Hjertet i Middelhavet

MONUMENT: Det romerske amfiteateret midt i Pula er et imponerende vitnesbyrd over romernes innflytelse i regionen.
MONUMENT: Det romerske amfiteateret midt i Pula er et imponerende vitnesbyrd over romernes innflytelse i regionen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Istria har til alle tider vært overkjørt av ulike makter. Det gjør den hjerteformete halvøya til et av Middelhavets mest gåtefulle reisemål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Turistinformasjon

Å komme seg dit: I sommerhalvåret flyr Norwegian direkte til Pula.

Sov godt: Vi leide hus gjennom det internasjonale utleieselskapet Novasol. Det finnes også en rekke hoteller å velge mellom, samt flere reiseselskaper som arrangerer turer til Istria/Kroatia.

Spis godt

Istria er sterkt influert av italiensk cuisine, med mye pizza og pasta på menyen. Spesielt for halvøya er sjømat − hummer, reker, kreps, krabbe og østers, i tillegg til ulike fiskeslag som sardiner. Hvite og svarte trøfler er for øvrig et klassisk innslag på tallerkenen, i tillegg til asparges og spekeskinke (prsut).

Istria har for øvrig Kroatias eldste vintradisjoner, med malvasia (hvit) og teran (rød) som de typiske. Sistnevnte var for øvrig Casanovas foretrukne rødvin. Det finnes en rekke spennende vingårder å besøke, men det er viktig å ringe på forhånd. En god start er Vina Trapan.

I Pula anbefaler vi restaurantene Jupiter og Kantina.

ISTRIA, KROATIA (ABC Nyheter): Vi har leid oss et hus på landet. Det ligger i landsbyen Sisan (uttales schischan) en kort kjøretur fra halvøyas største by Pula. Veiene til og fra den lille, lakserøde villaen vår svinger forførende i det lett bølgende landskapet, mellom store og små treklynger og jorder, vingårder og enda mindre landsbyer.

Hele dagen, fra tidlig om morgenen til solen går ned, flyr svalene lavt over hodene våre med sine huskende, kjappe vingeslag. Om kvelden synger sikadene og gresshoppene med stor iver i busker og kratt. Fra jordene på gårdene rundt oss kommer en ange av slåttemark og buskap, og i klyngen av hus et par kilometer mot sør, som utgjør landsbyens lille sentrum, ligger det et par kroer og en liten butikk med ferske bakervarer og alt det andre vi trenger for oppholdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Kroatia har virkelig eksplodert i år

Den gode vin

Vi har med andre ord alt vi behøver for et latmannsliv rundt bassenget i den velstelte haven vår, men vi har andre planer. Huset vårt ligger nemlig også utmerket til for å utforske dette kanskje mest sammensatte landområdet rundt hele Middelhavet.

Boris, husverten vår, synes å være en sindig mann. Stor og vennlig, med en typisk bustete og mørk bart. Hendene er myke, men bestemte, øynene lett sørgmodige. Engelsken er enkel, men godt forståelig, med sjarmerende slavisk brytning.

Etter å ha tatt oss vel imot, og som skikken er skjenket meg en flaske vin fra hans egen produksjon (kroatene er usedvanlig stolte av vinene sine), tar han meg med til det som virker å være stamkafeen, i utkanten av Sisan, retning Pula.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stemmen er mørk. Et stort forbruk av tobakk har satt sine spor, men det gir den store kroppen også en passende pondus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

− Det er ikke så enkelt å finne et utkomme her, forklarer han med stoisk mine.

− Jordbruk kaster ikke så mye av seg, og vi har ingen større industri. Turismen er i vekst, men det tar tid.

Dagjobben hans er i forsikring. Det er bare et par år siden Boris og kona, som mange andre i området, renoverte hennes gamle familiegård for utleie. De har ellers en jordlapp der de dyrker malvasia- og teran-druer, som blir til hans kanskje største stolthet: Helt utmerkede hvite og røde viner.

− Jorden her er meget godt egnet til vindyrking, mye av fremtiden for denne delen av Istria ligger kanskje der, sier han spørrende, men foreløpig kan jeg ikke hjelpe ham på vei. Jeg har rett og slett ikke rukket å smake på velkomstgaven hans.

Les også: Flere direkteruter til Kroatia til sommeren

Saken fortsetter under bildet

Artikkelen fortsetter under annonsen
GOD VIN: Bruno Trapan har skapt et lite vineventyr på sin nyetablerte vingård i utkanten av Sisan.
GOD VIN: Bruno Trapan har skapt et lite vineventyr på sin nyetablerte vingård i utkanten av Sisan.

Den nye vinen

Noen dager senere får vi en liten bekreftelse på at vin kanskje er «den nye vinen», selv om den har vært en integrert del av kulturen i minst 2000 år. Istria lå som de fleste kystnære områdene rundt Middelhavet lenge under Romerriket. Langs den innbydende kyststripen flust med naturlige havner etablerte de seg i gedigne villaer. Det startet i Pula, for så å bre seg utover den sørlige delen av halvøya.

