Historiske bilder: Den første cruiseturisten i Norge

Se et utvalg av de historiske bildene i videoen over.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da «Nereid» seilte inn i norske fjorder i 1869, var den en av de første utenlandske turistbåtene som besøkte Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da britiske turister begynte å interessere seg for Norge som feriedestinasjon rundt midten av 1800-tallet, var Norge synonymt med villmark. Storbritannia hadde nylig gått gjennom en industriell revolusjon, og var på denne tiden selve Imperiet med stor I. Norges vakre natur og mulighetene for jakt, fiske og fjellklatring lokket den britiske adelen over Nordsjøen.

Kulturkrasj er nok et beskrivende ord for de første møtene mellom norsk bondekultur og britisk overklasse. Utrykket «Anten er han spikande galen, elder so er han engelskmann» dukket opp på denne tiden. Norske bønder så med mistro på britiske turistene som dro til fjells og ut i naturen bare for opplevelsen sin skyld.

Familien Backhouse

En av de aller første britiske turistene som kom til Norge var den rike bankeieren Edward Backhouse. Sommeren 1869 tok han med seg familien sin på reise i lystyachten «Nereid» langs vestkysten av Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nereid seilte i Norge i to måneder. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket
Nereid seilte i Norge i to måneder. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket

Backhouse trengte å komme seg etter stress og dårlig helse, og ønsket å finne rekreasjon i det fredlige Norge. Men som kveker så nok Backhouse også på det som sin plikt å spre religiøse skrifter og reklamere for kvekernes tro. Flere misjonsreiser hadde blitt gjennomført av Backhousefamilien tidligere, men om følget klarte å omvende særlig mange i Norge skal forbli usagt.

Reisen hans til Norge er likevel av stor historisk betydning, blant annet på grunn av de unike bildene nevøen hans Edward Backhouse Mounsey tok fra besøket for snart 150 år siden. Flere av disse bildene kan du se i denne artikkelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Backhouse hadde faktisk vært i Norge på ferie før, da i 1866. På den turen kom han ikke lenger nord enn til Sognefjorden. Tre år senere reiste han og følget til Molde og Åndalsnes, gjennom Romsdalen, til Ålesund tre ganger før «Nereid» ble det aller første turistskipet i Geiranger. Britene besøkte også Loen før ferden gikk sørover til Stavanger og Øygården.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet.

Kaptein S.N Caws ligger akter og leser en bok, mens styrmannen står ved roret. Edward Backhouse leser en bok lengst frem i bilde, mens kona ligger lent over en puff. På motsatt side sitter niesen Anna Priscilla Mounsey. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket
Kaptein S.N Caws ligger akter og leser en bok, mens styrmannen står ved roret. Edward Backhouse leser en bok lengst frem i bilde, mens kona ligger lent over en puff. På motsatt side sitter niesen Anna Priscilla Mounsey. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket

Les også: Norge før og nå

Ålesund

«Nereid» ankom Norge 8. juni 1869, og 26. juni ankret yachten opp ved Ålesund. Ifølge Sunnmørsposten beskriver Backhouse byen som «ren og pen» i dagboken sin. Videre noterer han at det bor 4.500 innbyggere i Ålesund, og at byen årlig eksporterer 4,5 millioner torsk.

I Ålesund besøkte de et vannbasseng ovenfor Vannspringdalen, og ved foten av byfjellet Aksla stilte Backhouses 22 år gamle niese seg opp og holdt vekkelsesmøte. Hun delte ut kveker-skrifter i form av traktater og små bøker til både barn og voksne, og på det meste samlet hun 50 personer.

Trolig var ansamlingen første gang det ble holdt et dissentermøte på Sunnmøre om man ser bort fra haugianerne. Det fikk hun til på grunn av Dissenterloven som ble innført i 1845. Loven ga andre kristne trossamfunn (dissentere) enn Den norske kirke lov til å etablere seg i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få eller ingen av tilhørerne i Ålesund forstod engelsk, og det er derfor lite trolig at vekkelsesmøtet hadde betydning for kvekernes utbredelse i den delen av Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Bibliotek legger ut 187.000 bilder til fri bruk

Se bildene engelskmennene tok av Møre og Romsdal (saken fortsetter under galleriet):

Ålesund fikk bystatus i 1848. Da var det omtrent 1.200 innbyggere i byen. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket

Den første i Geiranger

Før Geirangervegen stod ferdig i 1889 var Geiranger en bortgjemt bygd i enden av en fjord. Nereid møtte kraftig vind og motvind, og måtte derfor slepes av en dampbåt inn i Geirangerfjorden.

Bygda hadde på denne tiden ennå ikke fått hotell eller kai, men det fantes en butikk og et gjestgiveri. Britene valgte allikevel å overnatte om bord i Nereid.

Bøndene i Geiranger forstod nok lite engelsk, men Backhousene ble godt mottatt. Flere stilte opp for å bli fotografert, og bildene britene tok er de aller første som noen gang er tatt av Geiranger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også her forsøkte de å misjonere uten særlig hell, men de delte ut avisa «Menneskevennen» under det to dager lange oppholdet. Avisen var et organ for det som da het Det Norske Totalavholdsselskap, og fremmet en edru livsstil.

Det var den spede starten på cruiseturismen i Geirangerfjorden. Ti år senere kom det omtrent 40 cruisebåter til Geiranger, og i 1890 kom selveste Keiser Wilhelm II av Tyskland med tre dampskip inn i fjorden. Nå kommer det omtrent 700.000 turister til fjorden i året.

Se bildene engelskmennene tok av Geiranger (saken fortsetter under galleriet):

Ellend Ellingsson Hole og familien tok på seg sine fineste klær da de ble invitert ombord på «Nereid». Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket

Les også: Se detaljerte fotografier fra Norge i forrige århundre

Kunst og isbreer i Sognefjorden

Backhouse hadde allerede vært i Sognefjorden i 1866, men valgte å komme tilbake da han var på Norgesferie i 1869. En av grunnene var at at han ønsket å besøke Innvik kirke i det som nå er Stryn kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For selv om kirken ble bygd i 1824, var mye av interiøret fra 1600-tallet. Det hadde Backhouse hørt om, og særlig var det det store maleriet av Elias Hansen Figenschou malt i 1640-årene briten hadde lyst til å se.

Maleriet var en del av et epitafium eller en minnetavle av sognepresten i Innvik, Peder Gjeblesen og hans kone. Ved siden av dem står datteren Agnete og hennes ektemann og sogneprest Bendix Friis. Mannen i midten er trolig tilført senere og skal være Agnetes andre ektemann, sogneprest Absalon Jørgensen Beyer.

Legg særlig merke til barnet nederst til venstre. Barnet er malt i en spesiell stil, slik man vanligvis portretterte døde barn i barokken. Barnet til høyre holder en hodeskalle.

Les også: Fotograferte sine døde

Saken fortsetter under bildet.

Bildet som hang i Innvik kirke (til venstre) er nå på Bergen Museum. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Arild Finne Nybø / Nasjonalbiblioteket / flickr CC BY-SA 2.9
Bildet som hang i Innvik kirke (til venstre) er nå på Bergen Museum. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Arild Finne Nybø / Nasjonalbiblioteket / flickr CC BY-SA 2.9

Det var ikke bare kunst britene var kommet til Norge for å se. I Nordfjord besøkte de flere utløpere av Jostedalsbreen, og nøt de naturskjønne omgivelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se bildene engelskmennene tok av Nordfjord (saken fortsetter under galleriet):

Britene beveget seg også ut på de norske breene. Her på Briksdalsbreen innerst i Oldedalen i Stryn. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket

Les også: Se unike bilder av Sogn på 1900-tallet

Kvekerne i Stavanger

Det protestantiske kirkesamfunnet «Vennenes samfunn» ble stiftet ca 1650 i England. Medlemmene ble kalt kvekere, og de avviser alle ytre autoriteter og setter «det indre lys» over bibelen.

I 1850- og 60-årene hadde britiske kvekere reist langs Norskekysten for å misjonere. Familien Backhouse stod bak mange av turene og fortalte nordmenn at det er noe av Gud i alle mennesker og om kvekerandakten som foregår i stillhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en folketelling gjort i 1865 oppga 437 personer at de var kvekere. I Stavanger var utbredelsen stor, og på det meste var det 100 kvekere i byen. Derfor fikk kvekerne et eget gravsted i Stavanger i 1854, unik i Norge og en av få i Europa.

Ettersom Backhousene også var kvekere, var det naturlig for dem å reise til Stavanger. Der besøkte de den ledende kvekeren Endre Dahl, og de deltok trolig på «stille andakt» i Vennenes samfunn slik kvekerne hadde gjort siden hver søndag formiddag siden 1818 i Stavanger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De besøkte Vennenes forsamlingshus Dahl hadde fått bygget på hjørnet av Klubbgata og Hospitalsgata, nå erstattet med Idunbygget. Backhousene seilte også i Lysefjorden.

Se bildene engelskmennene tok av Stavanger (saken fortsetter under galleriet):

St. Hans gate, Stavanger sentrum. Foto: Edward Backhouse Mounsey / Nasjonalbiblioteket

Les også: Slik endres det norske landskapet

Bildene på Nasjonalbiblioteket

Fotoalbumet Foto: Nasjonalbiblioteket
Fotoalbumet Foto: Nasjonalbiblioteket

Bildesamlingen ved Nasjonalbiblioteket kjøpte albumet med 130 bilder fra Backhouses cruise i 2010. Sammen med albumet kjøpte de også en eske med 27 fotografier som ble tatt på Norgesbesøket i 1866.

På begge turene var det nevøen Edward Backhouse Mounsey som var fotograf. Det ene bildet fra 1866 er signert både Edward Backhouse Mounsey og W.D. Howard. Sannsynligvis var det Howard som lærte Edward å fotografere.

Durham Countys akriv har også «Illustrated journals of Edward Backhouse on the Nereid to Scandanavia, Scotland, 1866, 1869» hvor Backhouse skrev logger og dagbøker fra reisen.

Les også:

Første foto av mennesker

Utrolige bilder: Her ryddes Troll­sti­gen for snø

Espens heftige natur­vi­deo fikk verden til å måpe

Kilder: Nasjonalbiblioteket v/ Jens Petter Kollhøj, Sunnmørsposten, Sunnmøringen , Kvekersamfunnet , forskning.no, Den Norske Turistforening, Wikipedia, Store norske leksikon.