger med alle de sentralasiatiske landene, med tanke på å bygge både motorveier og raskere og rettere togspor gjennom regionen. I dag tar det 6-8 uker å frakte varer med båt fra Kina til Europa, sier forfatteren.

Med lynraske tog og moderne veier kan dette i fremtiden være unnagjort på en ti dagers tid over de sentralasiatiske steppene, tror Færøvik.
– Kina ser denne muligheten, og det kan gi nytt liv i mange av disse landene som også har olje og gass. Det gjelder blant annet Turkmenistan, Aserbajdsjan og Usbekistan. Men de mangler fortsatt gode ferdselsårer til Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under kartet.

Kartet viser Færøviks rute og stoppesteder. Illustrasjon: Cappelen Damm.
Kartet viser Færøviks rute og stoppesteder. Illustrasjon: Cappelen Damm.

– Nyte reisen gradvis

Hagia Sofia i Istanbul ble opprinnelig oppført som kirke da byen het Konstantinopel og var hovedstad i Østromerriket. Bygget ble omgjort til en ottomansk moské fra 1453. Foto: Torbjørn Færøvik.
Hagia Sofia i Istanbul ble opprinnelig oppført som kirke da byen het Konstantinopel og var hovedstad i Østromerriket. Bygget ble omgjort til en ottomansk moské fra 1453. Foto: Torbjørn Færøvik.

I forbindelse med den nye boken «Orientekspressen – En vårreise», tok Færøvik toget gjennom 12 land og hadde overnattinger i 22 byer.

– Dette er min moderne reise mot et historisk bakteppe. Jeg har forsøkt å få med både det selvopplevde, men også historien og kulturovergangene mellom vest og øst, sier Færøvik.

– Vi mennesker har det ofte travelt og bruker raskest mulige transportmidler. Da kan vi miste noen av de vare kulturovergangene. Toget er et fantastisk fremkomstmiddel, der du kan nyte landskap og kulturer gradvis og gå av der man ønsker. Du kan reise med moderne, komfortable tog gjennom Europa. Lenger øst er togene kanskje eldre, men forholdsvis greie.

– Jeg ønsker å fortelle leserne mine at alt er mulig. Det eneste som skiller leserne fra å gjennomføre en tilsvarende reise som meg er å bestemme seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Sentral-Asia er kvaliteten på togene litt variabel, men de er akseptable.

Les også: De hundre mest interessante bygningene i verden

Djengis Khan & Co

Når man kommer til Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, tar fergeturen over Kaspihavet 12-14 timer, før man kommer i land i Turkmenbasji, hovedstaden i Turkmenistan. Herfra kan togreisen fortsette mot Usbekistan og Samarkand.

Samarkand er en av de eldste bebodde byene i Sentral-Asia, og var et viktig stoppested langs Silkeveien, det historiske nettverket av handelsruter mellom Kina og Middelhavet. Foto: Torbjørn Færøvik.
Samarkand er en av de eldste bebodde byene i Sentral-Asia, og var et viktig stoppested langs Silkeveien, det historiske nettverket av handelsruter mellom Kina og Middelhavet. Foto: Torbjørn Færøvik.

– For flere hundre år siden hersket etterkommerne av Djengis Khan & Co i disse traktene. Senere kom Tsar-Russland, og deretter de sovjetiske kommunistene. Denne delen av Asia har aldri opplevd en eneste dag med reelt demokrati og sliter med arven fra fortiden. Landene kaller seg i dag demokratier og holder valg, men når man ser på hvordan det gjennomføres og hvordan opposisjonene behandles forstår man at det er feil, forklarer Færøvik.

– Man må alliere seg med guider og tolker. Noen av dem fremstår kanskje som representanter for regimet i begynnelsen, men etter hvert som man får dem på tomannshånd blir det lettere å forstå hva som skjer og komme i kontakt med folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Færøvik hadde besøkt flere av landene på ruten tidligere, og kjente noe til «hvordan det fungerte.»

Foto: Torbjørn Færøvik.
Foto: Torbjørn Færøvik.

– I tillegg leser jeg mye i forbindelse med slike reiser. Dette bokprosjektet har tatt meg tre år med studier og reising, sier forfatteren.

Les også: Google til Mongolia på hesteryggen

I skyggen av Sovjet

Orientekspressen er Færøviks tiende bok, og han har tidligere jobbet som utenriksjournalist i NTB, Arbeiderbladet og NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De østeuropeiske landene jeg har reist gjennom levde tidligere i skyggen av Sovjetunionen før de ble frie i 1990.

Republikkene i Asia var innlemmet i det gamle Sovjetunionen.

