Verdens tapte skatter

Den store aztekerskatten

Aztekerhøvdingen Montezumas rikdommer havnet i en innsjø i Mexico. I dag ligger skatten trolig begravd under fem århundrer med gjørme og slam.

Det som startet som et fredelig møte mellom conquistadoren Hernan Cortes (venstre) og aztekerhøvdingen Montezuma (høyre) endte i et grufullt blodbad hvor et helt folk og en hel kultur ble utslettet. Fortsatt leter man etter rikdommen som befant seg i aztekernes hovedstad Tenochtitlán (midten). Illustrasjoner: Wikipedia.

Det som startet som et fredelig møte mellom conquistadoren Hernan Cortes (venstre) og aztekerhøvdingen Montezuma (høyre) endte i et grufullt blodbad hvor et helt folk og en hel kultur ble utslettet. Fortsatt leter man etter rikdommen som befant seg i aztekernes hovedstad Tenochtitlán (midten). Illustrasjoner: Wikipedia.

De pre-spanske kultursamfunnene i Amerika hadde enorme rikdommer. Særlig var gullet interessant for de spanske conquistadorene, som gikk i land rundt 1500 for å erobre nytt land og for å få tak i de edle metaller som ble sendt hjem til Europa i ufattelige mengder.

«El Dorado» het det mange siklet etter. Den sagnomsuste byen av gull, som ble regnet som et slags Edens hage for edle metaller, ble sagt å ligge ett eller annet sted i dagens Colombia. Så stor var lysten på å finne det tapte paradiset at conquistadorenes i sin grusomme iver noen ganger helte flytende metall ned i halsen på indianere som ikke kunne fortelle hvor gullbyen var.

Men selv om spanjolene aldri fant El Dorado, røvet de mer enn nok til å døyve den verste grådigheten. Eldgamle riker gikk under i møtet med den spanske overmakten. Og selv om det på folkemunne er rikdommen etter inkariket som har fått mest oppmerksomhet (det har ikke lyktes undertegnede å finne noen konkrete spor etter disse), er historien om aztekerhøvdingen Montezumas rikdommer vel så spennende.

Montezumas skatt

Det som startet som et fredelig møte mellom den spanske conquistadoren Hernan Cortes og aztekerhøvdingen Montezuma, gikk etter hvert over til å bli et grufullt blodbad hvor et helt folk og en hel kultur ble utslettet i løpet av kort tid.

Året var i 1519, og Montezuma var høvding i aztekerriket med Tenochtitlán som imponerende hovedstad. Byen huset på denne tiden rundt 400.000 innbyggere, og gikk for å være vel så storslått som noen by i Europa.

azteker.img_assist_custom

Trolig anså Montezuma (høyre) den spanske conquistadoren Hernan Cortes for å være en gud.

Spanjolene var fast bestemt på å få kloa i rikets ufattelige rikdommer, og startet et kynisk spill hvor Montezuma var en viktig brikke. Han ble tatt som gissel og brukt som en slags marionett for spanjolene. Montezuma, som muligens anså Hernan Cortes for å være den hvite guden Quetzalcoatl, ba sine undersåtter om å adlyde de spanske conquistadorene. Dermed klarte spanjolene å oppholde seg trygt i aztekernes hovedstad i flere måneder, mens enorme mengder gull og edelstener ble bragt til dem fra hele riket.

Blodig opprør

Det hele endte etter hvert blodig i et opprør mot både Montezuma og gisseltakerne, hvor den berømte aztekerhøvdingen ble drept under uklare omstendigheter. Deretter la spanjolene Tenochtitlan i ruiner, og sørget for en smertefull fødsel for det som engang skulle bli Mexico.

Men byens rikdommer og skatter fikk spanjolene aldri helt kloa i. Etter mye fram og tilbake, endte det med at aztekerskattene ble begravd og kastet i og rundt Texcocosjøen for å forhindre at det havnet i gale hender.

Store rikdommer

Blant gjenstandene som forsvant skal det ha vært to gullhalsbånd, et stort alligatorhode av gull, flere kilo med juveler og gylne ornamenter, i tillegg til flere hjul i ulike størrelser laget av både gull og sølv, en stor gullrustning dekorert med lær og mange andre objekter og gjenstander som ville ha vært verdt en formue i dagens marked.

Mange skattejegere har siden prøvd å finne Montezumas skatt.

En tidligere president av Mexico skal attpåtil ha sørget for å drenere Texcocosjøen på jakt etter rikdommen. Ingen av forsøkene har vært kronet med hell.

En amerikansk vandrehistorie sier spanjoler på flukt fra aztekerne skal ha gravd ned Montezumas skatt i Utahs ørkenjord. Men foreløpig har ingen skatt dukket opp i USA.

Trolig ligger rikdommen fortsatt begravd på bunnen av Texcocosjøen, under fem århundrer med gjørme og slam.

I går: Paktens ark.
I morgen:
Faraos skatt.

Kilder: How Stuff Works / Wikipedia / Dagbladet / Bergens Tidende / Forskning.no.

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i 2008, men er oppdatert og trukket fram til glede for nye lesere.

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden