Redigerte inn feriebilder mot Holocaust-bakgrunn

Den israelske forfatteren og satirikeren Shahak Shapira reagerte på flere bilder delt på Facebook, Instagram og Tinder der mennesker poserte ved minnesmerket Holocaust Memorial i Berlin uten å ta inn over seg at stedet symboliserer drapet på seks millioner mennesker.

Shapira fotoredigerte menneskene opp mot bilder fra Holocaust, kalte prosjektet Yolocaust og kort etter gikk bildene viralt. Nettsiden ble besøkt av mer enn 2,5 millioner, deriblant de tolv som hadde fått sine selfies redigert.

Nå er bildene borte. Shapira har forklart det med at budskapet hans gikk hjem hos de det gjaldt.

– Nær samtlige forsto meldingen, unnskyldte seg og bestemte seg for å fjerne bildene fra sine personlige Facebook- og Instagramprofiler, forteller han i en uttalelse.

– I tillegg har jeg fått tonnevis med gode tilbakemeldinger fra Holocaust-forskere, folk som pleide å jobbe ved minnesmerket, folk som mistet familiemedlemmer under Holocaust og lærere som ønsker å bruke prosjektet i undervisningen.

Preg av gapestokk

Statsviter, skribent og valganalytiker Svein Tore Marthinsen har skrevet boken «Sosial kommunikasjon» i samarbeid med høyskolelektor Cecilie Staude ved BI.

– At noen tester grenser og forsøker å være morsomme eller sjokkerende for å få mer oppmerksomhet, kan oppleves krenkende og problematisk av andre, mener sosiale medier-ekspert Svein Tore Marthinsen. Foto: Privat

Han mener Shapira sier fra på en kreativ måte, både ved å sette fokus på fenomenet, gi dem som har vært uvettige en advarsel, samt avskrekke andre fra å gjøre noe tilsvarende.

– Samtidig er det noe gapestokkaktig over dette som jeg er betenkt over. Ungdommene har åpenbart gjort noe uvettig, men er slik uthenging en god reaksjon? Jeg synes ikke det. De aller fleste av oss, antagelig inkludert ham selv, har gjort ubetenksomme ting som det heldigvis ikke har blitt laget video av, som er vist 50 millioner ganger, sier Marthinsen til ABC Nyheter.

Les også: 126 år gammel statue rasert i selfie-forsøk

Unge er mer narsissistiske

I videoen ser vi bilder av unge mennesker med kameralinsen rettet mot seg selv. Svein Tore Marthinsen mener vett og uvett nok er rimelig likt fordelt mellom generasjonene.

– Både unge og eldre gjør ubetenksomme ting innimellom. Jeg har dog sett forskning som peker i retning av at det narsissistiske elementet er sterkere til stede hos unge enn i resten av befolkningen, så jeg ser ikke bort i fra at unge kan være overrepresentert når det gjelder denne typen bilder.

– Samtidig er det slik at de aller fleste, både unge og eldre, generelt oppfører seg bra. Det er ofte lett å glemme ved slike nyhetssaker at dette heldigvis gjelder de få unntakene.

Les også: KGB-museet i Vilnius: Døden i kjelleren

(Saken fortsetter under)

En jente har lagt seg til å hvile på den ene av blokkene i Holocaust-minnesmerket. Foto: Reuters/Tobias Schwarz

SKAL behandles som et minnested

Siden stiftelsen i 1992 har Hvite Busser arrangert reiser for skoleelever og voksengrupper til tidligere konsentrasjonsleire som i dag er omgjort til minnesteder og museer.

Daglig leder Ole Johnny Hansen forteller til ABC Nyheter at han fikk vondt i magen av å se filmen av bildene som er blitt fotoredigert. Han mener det Shapira har gjort sikkert kan oppfattes som kontroversielt av noen, men for hans del er bildene veldig slående.

