Lofoten: De siste vikingers land

LOFOTEN, NORGE (ABC Nyheter): En mild bris stryker over det nakne landskapet som breier seg ut mellom fjellene og havet. Det er midt på sommeren, men solen gjemmer seg bak et tynt skylag. Det er kjølig for årstiden, noe som ikke ser ut til å plage den lille islandshesten som bærer meg gjennom det vaiende sivet. Den vrinsker faktisk så godmodig at Frode Hov fremme i tet snur seg for å sjekke om alt er i orden.

– Bare slakk litt på remmene om den stritter, sier han på sitt rolige vis og snur igjen den brede ryggen mot meg som en høvding i viking på vei mot ukjente horisonter.

Og på mange måter er det nettopp det høvdingen på Hov er.

Et sted for golfere

Gimsøya i Lofoten ligger utenfor allfarvei om du som besøkende flest tar raskeste vei mellom Svolvær og Å. Svinger du imidlertid av Europavei 10 før du kjører over brua til Vestvågøya, og følger veien mot nord, åpenbarer det seg et annet Lofoten. Fjellene er ikke så dramatisk skarpe som på sørsiden, og rundt dem breier åkrer, enger og myrer seg ut mot havet.

Og for et hav. Det kan piske fandenivoldsk inn mot land, men også speile himmelen på en overflate flatt som et stuegulv. Midt på sommeren går som kjent midnattsola aldri ned, og – når været tillater det – kaster den en glans over landskapet som får det til å glitre som gull.

Godt som gull var noe vikingene muligens tenkte om landet de kom til for mer enn tusen år siden, og gull så muligens faren til Frode Hov for seg at han kunne gjøre av sanddynene og fjæresteinen rundt den gamle familiegården.

– Det var jo en vill ide, å lage golfbane her, og det tok sin tid, sier Frode idet han stiger hesten. Vi befinner oss på en åskam vest for gården, og skuer ut over kongeriket hans. Og akkurat der vi står – på en knaus med en utsikt ut mot Nordishavet og uendeligheten – har vår fremste golfstjerne Suzann Pettersen fått tildelt hyttetomt. Tutta møtte faktisk personlig opp for å motta den.

– Golf er et spill som kan spilles over alt, og rammen her på Hov er jo spektakulær. Men det er ikke nok, man trenger et besøksgrunnlag, noe som har vært utfordrende, sier Frode, som overtok arbeidet med golfbaneprosjektet da faren plutselig gikk bort.

Etter mer enn 20 års arbeid fullførte Frode farens visjon med Lofoten Golf Links. Sommeren 2015 sto 18-hullsbanen klar, som bidrar til at enda flere finner veien hit. Frode håper også på drahjelp fra Tutta Pettersen.

Og er ikke det nok har han skaffet seg flere bein å stå på, bokstavelig talt.

Les også: Fargerike Ballstad: Ingen ville at naustene skulle skifte farge

Saken fortsetter under bildet

PÅ HESTERYGGEN: På Hov Hestegård på Gimsøy tar innehaver Frode Hov deg med på turer langs stier der vikingene en gang red.

Tusenårig historie

Det var etter en tur til Island at Frode kom på ideen med islandshester. De hadde faktisk vært her før, den gang vikingene hadde en ferdselsåre forbi gården.

– Satsingen på hestene – som alle er av islandsk opprinnelse – har vært en fenomenal suksess, som vi kommer til å satse enda mer på i årene som kommer, smiler Frode på karakteristisk vis, før han klatrer opp på hesteryggen igjen.

Vi skal ned til havet.

Bak meg følger ryttersken Marie Kaufnerová fra Plzen i Den tsjekkiske republikk. På sommeren arbeider hun som guide og instruktør på Hov Hestegård, og trives godt i det mektige landskapet.

– Det kunne kanskje vært litt mildere, men landskapet her er jo aldeles praktfullt, sier hun med et bredt smil og en rygg rank som – nettopp – en sprangrytterskes.

– Det er jo fantastisk å tenke på at her har folk før oss – for med enn tusen år siden – ridd, på de samme stiene, og på samme typer hester.

Med islandshestene har Frode Hov tatt sagalandskapet tilbake. Som en vikinghøvding har han kommet hjem.

Les også: Viser frem Svalbard for verde

Saken fortsetter under bildet

STRANDLIV: Når solen skinner er det fristende med et bad på Rørvikstranda, selv om vanntemperaturen sjelden er høy nok til at det noen gang blir behagelig.

Lofotens gull

Helt frem til begynnelsen av 1900-tallet var det høvdinger i Lofoten. De hadde kanskje andre titler, men de rådde grunnen som allmektige regenter i fiskeværene.

De siste av disse nessekongene var væreierne, handelsmenn med privilegier som gjorde at de i noen tilfeller kunne bestemme over liv og død. På et tidspunkt fantes det nærmere 300 av disse privilegerte handelsmennene, som med kongens tillatelse regjerte små og store steder langs kysten, fra Brønnøysund i sør til Vardø i nord

Det er muligens historisk ukorrekt å titulere Berg-familien på Svinøya i Svolvær for nessekonger, men som eiere av kull- og saltbrygger, tørrfiskbrygger, krambuer og lagerplass for saltfisk og sild, ble etterkommerne etter Gunnar Berg – som i 1828 kjøpte Svinøya for 3000 spesidaler – rike på torskefisket i Lofoten.

Uten etterkommere er John Berg femte og siste generasjon Berg på Svinøya, og det er med et visst vemod i blikket han skuer ut over sundet til Svolvær på andre siden. De siste 25 årene har han arbeidet med restaureringen av rorbuene og kaianleggene, for i større grad å tilrettelegge for turisme.

– I tidligere tider var dette sentrum av Svolvær, forklarer John, som fortsatt er kvikk i steget, og ser ti år yngre ut enn det alderen skulle tilsi.

Sammen med makkeren Ola Skjeseth, som har en finger med i det meste innenfor reiselivet i denne delen av Lofoten, har han bygget opp en reiselivsbedrift som hviler tungt på minnene fra fortiden.

– Lofoten er jo fortsatt et levende sted, og ikke et museum, understreker Skjeseth.

– Fortsatt fiskes det i havet, det henges skrei på hjellene, og rorbuene er i bruk, sier Ola.

John Berg nikker bifallende til Olas utlegninger om tidene som var – og de som skal komme – der vi vandrer ned langs grusveien og inn på et av tørrfisklagrene. Der ligger Lofotens gull i høye stabler i påvente av transport ut på verdensmarkedet. Lukten er intens, som den også må ha vært den gang fiskerne var prisgitt væreierens luner.

– Mye er heldigvis forandret, men mye er fortsatt ved det gode gamle, sier John.

Og det er – heldigvis – den største attraksjonen.

Les også: Europeiske reisemål 2017: Ti på topp

Visste du at…

…da den venetianske handelsmannen Querini strandet på Røst i 1432 var det starten på tørrfiskhandelen med Italia?

Visste du at…

…Lofoten har mer enn 100 km med kritthvite strender?

Visste du at…

…Skomvær sørvest for Røst, med sitt 32 meter høye fyr i støpejern, er siste utpost i Lofoten-arkipelet?