Derfør bør du skrive et godt testamente

Advokatfullmektig anbefaler testament for å unngå arvekonflikter. Foto: Colourbox
Advokatfullmektig anbefaler testament for å unngå arvekonflikter. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Strid om arv fører til minst 40 rettssaker i året, og kan ødelegge familier, sier advokat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Strid om arv er en vanlig årsak til at familier møtes i retten. Et søk på Lovdata viser at det har vært 642 arverelaterte rettssaker siden 1998 i de to høyeste rettsinstansene, lagmannsretter og Høyesterett. Tallet varierer mellom 40 og 50 i året.

Saksmengden fra tingrett, konfliktråd og spesialdomstoler er usikker.

– Det er mange konflikter som kan oppstå ved et arveoppgjør. Støtt og stadig kan man lese i tabloidavisene at én av fire arveoppgjør ender i mareritt. Det er flere tilfeller jeg har vært borte i hvor slektninger har kuttet all kontakt med hverandre på grunn av arvekonflikt, forteller advokatfullmektig Monica Bjøndal Andrésen.

Dagens lov bygger på at slektningene som står arvelateren nærmest blir prioritert, for å deretter sørge for en «rimelig avgrensning».

Monica Bjøndal Andrésen er advokatfullmektig i Indem. Foto: Indem
Monica Bjøndal Andrésen er advokatfullmektig i Indem. Foto: Indem

Oppgjørene er spesielt kompliserte dersom:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Den avdøde hadde barn eller adoptivbarn med flere livsledsagere.
  • Store verdier ble gitt i gave eller solgt til underpris før dødsfallet eller kort tid før en konkurs uten samtykke fra arvingene.
  • Barn av den avdøde krever arv fra den gjenlevende nye ektefellen (uskifte) – eller protesterer når fast eiendom stilles som sikkerhet for nye lån. Her kan du lese om å sitte i uskifte.
  • Det er uklart hvilke verdier som inngår i dødsboet.
  • Det er uklart hva som står i testamentet.
  • Det er uklart om testamentet følger de strenge formreglene.
  • Arvelateren er mentalt svekket - her kan du lese om hvordan det går an å ta forbehold om det.
  • Arvelateren døde i et annet land.
  • En kombinasjon av faktorene nevnt over.

– Jo større arven er, jo høyere temperatur har det en tendens til å bli, sier hun, men ikke alltid.

– Jeg har vært borte i et tilfelle hvor to brødre ikke snakket sammen på over 40 år på grunn av at konene deres i sin tid kranglet om en sofa som skulle arves av deres svigerforeldre. Slikt er bare trist, og dessverre ikke unikt. Det er vel en grunn til fremveksten av uttrykket «til arven skiller oss ad».

En ny arvelov er på trappene, som du kan lese om her.

Målet med en arvelov er å finne frem til regler som stemmer bra overens med hva arvelatere (eierne av det som blir til arv) flest mener at er en riktig fordeling av og at de slipper byrden ved å opprette testament hvor de særskilt gir uttrykk for sine ønsker om fordelingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Imidlertid er dette lettere sagt enn gjort. Det aller første avsnittet i jusstudentenes lærebok om arverett av Peter Lødrup og John Asland heter «Arverettens problemer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle svar finnes nemlig ikke i arveloven. Ofte må andre lover dras inn, til og med Christian Vs Norske Lov 5-1-2 fra 1688, som innebærer at testasjoner som strider mot lov eller ærbarhet, skal settes til side. Det gjelder også arv.

Viktig å få oversikt over gjelden

Når noen dør så sendes det melding til tingretten eller skifteretten. De vil deretter ta kontakt med avdødes arvinger etter loven, dersom det ikke foreligger et testament som avskjærer slekten fra å ta arv. Når det gjelder livsarvinger så bestemmer arvelovens §29 at de ikke kan gjøres arveløse.

Med livsarvinger så menes det barn, barnebarn, oldebarn og så videre.

Deretter må arvingene bestemme hvem som skal styre hvordan arven skal fordeles - arvingene selv (privat skifte) eller en oppnevnt bobestyrer (offentlig skifte).

