SV vil utvide boligmarkedet med allmenne boliger - hjelper ikke, mener forsker

SV-leder Audun Lysbakken mener allmenne boliger kan lette presset fra boligmarkedet.
SV-leder Audun Lysbakken mener allmenne boliger kan lette presset fra boligmarkedet. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

SV vil innføre prisregulerte boliger i Norge og på den måten dempe presset i boligmarkedet. Dyr pris for noe som hjelper lite, mener ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere denne uken gikk SV-leder Audun Lysbakken ut i Aftenposten og foreslo å etablere et tredje boligmarked, såkalte allmenne boliger hvor leien subsidieres av det offentlige.

– Det vil aldri få noen stor effekt for markedet. Det er et lite, men dyrt krydder. Ikke blir det billigere for leietakere og det finnes langt bedre virkemidler, sier NTNU-forsker Are Oust, som har forsket på boligmarkedet gjennom en årrekke, til ABC Nyheter.

Lysbakken viser på sin side til Danmark hvor over én million mennesker bor i allmenne boliger. Boligvirksomheten er administrert av kommunene som har mulig å anvise enkelte av boenhetene til søkere.

Vil bygge billigere og raskere

Det danske systemet har møtt kritikk. Blant annet fordi søkerne blir stående på venteliste i lang tid, og at de som allerede var kommet innenfor systemet - var ansett som privilegerte og synes å komme foran folk som står på ventelistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor fikk Dansk Folkeparti og den avtroppende regjeringen til en ordning hvor annenhver bolig skal tilbys søkere som ikke allerede har en bolig i et boligselskap, meldte det danske nyhetsbyrået Ritzau tidligere i år.

Lysbakken mener at dette vil begrense mengden boligkjøpere og dermed også kunne dempe prispresset i det norske boligmarkedet.

Høyres boligpolitiske talsperson Mari Holm Lønseth, sa tirsdag under politisk kvarter på NRK at det ikke er en løsning å å gå tilbake til en markedsregulering som førte til at folk betalte under bordet for å få bolig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det skjer også i Danmark.

Lønseth mener løsningen ikke er å regulere, men å produsere flere boliger raskere.

Lysbakken ønsker også å øke skatten kraftig på sekundærbolig. Det er feil spor å følge, mener NTNU-forskeren.

Liten effekt

Førsteamanuensis ved NTNU Are Oust har skrevet doktoravhandling om blant annet leiemarkedet og -prisene i Oslo. Han har også sett nærmere på avreguleringen som førte til avskaffelsen av allmenne boliger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til ABC Nyheter sier han at avreguleringen på 80-tallet ikke førte til høyere priser. Det førte derimot til lavere søkekostnader for leietakerne slik at disse tjente på avreguleringene.

Oust forklarer at skal man få en prisregulering av leiemarkedet til å virke, må det reguleres hardt. Det mener han er vanskelig å få til.

Han viser til forskjellsbehandlingen mellom de som eier egen bolig og de som leier. Den første gruppen drar fordeler av gunstige skatteordninger. De som eier får fradrag for renter på boliglån, i tillegg kommer også fradrag for gebyrer og andre kostnader knyttet til opptak av lån og refinansiering av lån kan gi skattefradrag.

Fradrag leietakere ikke har.

– Som er absurd siden leietakere ofte er fattigere enn eiere. Å gi gunstigere skatteregler er et bedre tiltak. Det ville rettferdiggjort markedet. Det ville ikke ført til færre leietakere. Og i dag forsøker alle å bli selveiere fordi det er subsidiert gjennom skatteregler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oust forklarer at hver gang politikerne skjerper skatteregler på sekundærbolig er det leietakerne som straffes.

– Ønsker vi sosial utjevning må vi gjøre det motsatte, sier han.

Foreslår skattefradrag

Et direkte tiltak som å gi leietakere fradrag knyttet til den skattbare inntekten, som for eksempel 4.000 kroner per medlem i husholdningen ville gitt en stor sosial utjevning, mener han. Gitt alminnelig skattesats på 22 prosent vil det gi reduksjon på skatten per person på 10.560 koner i året.

At andelen av husholdninger som eier egen bolig er falt fra 77,5 prosent i 2015 til 76,8 prosent i fjor, mener han ikke er store utslag. Oust påpeker at utleieandelen har ligget rundt 23 prosent de siste 30 årene.

– Leiemarkedet har en funksjon vi har behov for. Mange er der av en grunn; de er studenter, folk på flyttefot av forskjellige grunner, og så på toppen har du folk som er leietakere av økonomiske grunner - de får ikke lån. En viss mengde av dem vil aldri oppnå lån. Disse utgjør en ikke ubetydelig andel, sier han og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den siste gruppen er de som har vært lenge i leiemarkedet, har god kontroll over egen økonomi, men ikke tilstrekkelig egenkapital og inntekt til å skaffe seg tilstrekkelig med lån, kunne vært hjulpet.

Den norske drømmen, sier han, er å eie egen bolig. Der står Norge i en særstilling i Nordvest Europa. Men i en del land i Øst-Europa og i Asia er det ikke uvanlig.

– Tross alt fungerer det norske boligmarkedet.