– Det man ser nå i disse landene er den nasjonale selvhevdelsen. De er opptatt av å styrke sin nasjonale identitet, gjenreise nasjonale monumenter og dyrke den stolte fortiden. Det brukes store summer i alle disse landene på å fremme kulturarven for å presentere seg som selvstendige, frie land. I Øst-Europa bygges det kirker og katedraler, mens lenger øst bygges det moskeer og minareter. Under sovjetisk styre ble islam holdt i sjakk. Dagens herskere i de sentralasiatiske republikkene forsøker noe av det samme, men ikke på den samme harde måte

Artikkelen fortsetter under annonsen
Bokhara er en by på Silkeveien før Samarkand. Bildet er tatt i et av de gamle fyrstepalassene. Foto: Torbjørn Færøvik.
Bokhara er en by på Silkeveien før Samarkand. Bildet er tatt i et av de gamle fyrstepalassene. Foto: Torbjørn Færøvik.

I Øst-Europa pågår det en veldig restaurering av bygninger fra fortiden. I Norge har vi diskusjoner som forekommer meg litt merkelige om bevaring av eldre bygg. I disse landene tar de seg råd til det, det tror jeg er positivt i denne fasen.

Se fotoserie: I ruinene av Sovjet

Luksus og intriger

Orientekspressen forbindes for de fleste med Agatha Christie, men også luksus og røde dusker. Men togruten hadde forskjellige faser.

– Den hadde sin storhetstid som luksustog fra 1883 til første verdenskrig. Etter krigen begynte den å gå igjen. Ruten var ikke i drift under andre verdenskrig. Med jernteppet i Øst-Europa ble det mange byråkratiske hindringer og strenge grensevakter. Den ble mer et vanlig tog og forbundet med kjedsomhet og trøbbel, sier Færøvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt 1980 hadde Orientekspressen mer eller mindre overlevd seg selv fordi det hadde kommet nye, mer moderne tog.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes togruter i dag som spiller på noe av den gamle mystikken og kaller seg Orientekspressen, men det blir mer et slags show. De har bygget nye vogner til formålet som har litt luksus over seg.

– Jeg tok toget i forskjellige etapper. Før jeg tok hovedturen, hadde jeg flere kortere researchturer til Øst-Europa og i Sentral-Asia, sier Færøvik.

Han var sammenhengende på reisefot for hovedturen med «den utvidede Orientekspressen».

De tyrkiske dervisjene har sitt utspring i den islamske sufiordenen. – Hensikten med dansen er å komme i en slags transe der man får kontakt med Gud, forklarer Færøvik. Bildet er tatt i Istanbul, av bokas forfatter.
De tyrkiske dervisjene har sitt utspring i den islamske sufiordenen. – Hensikten med dansen er å komme i en slags transe der man får kontakt med Gud, forklarer Færøvik. Bildet er tatt i Istanbul, av bokas forfatter.

– Reiseutgiftene er ikke veldig store. Togbillettene hele veien ligger på omkring 12.000 kroner. Du kan også justere om du vil bo dyrt eller billig, spise enkelt eller luksuriøst. Selv forsøker jeg å levere nøysomt på disse reisene, jeg bruker jo av mine egne penger. Av og til kan du kanskje ha behov for litt luksus, men det behøver ikke bli så dyrt i sum.

Les også: Ti land som kan by på mer enn krigshistorie og terror

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Minner som varer livet ut

Færøvik ble over 3-4 dager i hver av byene han besøkte og mener en reisende da bør sette av et par måneder.

– Hvis man reiser i et strekk og bare går av et par steder kunne man gjort det unna på 14 dager, men da blir man nok lei av å sitte på tog.

Færøvik opplevde det som lett å komme i kontakt med folk på toget.

– Man sitter tvers overfor hverandre i kupeer. Språket kan være en utfordring, særlig lenger østover. Noen ganger treffer man folk som snakker godt engelsk, ellers gjelder det å finne gode tolker og guider i byene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er utgitt spesialbøker om det å reise i Europa og lenger østover med tog, og disse inkluderer også tips om lokale tolker og guider. Færøvik anbefaler et søk på nettbokhandelen Amazon.

The Man in SeatSixty-One er et annet fantastisk nettsted, hvor en brite har samlet informasjon om hvordan man best tar seg frem med tog over hele verden, sier Færøvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mennesker har det travelt, og rekker vanligvis bare noen ukers ferie om sommeren. Vi velger en eller annen ferie, men glemmer kanskje hvor vi var en kort tur i fjor. En slik lang reise på noen måneder vil man virkelig huske. Dette er minner som varer livet ut, og det er ikke farlig. Alle kan gjøre det.

– Så kommer alle frem til Samarkand til slutt, hvis det er dit man vil.

Les også:

Vil fly fra London til New York på tre timer og tyve minutter

Tysk selskap innfører kjønnsdelte tog