Med seg tok de ikke bare krukker med vin, men også kunsten å dyrke den frem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

− Jorden er akkurat passe skrinn til at vinrankene må kjempe for å overleve. Det gir sterke druer og ditto vin, forklarer Bruno Trapan.

Bruno arvet et landområde på 11 hektar like i utkanten av Sisan. Her har han nå bygget en elegant liten vingård, med et hovedbygg i minimalistisk design, og et produksjonsutstyr som tåler sammenligning med dem du finner på andre kvalitetsgårder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bruno snakker fort, med ivrige geberder. Han er både historien og håndverket sitt bevisst.

− Over Istria blåser det tre vinder, fra nord, sør og vest. Alle fra sjøen, noe som gir druene her spesielle kvaliteter, forklarer Bruno, som kan berette om gode tilbakemeldinger på vinene sine fra viktige markeder som England og USA.

Istria var et av de få områdene i Romerriket som eksporterte vin og oliven tilbake til Italia. Så god var angivelig kvaliteten at den kunne konkurrere med det beste også der.

− Etter Romerrikets fall falt nok også kvaliteten på vinen en del, men opp gjennom århundrene holdt den seg likevel rimelig godt, sier Bruno.

Men under Tito og kommunismen var det en betydelig kvalitetsforringelse. Etter oppløsningen av Jugoslavia og krigene på Balkan har det imidlertid skjedd en betydelig bedring i kvaliteten. Unge og dynamiske vinmakere har kommet til, inspirert ikke minst av «nye» vinland som Australia, Sør-Afrika og USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

− Det har vært et voldsomt oppsving, bekrefter Bruno mens han skjenker i sin prisbelønte malvasia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

− Noe å leve opp til, men dette er bare begynnelsen. Det kan bare gå en vei fra denne, konkluderer Bruno, og jeg følger blikket hans opp over trærne der kirkespiret i Sisan strekker seg mot himmelen.

Les også: Undersøkelse: Hit vil nordmenn reise i 2017

Romersk innflytelse

Istria i nord på grensen til Italia er fysisk isolert fra resten av landet. Ucka-massivet i nordøst deler halvøya fra resten av den kroatiske landmassen. I vest, sør og sørøst er havet eneste adkomstvei, og det er sjøveien de fleste har ankommet. Helt fra det syvende århundre og for inntil 60 år siden var det fremmede makter som bestemte innbyggernes gjøren og laden, noe som har bidratt til en blandet kultur, gjenspeilet i kunst, arkitektur, gastronomi og musikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

− Historiens gang har gjort oss istriere romsligere, mer åpne for omverdenen, mener Branca Perkovic som jeg dagen etter treffer utenfor det imponerende romerske amfiteateret i Pula.

De fleste av kystbyene i Istria er billedskjønne, formet av turbulensen som alltid har vært en del av tilværelsen i denne delen av Middelhavet. Erobrere har kommet og gått – illyrere, romere, venetianere, germanere, frankere og slavere var alle på erobringstokt her. For ikke å snakke om de fryktede Uskok-piratene fra Senj, som herjet langs kysten på 15- og 1600-tallet.

Som så mange andre bosetninger ble Pula, den største av dem på Istria, bygget med solide festningsverker. Gamlebyen følger fremdeles den romerske byplanen med et konsentrisk utformet sentrum, der gatene sirkler rundt citadellet i midten. Det er ikke en by som umiddelbart blender sine besøkende med sin skjønnhet, men Sergijevaca-gaten, som fortsetter i forlengelsen av det utendørs kafeområdet Giardini, er gode grunner for å besøke byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amfiteateret er selve symbolet på romernes og senere italienernes grep på Pula og Istria. Alle veiskilt i fylket Istria skrevet på både kroatisk og italiensk er som en hyllest til områdets flerkulturelle identitet (og det faktum at italiensk betraktes som et likeverdig språk).

− 1400 år med fremmed dominans lar seg ikke avskrive. Blandingen av alle kulturene som har preget Istria gjennomsyrer alt fra mat, musikk, kultur og språk. Nettopp det er den store attraksjonen, mener Branca.

Saken fortsetter under bildet

SKJØNNHET: Rovinj er kanskje Istrias vakreste by.
SKJØNNHET: Rovinj er kanskje Istrias vakreste by.

Den inspirerende byen

Den nye motorveien fra sørspissen av Istria til den slovenske grensen i nord gjør adkomsten til stedene på vestkysten langt lettere. Når vi legger ut på reisen nordover passerer vi de billedskjønne kystbyene Porec og Rovinj og tar oss i stedet inn i Slovenia.