– Det vanligste er privat skifte som gjelder cirka 98 prosent av alle dødsboskifter. Da må avdødes arvinger ta ansvar for avdødes gjeld. De må underskrive på en skifteerklæring innen 60 dager etter dødsfallet, sier Andrésen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et tips for å få oversikt over avdødes gjeldsforpliktelser er å sjekke avdødes selvangivelse. Imidlertid så kan avdøde ha tatt opp ytterligere gjeld siden sist selvangivelse, eller det kan være gjeld som ikke er oppført. Det kan derfor være lurt å få retten til å utstede et melding om at dersom kreditorer ikke melder seg innen seks uker, vil krav falle bort - bort sett fra skatt og pant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan bli kostbart

Krav fra én av arvingene om offentlig skifte er tilstrekkelig til at det utnevnes en bobestyrer som vil sørge for dekning av avdødes gjeld og vedkommende vil fordele netto dødsbo mellom avdødes arvinger.

– Man må være obs på at et offentlig skifte kan bli kostbart, ofte rundt kr 100 000. Dette dekkes av dødsboet. I tillegg må dødsboet stille med sikkerhet på rundt 30.000 kroner, avhengig av domstol, advarer Andrésen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom advokat involveres i et privat eller offentlig skifte, skal vedkommende selvsagt uansett ha lønn. Hva arvingene kan forvente seg av pris varierer stort.

– Timeprisen kan være beregnet ut i fra flere forhold som for eksempel husleie og andre kostnader som bedriften har. Vanligvis er timeprisen noe høyere for en advokat som arbeider spesialisert med et fagfelt, men til gjengjeld vil dette kanskje lønne seg hvis hun nettopp på grunn av sin spesialkompetanse kan løse oppdraget raskere enn en advokat som ikke arbeider med fagfeltet til daglig. Det er jo tross alt sluttregningen som de fleste er mest opptatt av.

Timepris er én ting, men jo mer kompleks saken er, jo høyere blir sluttprisen. Den profilerte arvesaken mot Mona Høiness kostet slektningene til avdøde Synnøve Alver Urdahl 3,2 millioner kroner etter at de tapte saken - kun fra deres egen advokat. I tillegg måtte de dekke motpartens utgifter på 1,8 millioner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les innlegget: Demens-fordelene ved fremtidsfullmakter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreslå «no cure, no pay»

Andrésen anbefaler å innhente tilbud fra flere advokater til å sammenligne. Det er også lov å prute!

– Prøv deg frem. Hvis du synes det er skummelt at du ikke har noen kontroll på hvor mange timer advokaten vil bruke på oppdraget så kan du be om tilbud om fastpris. Dette er noe jeg ofte gir klienter slik at de slipper å lure på hva sluttregningen vil komme på, sier hun.

– Eller så kan du be om vilkåret «no cure - no pay», eventuell lavere timesats, hvis saken ikke fører frem. På den måten tar advokaten noe av risikoen for sakens utfall og det blir i advokatens økonomiske interesse å få til et godt resultat for deg, sier hun.

Les også: Jo høyere arv – jo mindre arbeid

Noen kamper er ikke verdt å ta

En advokat skal gi oversikt over reglene, en vurdering av den konkrete saken og en vurdering av sjansen for å nå frem i domstolen. Men selve avgjørelsen av hvorvidt man skal gå videre med en slik sak er noe klienten selv må ta stilling til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du opplevd at kunder ikke følger rådene dine? Hvor aktiv skal advokaten være i å dytte kunden i riktig retning? Er alle kamper verdt å ta?

Som advokat så skal man både være klientens talerør og rådgiver. Det er viktig at man legger frem jussen på en god måte, samtidig som man gjør klient oppmerksom på at det å ha rett dessverre ikke alltid er det samme som å få rett.

– Når en klient er i tvist med nær familie så hender det også jeg spør klienten om det er verdt å få rett. Det er ikke alle kamper som er verdt å ta, men noen er det, sier Adrésen.

– I arveretten, som også i mange andre rettsområder, så handler det ofte om konflikter med personer som du har eller har hatt en nær tilknytning til. Det er således en stor pris å betale dersom man skal gå inn i en konflikt for knapper og glansbilder selv om loven gir deg rett til det. Det er viktig at man tenker nøye igjennom dette, sier hun.