Spørreundersøkelse:
Hauglie får AAP-kjeft: – Det er helt vilt det regjeringen driver med

ABC Nyheter publiserte i forrige uke landsomfattende undersøkelse, der respondentene har blitt spurt om i hvilken grad de er enig eller uenig i innstrammingen av AAP-ordningen (se faktaboks).

Undersøkelsen, som Norstat har utført for ABC Nyheter, viser at nordmenn i stor utstrekning er misfornøyd med innstrammingen. Av de 1013 personene som er spurt i undersøkelsen, svarer til sammen 53 prosent at de er litt eller helt uenig i AAP-innstrammingen. 33 prosent er «helt uenig».

Les også: Fagforbundet: – Tydelig at befolkningen ikke støtter de AAP- endringene

– Tar ikke hensyn til syke

Monica Engemoen er talsperson i Organisasjonen For Uføres Rettigheter (OFUR. Hun retter nå knallhard kritikk mot den sittende regjeringen som er ansvarlig for AAP-innstrammingen.

– Det er helt vilt det de driver med. Det er helt virkelighetsfjernt at de ikke tar hensyn til syke, sier Engemoen til ABC Nyheter.

Ifølge undersøkelsen er godt voksne og eldre mer misfornøyde med AAP-innstrammingen enn de yngre (se faktaboks lengre ned i saken).

– Det viser at de eldre har tenkt litt mer på at sykdom kan ramme og at man kan havne utenfor arbeidslivet. For de yngre kan det virke mer fjernt og er kanskje noe de ikke tenker så mye på. Det er kanskje noe som rammer flere i en høyere alder, med mindre de har vært syke hele livet, sier Engemoen.

Les også: – Nei, AAP-mottakere får ikke bedre oppfølging i dag 175

Fakta om AAP-innstrammingen:

• Samtidig ble vilkårene for forlengelse av denne stønadsperioden strammet inn. En slik forlengelse kan bare gis i inntil to år.
• Personer med redusert arbeidsevne på under 50 prosent grunnet sykdom eller skade, er målgruppen for AAP-ordningen. I løpet av perioden man mottar denne ytelsen, er tanken at man skal bli friskmeldt eller gå over til å motta uføretrygd i stedet.
• Målet med innstrammingen har vært å få AAP-mottakere raskere tilbake i arbeid.
• Men innstrammingen har ført til at flere har gått over fra statlig betalte AAP til kommunebetalt sosialhjelp. Regjeringen har blitt kritisert for å legge regningen over på kommunene, samt å gjøre situasjonen vanskeligere for syke på let etter arbeid.
• Ifølge SSB kom 19 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere i 2018 direkte fra AAP-ordningen. Det var en økning på fire prosentpoeng fra året før.

– Krevende endringer

Det er arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) som er ansvarlig for AAP i regjeringen. ABC Nyheter har forelagt statsråden resultatene i undersøkelsen og kritikken fra OFUR-talsperson Monica Engemoen.

– Det er ingen tvil om at endringen har vært krevende. Men samtidig har det også vært nødvendig, først og fremst av hensyn til de som er i ordningen. Den ble kritisert fra alle hold og evalueringer viste at for mange ble gående for lengre, enkelte i både 10 og 15 år, uten avklaring, verken til jobb eller uførhet, sier Hauglie til ABC Nyheter.

Arbeidsministeren viser til at det også kom grupper inn under AAP som ordningen ikke var ment for.

– Vi tydeliggjorde derfor at AAP skal være en midlertidig helserelatert ytelse, der målet er å avklare arbeidsevnen og gjennomføre medisinsk behandling og arbeidsrettet aktivitet, sier hun.

Les også: Ap-topper med opprop mot AAP-ordningen

Følger nøye med

Om lag 60 prosent av de som etter endt makstid på AAP ikke er ferdig avklart, får ifølge Hauglie forlenget AAP-perioden etter unntaksbestemmelsen. Fremdeles er det mulig for mange å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i inntil seks år.

– For de aller fleste vil dette være en lang nok periode, mener statsråden.

– Er du overrasket over at en så stor andel nordmenn er kritiske til innstrammingen av AAP?

– Litt over halvparten av de spurte er uenig i endringene, den andre halvparten er enten enige i endringene eller de vet ikke. Endringene har fått mye oppmerksomhet og engasjerer mange. Men vi følger nøye med på utviklingen for å forsikre oss om at endringene faktisk også sikrer at folk får raskere og bedre hjelp.

– Er det aktuelt å foreta endringer AAP-ordningen igjen?

– Det nye regelverket har bare virket en kort stund, og det er foreløpig for tidlig å si noe om effektene av regelverksendringene. Vi følger dette løpende, og endringene i ordningen skal evalueres. Jeg har tro på at de justeringene som er gjort i regelverket for AAP vil føre til bedre oppfølging, raskere avklaringer og økt overgang til arbeid. Det vil overraske meg om noen ønsker å gå tilbake til det gamle systemet hvor folk gikk på ordningen i årevis uten å bli avklart, sier Anniken Hauglie.

Fakta om AAP-undersøkelsen:

• På landsbasis er uenigheten nokså jevnt fordelt i de ulike regionene, men det er i Nord-Norge flest har oppgitt at de er helt uenige i innstrammingen i AAP. Blant nordlendinger har 59 prosent til sammen vist uenighet, der 41 prosent har sagt seg helt uenig, mens 18 prosent er litt uenig.
• I Oslo er engasjementet også høyt, men litt lavere enn i andre deler av landet. 32 prosent oppgir her at de er helt uenige i AAP-innstrammingen.
• Inntektsmessig er det større uenighet i AAP-innstrammingen blant husstander med inntekter fra 300.000 til 700.000 kroner, enn der inntekten er lavere eller høyere.
• Her svarer et-par-og-førti prosent at de er helt uenige. Samlet med de som har svart at de er litt uenige, har over 60 prosent av husstander med et slikt inntektsgrunnlag uttrykt uenighet med innstrammingen i AAP-ordningen.
• Et flertall av de husstandene som tjener over 900.000 i året har svart at de er uenige med det nye AAP-regelverket, men det er også i denne kategorien flest er enig i den nye ordningen. Til sammen har 28 prosent av denne gruppen uttrykt enighet.
• Det er tydeligst uenighet med AAP-innstrammingen i husstander der det bor en til to personer. Der er 38 prosent helt uenige.
• Men uenigheten er også tydelig til stede der det bor flere.
• Personer som ikke har barn gir uttrykk for de samme sterke meningene, med 36 prosent som er helt uenige. 18 prosent er litt uenige.
• Men om man legger sammen de som er litt eller helt uenige, utgjør de som har tre barn eller flere et flertall. 28 prosent av disse er helt uenige, mens 35 prosent er litt uenige.

Les også: Flere tusen AAP-mottakere er avhengige av sosialhjelp