Legitimeringskrav i bankene:Bankene har sperret tusenvis at kontoer – tar selvkritikk etter passkaos

Mange kunder fikk det travelt med å få nytt pass da bankene sendte ut legitimasjonskrav med kort frist. Nå tar flere banker selvkritikk på at de kunne informert bedre om hva slags legitimasjon som var nødvendig.
Mange kunder fikk det travelt med å få nytt pass da bankene sendte ut legitimasjonskrav med kort frist. Nå tar flere banker selvkritikk på at de kunne informert bedre om hva slags legitimasjon som var nødvendig. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det brøt ut fullstendig kaos i fjor høst for mange bankkunder da meldingene om legitimeringskrav og trussel om sperrede kontoer tikket inn til flere hundre tusen kunder. Nå tar flere banker selvkritikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi sperret omlag 10.000 kontoer. Det er høyere enn vi hadde trodd. Nå har 4000 av dem blitt åpnet igjen etter at kundene tok kontakt, sier kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge Stein Vidar Loftås til ABC Nyheter.

Det betyr at det fortsatt er 6000 kontoer som er midlertidig sperret der banken hadde regnet med at skulle være åpne.

Kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge Stein Vidar Loftås sier 6000 kontoer har blitt sperret etter at de ikke klarte å få legitimert kunden. Han tar selvkritikk på hvordan banken informerte kundene. Foto: Sparebank 1 Nord-Norge
Kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge Stein Vidar Loftås sier 6000 kontoer har blitt sperret etter at de ikke klarte å få legitimert kunden. Han tar selvkritikk på hvordan banken informerte kundene. Foto: Sparebank 1 Nord-Norge

Årsaken til at banker over hele landet har måttet purre på kunder om legitimasjon med personlig oppmøte, med trussel om å sperre kontoer, er hvitvaskingsloven. Myndighetene krever at bankene har gyldig legitimasjon på alle sine kunder. Fristen for bankene å ha dette på plass var 17. januar i år, noe som ga flere banker svært dårlig tid for å hente inn legitimasjon.

Forvirrede kunder

ABC Nyheter omtalte i høst at det var full forvirring blant kunder om hva som var gyldig legitimasjon når de møtte i banken. Flere fortvilte kunder fikk beskjed om at kun pass var godkjent legitimasjon, og med en frist på kun 14 dager ble det vanskelig for mange å få tak i pass tidsnok for å hindre at kontoen ble sperret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er noe vi kan ta selvkritikk på. Hvitvaskingsloven slår fast hva som er lovlig legitimasjon med en spesifikk kravliste. For brukere med BankID er kravet derimot pass. Så i den betraktningen tok vi med begge deler. Der skulle vi nok vært mer detaljerte i måten vi informerte på. Vi var for bastante, men tok oss i det og endret informasjonen vår, medgir kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge Stein Vidar Loftås overfor ABC Nyheter. Banken tar også selvkritikk for at de ikke var tidligere ute med arbeidet for å få legitimert sine kunder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært et kraftig trykk i hele høst. Vi har hentet inn informasjon fra 200.000 kunder på en relativt kort fase. De fleste viste forståelse for det og jeg må berømme kundene for deres fleksibilitet, forståelse og gode humør, sier Loftås, som oppdaget klare utfordringer i nord der det ofte kan være langt mellom bankfilialene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Gyldighetstiden for pass kan halveres

Nordea i hardt vær

Også i Nordea opplevde de kraftige reaksjoner fra kunder rundt forvirringen med pass eller ikke.

«Det er for jævlig at dere forventer at kunder skal møte opp personlig for å vise frem pass med så kort varsel rett før jul. Kom ikke å si at dere godtar annen legitimasjon, for det gjør dere ikke! Dere truer i tillegg med å sperre kontoer til vanlig arbeidsfolk hvis ikke en tredjepart klarer å skjite (sic!) frem et pass til Norge i løpet av 11 arbeidsdager. Dette er som en kald gufs fra DDR- og Sovjettiden» , sto det i én av de mange hundre kommentarer som kom inn på bankens Facebook-sider da kaoset sto på som verst.