Daglig leder for Hvite Busser, Ole Johnny Hansen. Foto: Hvite Busser

– Holocaust Memorial ER et minnested. Og da behandler man ikke det som om det var et hvilket som helst utendørs treningsstudio eller parkour park. Man gjør ikke det på gravplasser. Holcaust Memorial er en eneste stor gravstein, og det er slik det skal behandles.

Hansen forklarer at Hvite Busser er klar over at selve monumentet ikke er av de tydeligste.

– Det er ganske krevende å koble dette minnesmerket med de forferdelige lidelsene til så mange enkeltmennesker under Holocaust. Det er glatte, firkantede steiner i ujevn høyde spredt ut over et stort område. Virkningen av et besøk i Auschwitz-Birkenau eller Majdanek er noe helt annet.

Les også: Se CIAs hemmeligstemplede kart

Gir føringer i forkant

Hvite Bussers erfaring er at ungdommen som de har med på tur ikke har problemer med å ta inn over seg alvoret og opptre med respekt og verdighet.

– I forkant av alle besøk i leirmuseene og andre minnesteder forbereder våre reiseledere ungdommen på hva de skal se og erfare, og de gir føringer på hvordan man opptrer på slike steder. Spesielt viktig er det i Holocaust Memorial i Berlin, fordi symbolikken er komplisert å forstå, forklarer Ole Johnny Hansen. Han fortsetter:

– Våre reiseledere knytter alltid historier til de forskjellige stedene vi besøker, og guider i alle leirene utenom Auschwitz. Da har man også gruppen samlet, og kan ta tak i ungdom som bryter for mye med normen. Det gjøres alltid på milde måter, og vi opplever aldri noen kontroverser på dette.

Han synes det alltid er sterkt når ungdommene avslutter en omvisning i en av leirene med en liten blomsterseremoni.

– Da leses dikt, synges sanger eller man er bare stille. Selvsagt tas det bilder, men det turnes ikke!

Les også: Ti land som kan by på mer enn krigshistorie og terror

Den digitale revolusjon

Tidligere var bildene vi tok begrenset til private fotoalbum. Hvis du skulle sørge for at flere fikk se motivene du knipset under ferieturen din, må folk enten komme hjem til deg eller du selv tok med deg bildene. Har dagens mobilteknologi og muligheten til å spre bilder umiddelbart til resten av verden via sosiale medier redusert evnen vår til å vurdere når og hvor det sømmer å ta bilde?

– Mennesker liker å oppleve noe og dele opplevelsen sin med andre, gjerne i form av bilder. Et bilde sier ofte mer enn ord, og kan oppleves sterkere av mottakeren og er derfor et kraftfullt virkemiddel som vi, siden det ble teknologisk mulig, har likt å knipse og se på etterpå, forteller Svein Tore Marthinsen.

Han mener forskjellen fra tidligere er at de aller fleste av oss nå går rundt med kameraer omtrent hele tiden.

– Vi tar langt flere bilder enn før og vi kan dele dem mye raskere og med langt flere enn før. Utviklingen har derfor på mange måter forsterket et iboende behov i oss mennesker. Usømmelige bilder er ikke noe nytt fenomen, ei heller menneskers tidvis svake vurderingsevne, men disse sidene blir jo fort nå mer synlige.

Les også: Bli med på topptur på fire minutter!

(Saken fortsetter under)

Grunn til å si ifra

Til slutt melder spørsmålet seg: Er denne typen feriebilder en naturlig følge av selfie-kulturen? Svein Tore Marthinsen stiller seg tvilende.

– Slike selfies kan kanskje ses i en blanding av ønsket om å dele, overraske, være morsom og sjokkerende, samt en dose oppmersomhetssøkende. Men hvis alle feriebilder og selfies ses under ett, så er neppe denne type bilder et stort fenomen, mener han.

– Det betyr ikke at de er uproblematiske, tvert i mot er det god grunn til å si fra når man opplever noen går over streken for å skape en bedre kultur. Det går dog an å si ifra på en konstruktiv måte.

Les også:

Versailles forbyr selfie sticks

Internett har fått en ny besettelse: Dører

Thailand forbyr publisering av ølbilder