Tilbake fra de døde

Ny serie reiseplakater setter fokus på utryddede dyrearter menneskene har utryddet fra naturen og forvist til historiebøkene.

Expedia UK har laget en serie med fiktive reiseplakater som hyller flere utryddede dyrearter vi er i ferd med å glemme. Som Stellers sjøku. Foto: Expedia UK

Expedia UK har laget en serie med fiktive reiseplakater som hyller flere utryddede dyrearter vi er i ferd med å glemme. Som Stellers sjøku. Foto: Expedia UK

Reisehåndboka er for de fleste av oss det kanskje viktigste hjelpemidlet vi har i bagasjen når vi skal ut på reise eller utflukt, med nyttig informasjon om severdighetene vi kan besøke og dyr vi kan observere. Men hvor ofte tenker vi over zoologiske attraksjoner vi ikke lenger kan oppleve med egne øyne?

Expedia UK har nå laget en serie med fiktive reiseplakater, inspirert av reisereklamer fra midten av 1900-tallet, der hver plakat hedrer en utryddet dyrearter man en gang i tiden kunne se. Samtidig er hensikten å avsløre elementer ved populære reisedestinasjoner folk normalt sett ikke tenker på.

(Saken fortsetter under)

Tilbake fra de døde - Moafugl og dronte

New Zealand: «Reis med moafuglen til kjempenes Land»

Kjempemoa, sist observert 1440

Kjempemoaen tilhørte moafamilien som besto av fugler som levde på New Zealand. Ettersom det ikke levde pattedyr på New Zealand før mennesket kom dit, kunne ikke de store fuglene fly. Moafuglene hadde mye til felles med strutsen, men døde ut på grunn av maorifolkets overbeskatning av bestandene, og var for lengst borte fra naturen innen James Cook ankom øyene.

Mauritius: «Møt dodofuglen, vår vennligste innbygger»

Dronte, sist observert 1681

Denne store fuglen var også ute av stand til å fly og levde på øya Mauritius i Det indiske hav. Den ble utryddet i 1681, omtrent 175 år etter at den første dronten ble oppdaget av mennesket. Den ble fanget for kjøttets skyld, mens importerte husdyr spiste eggene og kyllingene deres.

Les også:  Hit kan du reise for å se dyr vi har mistet for alltid

(Saken fortsetter under)

Tilbake fra de døde - Stellers sjøku og stor galleveps

Alaska: «Utforsk antarktiske områder med Stellers sjøku»

Stellers sjøku, sist observert 1768

Dette planteetende sjøpattedyret var 8 meter langt og veide cirka 8 tonn på det tyngste. Det levde rundt to øyer i Beringstredet og ble oppdaget av en ekspedisjon i 1741. Det godmodige dyret ble fanget for kjøttets, fettets og hudens skyld, og allerede innen 1768 var kjempen utryddet.

Jamaica: «Tropenes Juvel, den store gallevepsens hjem»

Stor galleveps, sist observert 1840

Stor galleveps var ikke et insekt som navnet kanskje kan tilsi, snarere var det en firfirsle-art som fantes utelukkende på Jamaica. Den ble sist observert i 1840 og ble utryddet som følge av introduserte rovpattedyr som mangust og mungo.

Les også:  Sjiraffen risikerer å bli utryddet

(Saken fortsetter under)

Tilbake fra de døde - tasmansk tiger og den gylne padda

Tasmania: «Fortjen dine striper, se den tasmanske tigeren»

Pungulv, sist observert 1936

Pungulven, eller tasmansk tiger som den også blir kalt, var eneste art i pungulvfamilien da den ble utryddet i 1930-årene. Den var et hundelignende pungdyr med karakteristiske tigerlignende tverrstriper på ryggen. Naturhistorisk museum i Oslo har utstilt ett av en håndfull utstoppede eksemplarer i verden.

Les også:  Vil de vekke tigeren til live igjen?

Costa Rica: «Oppdag den gylne padda, en nasjonal stolthet»

Gullpadde, sist observert 1989
Til tross for navnet ble det også observert gullpadder med oransje, hvite, gule, røde og grønne farger, så vel som dens naturlige gullfarge. Arten levde utelukkende på et lite område begrenset til knappe åtte kilometer, i fjellene i Costa Rica. Økte temperaturer fikk paddenes livsviktige vanndammer til å tørke inn og den siste hannen ble observert i 1989. I dag er arten klassifisert som utryddet.

VIDEO: Fire år etter disse opptakene i Beaumaris Zoo på Tasmania, var verdens siste pungulv død.

Les også:

WWF: Mennesket kan utrydde to tredeler av dyrelivet

– En masseutryddelse av arter er i gang

Norske storferaser er på randen av utryddelse

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden