I det vakre østerrikske landskapet Pinzgau, ikke langt unna Salzburg, finner du byen Saalfelden med sine 16.000 innbyggere. Saalfelden er i dag en moderne by, men tar du turen opp til en klippe overfor byen, finner du en 350 år gammel eremittbolig det er vanskelig å tro at noen frivillig skulle velge å bo.

Overrasket og glad

Eremittboligen i klippene overfor Saalfeeden er åpen for besøk mellom april og november, men det er ikke for enhver å skulle ta på seg jobben med å bo der og holde stedet ved like.

Rennende vann og elektrisitet glimrer med sitt fravær, og det hele er fullstendig ulønnet.

Verdens første verdensmesterskap i skiskyting ble avviklet i Saalfelden i 1958. Foto: Wikimedia

Likevel var det rundt 50 personer fra ulike land som meldte sin interesse da «jobben» ble utlyst tidligere. Til slutt falt valget på Stan Vanuytrecht, en 58 år gammel trabant-sjåfør fra Belgia med hvitt skjegg og pipe.

– Vi valgte Stan Vanuytrecht fordi hans personlighet appellerte til oss. Han utstråler ro og fremstår som en mann med begge bena trygt plantet på landjorda, forteller Saalfeldens ordfører Erich Rohrmoser til nyhetsbyrået AFP Relax.

Selv er den kommende eneboeren overrasket, og ikke minst glad, over at det ble ham.

– Jeg trodde jeg ikke hadde en sjanse, forteller den 58 år gamle pensjonisten til AFP.

– Da jeg leste om Saalfeldens eremittbolig, tenkte jeg for meg selv: «Dét er stedet for meg».

Les også: Dyriske møter i den keiserlige hovedstaden Wien

Henter erfaring fra yrkesliv og skilsmisse

Vanuytrecht kommer ikke til å leve helt for seg selv, ettersom det ofte kommer folk opp dit for å nyte utsikten. Enkelte ønsker å betro seg til eremitten. Belgieren mener hans tidligere erfaring med å jobbe med hjemløse, alkoholikere, narkomane og psykiatriske pasienter gir ham en god fordel i å snakke med folk.

– Det er viktig å bare høre uten å selv snakke og uten å dømme. Min tidligere kones psykiske lidelse og fattigdommen jeg opplevde etter skilsmissen fra henne, lærte meg også viktige leksjoner som jeg vil kunne dra nytte av.
Hans forgjenger, tidligere prest og psykoterapeut Thomas Fieglmueller, kom tilbake til Wien etter bare en sesong for å skrive.
– Livet i et eremitthjem er spartansk, men naturen er utrolig vakker. Jeg møtte mange hyggelige mennesker og hadde gode samtaler. Men enkelte erkekonservative katolikker kritiserte meg for at jeg ikke hadde kappe eller et skjegg, forteller Fieglmueller til en lokalavis i Salzburgs.

Les også:

En gang lå det en landsby her

Landene som ikke lenger eksisterer

Makabre minner fra fortidens Wien