Den smale landtungen mellom Kroatia og Italia har gitt det nordligste medlemmet av den tidligere jugoslaviske republikken adgang til havet. Havnebyen Koper er ingen umiddelbar skjønnhet, men langs strandpromenaden ligger det et par hyggelige strandkafeer og en liten badestrand. Slovenias eneste havneby er ellers preget av akkurat det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter et par timers opphold i Koper drar vi derfor videre nordover mot Trieste, den norditalienske byen som mer enn noen symboliserer de skiftende regimene som har herjet i denne delen av Europa. Den ligger knapt 15 minutter unna, som en innfallsport til Istria og den store italienske innflytelsen som fremdeles preger halvøya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trieste var i flere hundre år knyttet til habsburgerne. Byen, hvor den mytiske krigshelten Diomedes skal ha gått i land under slaget om Troja, var lenge en fremstående koloni i den romerske republikken. Etter en serie invasjoner av barbarer, gotere, longobarder og frankere, etablerte habsburgerne seg, og holdt sin hånd over byen mer eller mindre i over 500 år. Under keiserinne Maria Teresa av Østerrike flokket handelsmenn og entreprenører fra hele verden til Østerrike-Ungarns største havneby, og skapte med det et multietnisk samfunn uten sin like i hele Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Triestes kosmopolitiske aura lar seg fremdeles lese i arkitekturen, de gedigne kaffehusene og imponerende plazaene. Den står i sterk kontrast til Istrias middelalderbyer, en verdensby frekventert av datidens fremste intellektuelle, som Jules Verne, James Joyce og Italo Svevo. Ifølge byens store sønn, forfatteren og essayisten Claudio Magris, personifiserer Trieste det faktum at «byer er noe mer enn bare urbane landskaper, de er innbyggernes ansikter, deres historier og minner».

Slik sett er det sannsynlig at Trieste var en viktig inspirasjon for iren James Joyce da han forfattet romanen Ulysses. Store deler av den ble skrevet nettopp i den italienske havnebyen. Interessen for et menneskes historie, uansett hvor ubetydelig det kan synes å være på overflaten, gjengis med stor innlevelse i det til tider ugjennomtrengelige mesterverket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fem fine strender i Kroatia

Tidsboblen i høyden

Det første du legger merke til når du dypper føttene i sjøen er det krystallklare vannet. Nesten uansett hvor du drar langs den uryddige kyststripa i Istria er vannet glassaktig gjennomsiktig. Det finnes sandstrender her, som regel i de mer turistifiserte områdene, som Medulin og Premanturia, men skal du utenfor alfarvei bør du skaffe deg badesko. En billig investering med stort utbytte. Få steder har jeg opplevd bedre badevann enn i akkurat denne delen av Middelhavet.

Labin derimot – som vi besøker noen dager senere – ligger i innlandet, på en høyde med utsikt i alle himmelretninger, på veien i nordøstlig retning mot Rijeka. Den er bygget som en festningsby, men preges i dag av at dette er Kroatias viktigste kulldistrikt. I 1921 gjorde Labin-området med byene Rabac, Vinez og Crni et noe pussig forsøk på å løsrive seg fra resten av landet og etablere seg som egen republikk. Etter Første verdenskrig og oppløsningen av Østerrike-Ungarn ble nemlig Kroatia del av et større kongedømme, sammen med Serbia og Slovenia. Opprøret i Labin var ment som et antifascistisk opprør mot en sentralisert kongemakt, med serberne i førersetet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det førte selvsagt ikke frem. I dag ligger landsbyen på høyden som en liten tidsboble mellom de mer industrialiserte byene på slettene nedenfor. Et sted å trekke seg tilbake til når varmen i lavlandet blir for intens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra Labin er det kort vei til feriebyen Rabac Luka, en trivelig liten landsby ved Kvarnerbukta, med noen mellomstore hotellkomplekser på sørsiden av havna, og sammenvokste, terrasserte leiligheter på nordsiden. Langs strandpromenaden ligger det små restauranter, is- og suvenirsjapper. Fortsetter du sørover kan du kaste deg uti sjøen fra lavaklippene, eller rigge deg til på stranda litt lengre bort.

Vi er derimot rastløse denne dagen. Varmen er intens, og vi vender derfor tilbake til Rabin og det behagelige vinddraget som alltid stryker over de gamle bygningene som er bygget rundt toppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en bakgate støter vi på en innbygger som uten videre forteller om sin fortid som fotballspiller, og en karriere som proff både i England og Østerrike.

− Jeg spilte mot George Best, sier han stolt på tysk, og jeg klarer å stotre gebrokkent tilbake spørsmålet om han er her på ferie.

− Født og oppvokst her, forsikrer han meg, denne gang på engelsk.

− Du vet, hit kommer alle folkeslag – tyskere, svensker, italienere og – ja til og med en og annen nordmann. Og alle blir tatt vel imot. I Istria er det en del av vår stolte kultur.

Det er nok grunnen til at vi etter bare en uke i huset vårt begynner å føle oss som hjemme.