Bakgrunn: Nordea ber kunder møte opp med pass – ellers kan kontoen bli stengt

Kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea. Foto: Nordea
Kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea. Foto: Nordea

Kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea har ikke et anslag på hvor mange som endte opp med sperret konto.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vanskelig å gi en anslag på eksakt antall som blir presist nok, fordi det av naturlige årsaker alltid vil være kontoer og kundeforhold som ikke lenger er i bruk. Vi har kontoer som er i ferd med å bli avviklet eksempelvis knyttet til dødsbo, og flere kunder har flere inaktive kontoer stående i ulike banker, opplyser hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål om banken i ettertid ser at de kunne håndtert situasjonen annerledes svarer hun følgende:

– Dette har vært et arbeid vi har jobbet med over mange år, men det er klart vi kunne intensivert prosessen tidligere enn vi gjorde. Det kan vi ta selvkritikk på, svarer Ekrem.

Passkaoset i fjor vår: – Det er helt sinnsykt

Stenges midlertidig

Hun oppfordrer kunder som har opplevd at kontoen deres har blitt midlertidig sperret, om å ta kontakt så fort som mulig.

– Vi stenger kontoen midlertidig, før vi nå om en liten stund vil sende et varsel om oppsigelse av kundeforholdet, og da har kunden to måneder på seg før vi stenger ned kundeforholdet. Legitimerer kunden seg i dette tidsrommet, åpner vi enkelt opp, forsikrer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DNB var i forkant

ABC Nyheter har vært i kontakt med flere av landets største banker om hvordan de har håndtert disse kravene og hvor mange kontoer som har blitt sperret.

For landets desidert største bank DNB sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø at hvitvaskingsloven ikke har vært et stort problem. Allerede i 2017 intensiverte banken legitimasjonskravene til sine kunder og etablerte rutiner for nye kunder.

Dalsbø sier det kun er et fåtalls kunder som har fått sperret sine kontoer i banken og at dette hovedsaklig er kunder som ikke lenger er aktive eller som har reist fra Norge og ikke er mulig å få kontakt med.

Les også: Frykter regjeringens forslag fører til lokalbankdød

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke fått krav fra Finanstilsynet

I Danske Bank Norge sier kommunikasjonssjef Øystein André Schmidt at de ikke fikk de samme tidskravene fra Finanstilsynet om legitimering av kundene innen januar 2020, og dermed ikke har måttet sende ut hastemeldinger til sine kunder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kommunikasjonssjef i Danske Bank Norge Øystein Andre Schmidt. Foto: Danske Bank Norge
Kommunikasjonssjef i Danske Bank Norge Øystein Andre Schmidt. Foto: Danske Bank Norge

– Vi har ikke hatt en like prekær situasjon som mange andre, men samtidig er dette et arbeid vi allerede har satt i gang, sier han.

Schmidt forklarer at banken er inne i en større prosess for å oppdatere informasjonen til sine kunder og overføre det til et enda sikrere og mer oversiktlig system.

– Dette er en pågående og relativt tidkrevende prosess som vi vil bruke mye resurser på fremover, sier han.

Les også: Vipps-brukere advares mot SMS-svindel

SR-bank: 1000 kunder

I Sparebank 1 SR-bank opplyser informasjonssjef Ruth Siri Espedal Lycke at de har omlag 1000 kunder som ikke har legitimert seg innen fristen og som dermed har fått sine kontoer sperret.

– For oss var kravet 15. januar og de som ikke tok kontakt innen da har fått sperret kundeforholdet. Dette er kunder vi har forsøkt å få kontakt med på epost, brev og SMS uten å få kontakt, opplyser hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes kollega i Sparebank 1 SMN, Hans Tronstad sier de fullførte arbeidet med legitimering i oktober i fjor.

– Det løste seg greit. Det var noen tusen inaktive kontoer som ble sperret. Dette var i hovedsak kontoer som ikke var i bruk, sier kommunikasjonsdirektøren.

For Sparebank 1 Østlandet ble flere tusen konto sperret. Det opplyser kommunikasjonsdirektør Siv Stenseth til ABC Nyheter.

– Vi har hatt svært få klager og det skyldes kanskje vår tilnærming. Kundene fikk først 14 dagers frist. Deretter ga vi 14-dagers purrefrister og fulgte opp med SMS-varsel i forkant av sperring til de kundene vi ikke fikk respons fra, opplyser Stenseth.

Alle bankene ABC Nyheter har vært i kontakt med påpeker at det for kunder som har fått sine kontoer sperret vil gå relativt raskt å få åpnet kontoen igjen, om de tar kontakt med banken.

Les også: Bankene dobler innsatsen mot hvitvasking