Lidenskapen på kongens kroer

DANMARK (ABC Nyheter): I hjertet av Jylland, en kort kjøretur fra Skanderborg og Billund, ligger Nørre Vissing Kro. Det koboltblå mursteinshuset ved innkjørselen til landsbyen Nørre Vissing er lett å kjøre forbi for den som ikke vet bedre. For oss andre som har opplevd maten, vinkjelleren og ikke minst gjestfriheten til innehaver og superkokk Morten Mugind og personalet hans er den mer enn et beleilig stopp – den er ren nytelse.

Drevet av lidenskap

Som mange av de andre vertshusene har Nørre Vissing Kro i flere hundre år hatt en viktig funksjon som praktisk stoppested for farende mellom store og små danske byer. Systemet av veikroer ble opprettet allerede i 1286. Da bestemte kong Erik Klipping at det langs kongeveiene skulle bygges kroer hvor kongen kunne overnatte med sitt følge. Som motytelse fikk kroverten kongelig privilegium til å brygge øl, selge snaps og øl uten å betale skatt.

Hundre år senere utvidet dronning Margrethe 1. disse privilegiene til at det for «hver fjerde mil» (ca. 30 km) langs hovedveiene skulle være slike kroer. Den gang tilsvarte det en dagsreise.

Les også: 9 danske krofavoritter

Kroene ble sentrale møtesteder i landsbyene, tilsvarende de engelske pubene. De hadde ikke bare en sosial funksjon, men var også et vindu ut mot resten av verden. Ulike mennesker fra både inn- og utland var innom, og bidro slik til å styrke vertshusenes stilling som et sentralt lim i samfunnslivet. Det ble med andre ord utviklet en tradisjon over flere hundre på ta imot gjester med komfort og personlig service.

GAMLE HUS: Det gamle taket på Sønderho Kro bærer preg av tidens tann, men ifølge eierne er det fremdeles lenge til det trengs å fikses.

En gammelmodig atmosfære henger ofte igjen i veggene, noen steder mer enn andre, selv om moderne innretninger som trådløst wifi og spa også er blitt viktige tilleggsytelser.

Selv om Nørre Vissing Kro hadde solide aner lengre tilbake i tid enn fra da vertshuset fikk kongens privilegium (1801) startet Morten Mugind omtrent fra null.

– Kroen hadde et navn, men det var i grunnen det hele. Det var bare å trå til, forteller han på sitt karakteristisk entusiastiske vis.

– Da jeg og broren min overtok her for mer enn 17 år siden rakk pengene kun til å male en vegg om gangen. Og vinkjelleren måtte vi grave ut alene, for hånd. Det var et slit, humrer han.

Men det var utvilsomt verdt det. Da lokalpressen lovpriste stedet begynte også kundene å renne inn.

– De danske kroene er ofte familiedrevet, eller drevet av mennesker med en lidenskap. Det forklarer mye av suksessen, mener Morten.

I tillegg til et godt kjøkken er detaljene viktig. Det godslige kommer gjerne frem i en personlig stil. Hos Morten har man interiørmessig valgt å kombinere det klassisk koselig danske med en moderne tilnærming. Prikken over i-en er å bruke en profesjonell blomsterdekoratør, som hele tiden varierer med ulike blomsteroppsetninger.

– Suksessen til de danske kroene henger sammen med engasjementet til driverne. De må ha en genuin interesse av å ivareta gjestene, ha et nærvær som smitter over og skaper den gode stemningen, konkluderer Morten.

Les også: Nå vurderer Island å begrense antallet turister

MUNKEBO: Det er full aktivitet på kjøkkenet til Thomas Pasfall – en av Danmarks mest kjente og premierte restauratører.

Damene overtok

Et annet suksesskriterium for at vi stadig vender tilbake til kroene skyldes sannsynligvis at ingen av dem er like. Den gode følelsen er gjerne den samme, men maten, atmosfæren og omgivelsene forandrer seg fra kro til kro.

For kokken Morten er selvsagt også maten sentral, og da er gode råvarer helt avgjørende for sluttresultatet. De får han ofte fra innsjøene, jordbruksmarkene og skogene rundt Sønderborg. Maten anrettes deretter moderne, gjerne som tapas.

På den gamle klassikeren Låsby kro, derimot, er det nettopp det klassisk danske som rår grunnen alene.

– Flæskesteg med hvide og brunede kartofler, og hjemmelaget rødkål er selvsagt aldri feil, gliser kelneren når vi dagen etter benker oss rundt bordet under det lave taket på Låsby og bestiller aftensmat.

Låsby har aner tilbake til 1734, da «Kromand» Christian Gylling blir tildelt «Kongelig Priviligeret Bevilling» til krodrift. Stedet lå strategisk godt plassert mellom de store markedene i Randers, Hjallerup og Skanderborg. På travle dager var det fullt i stallene, og det ble kokt mat til over «et halvt hundrede handelsmænd og deres trækkere», som det står å lese i annalene.

Mormors kjøkken har alltid vært kjerneproduktet på Låsby, kjent over hele Danmark, men i de mange ulike lokalene som etter hvert er blitt bygget ut rundt restauranten arrangeres det i tillegg både brylluper og konferanser, i tillegg til konserter i Krosalen. Der er som regel fullt hus når størrelser som Bjørn & Okay og Fede Finn & Funny Boys står på scenen.

Les også: Danmark inviterer 300 millioner kinesere på besøk

– Maten er likevel viktigst, og grunnen til at jeg startet på kjøkkenet som 14-åring, forklarer medeier Michella Iversen, som har vært kjøkkensjef siden i 2009. Siden den gang har hun kjøpt seg inn i kroen.

Det gikk et lite sjokk gjennom hele den danske kroverdenen da hedersmannen Niels Poulsen – den klassiske «kromanden» – plutselig døde sommeren 2009. Kona Lena og senere Michella maktet å tross dette å holde skuten på rett kjøl, og så lenge oksestegen er som før, og ølet serveres kaldt, er det ifølge dem lite som tyder på at folk slutter å komme.

– Som jente her fra byen startet jeg i oppvasken, og endte opp som kjøkkensjef. Jeg har krolivet i ryggmargen, og kan heller ikke noe annet. Ikke vil jeg det heller, ler Michella mens forretningspartneren Dagny smilende samtykker.

Etter hundrevis av år med «kromænd» er det nå damene som rår.

Les også:

Det er dejlig å være norsk syklist i Danmark

– Det er to flere stjerner å hente