Trygdeoppgjøret:SV mener «eldrepartiet» Frp er en bløff

SV-leder Audun Lysbakken og finansminister Siv Jensen i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018 på Stortinget i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SV-leder Audun Lysbakken og finansminister Siv Jensen i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018 på Stortinget i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser nå hvordan Frp's politikk faktisk påvirker landets pensjonister. Frp er et eliteparti, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste norske pensjonister må også i 2018 belage seg på å få mindre å rutte med enn de hadde i fjor. Da årets trygdeoppgjør ble lagt fram torsdag 24. mai, kom det frem at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3,47 prosent fra 1. mai.

Det betyr at de fleste pensjonistene får dårligere økonomi.

– Norge har fått det fjerde trygdeoppgjøret på rad som gir pensjonistene mindre å leve av. Og det skjer samtidig som det er full skattefest for landets økonomiske elite og samtidig som «eldrepartiet» Frp sitter i regjering , sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet mens han understreker at det skjer for fjerde året på rad.

Mer til noen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) vil ikke være med på at alle piler peker nedover for pensjonistene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) vil ikke være med på at alle piler peker nedover for pensjonistene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) la fram tallene, understreket hun at minstepensjonister og uføre får reallønnsvekst.

– Minstepensjonistene får om lag 5.500 kroner mer, mens uføre med en uføretrygd på cirka 300.000 får drøyt 10.000 kroner mer, sier statsråden til NTB før hun fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Øvrige pensjonister vil få en nedgang på om lag 0,2 prosent, gitt at prisveksten blir det som er prognosen. Det vet vi ikke før til neste år, sier Hauglie.

«Øvrige» er de som har mer enn minstepensjon eller uføre – altså de aller fleste pensjonistene.

Les også: Hans (69) har jobbet for lenge – taper tusenlapper i pensjon

– De som har jobb «slipper unna»

I likhet med Lysbakken, understreker også Pensjonist forbundets leder Jan Davidsen at dette er fjerde gang på rad at trygdeoppgjøret gir pensjonister mindre å leve av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Vi blir møtt med at det har vært noen gode og noen dårlige år. Men de som har vært pensjonister de siste fire årene, har nå altså fire dårlige år som grunnlag til å starte sin regulering av pensjon fremover, understreker Davidsen overfor NTB.

Som kjent underregulerer dagens ordning pensjonistene med 0,75 prosent i forhold til arbeidstakerne. Det betyr i praksis at de som har jobb, «slipper unna» reallønnsnedgang i dårlige tider, påpeker Davidsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Prisen betaler de uføre, alderspensjonistene og de arbeidsledige, konstaterer han.

Les også: Høie: Pensjonistene burde frykte Aps skattepolitikk

– Vil bli behandlet som voksne

Årets trygdeoppgjør har en total ramme på 7,7 milliarder kroner. Grunnlaget har vært drøftet med de største organisasjonene som representerer pensjonister og funksjonshemmede.

Da partene i trygdeoppgjøret la fram sine krav forrige tirsdag, var bedre kvinnepensjon og forhandlingsrett blant hovedkravene. Pensjonistforbundet har særlig pekt på pensjonistenes kjøpekraft og den store ulikheten mellom kvinner og menn.

– Vi har vært opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde før pensjonsreformen i 2011. Vi mener vi har krav på å bli behandlet som voksne folk, sier Davidsen til NTB.

Les også: Jensen gir ingen løfter om pensjon fra første krone

– Usosial fordelingspolitikk

Audun Lysbakken (SV) lanserer nå et hasteforslag for å få årets trygdeoppgjør behandlet i Stortinget før sommeren. Han regner med støtte fra partiene på venstresiden, mens regjeringspartiene er ventet å stemme i mot. Dermed vil KrF bli avgjørende stemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må gjøre noe for pensjonistene som har minst. De behøver et løft nå etter flere år med Solberg-regjeringens usosiale fordelingspolitikk, sier han til Dagbladet.

Lysbakken minner på at «eldrepartiet» har sittet i regjering de siste fire årene og at partiet har innehar landets finansminister og eldreminister. Tidligere har Frp også sittet på arbeids- og sosialminister-posten.

– Så at Frp er et eldreparti, det er bare en bløff. Vi ser nå hvordan Frp's politikk faktisk påvirker landets pensjonister. Frp er et eliteparti, slår Lysbakken fast.

Les også: – Navs pensjonskalkulator gir best oversikt

Viser til skattekutt

Overfor NTB fremholder arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) at bakteppet for de svake trygdeoppgjørene de siste fire årene, skyldes økt arbeidsledighet, svak økonomisk vekst og etterdønninger etter oljeprissjokket. Pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig, noe som også vil påvirke situasjonen for pensjonistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når vi nå ser at økonomien går bedre, at det skapes jobber, arbeidsledigheten går ned og investeringene øker, forventer vi at pensjonene kommer til å øke i årene som kommer, sier statsråden.

Hun vil ikke være med på at alle piler peker nedover for pensjonistene. Hauglie viser til at regjeringen har gitt betydelige skattekutt, som også har kommet pensjonister til gode, endret grunnbeløpet for gifte og samboende og økt minstepensjonen.

– Vi må også passe på at systemet er bærekraftig, sier Hauglie.

Fakta om regulering av grunnbeløpet og pensjonene

  • Grunnbeløpet i folketrygden økes fra 93.634 til 96.883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3.249 kroner, s om svarer til 3,47 prosent.
  • Uføretrygdede og andre s om får sine ytelser regulert gjenn om grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,47 prosent.
  • Alderspensjon under opptjening økes med 3,47 prosent.
  • Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,69 prosent.
  • Regulering av satsene for minste pensjonsnivå: For alderspensjonister øker satsene med 2,87 prosent. Satsene ble sist økt 1. september 2017. Etter økningen blir satsene:
  • Lav sats (ektefellen/samboer har pensjon) økes fra 149.225 til 153.514 kroner.
  • Ordinær sats (ektefellen/samboer har uføretrygd eller inntekt over 2G) økes fra 172.711 til 177.675 kroner.
  • Høy sats (pensjonist med ektefelle/samboer s om har inntekt under 2G) økes fra 181.744 til 186.968 kroner.
  • Spesiell sats (enslig) økes fra 188.766 til 194.192 kroner.
  • Spesiell sats (ektepar, forsørger ektefelle/samboer over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg) økes fra 282.891 til 291.022 kroner.
  • Minste årlige ytelse for uføretrygden blir etter reguleringen:
  • Ordinær sats: 220.893 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Ordinær sats for ung ufør: 257.709 (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
  • Høy sats: 240.270 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
  • Høy sats for ung ufør: 281 930 (2,91 G enslig uføretrygdet)
  • Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening skal reguleres i samsvar med lønnsøkningen, justert for eventuelle avvik mell om forventet og faktisk lønnsøkning to år tilbake i tid.
  • Alderspensjoner under utbetaling skal først reguleres med den samme lønnsøkning, men deretter blir det trukket fra 0,75 prosent.
  • Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister blir regulerte med den samme lønnsøkning, men deretter justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Les også: