Meny

– Jeg er maktesløs mot NAV

Cathrine Jensen sier at NAV-systemet bryter henne ned psykisk og fysisk. Foto: Privat / NTB scanpix
Tredje juledag fikk Cathrine Jensen den uventede kontrabeskjeden.

– At jeg blir skadelidende for dette er helt håpløst, sier Cathrine Jensen til ABC Nyheter. Hun har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV siden 2010, da ytelsen ble innført.

Jensen er 38 år gammel og bosatt i Oslo. Hun forteller at hun i 2007, 2009 og 2015 søkte uføretrygd fra NAV. Alle søknadene ble avslått. Den siste avgjørelsen anket hun med advokat.

– I 2016 fikk jeg beskjed om at jeg var ferdig utredet. Denne beskjeden fikk jeg både fra legen min og fra NAV.

AAP-reglene endret

Men kontrabeskjeden kom for noen uker siden.

– Tredje juledag fikk jeg beskjed fra NAV om at jeg ikke var ferdig utredet likevel, til tross for at NAV sin rådgivende lege mente at jeg skulle ha uføretrygd. Nå presser NAV meg ut i en arbeidsevnevurdering selv om min helse tilsier at jeg er ufør, sier hun.

Fra 1. januar ble regelverket for arbeidsavklaringspenger endret. Målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere. Endringene påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere, men noen endringer vil også påvirke de som allerede mottar AAP.

For å få AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Maksimal varighet for ordinær støtteperiode går fra fire til tre år for alle som får innvilget AAP fra 1. januar 2018.

Personer som starter en unntaksperiode fra 2018 får maksimalt to år med AAP etter unntaksreglene.

– Bryter meg ned psykisk og fysisk

Jensen sier at hun har fått flere motstridende beskjeder om utfylling av blant meldekort ved gradert sykdom under hennes periode med AAP.

–  Dette har resultert i at jobb og NAV krever meg for 140.000,- for en feil de har gjort. De har beklaget per brev til meg at jeg ikke burde lastes for dette, men hva hjelper det når de krever pengene fra meg?

Hun forteller at hun nå ikke har råd til å anke med advokat fordi hun går på sosialstønad.

 – Dette bryter meg ned psykisk og fysisk så det holder. Jeg er maktesløs mot NAV. Hvor langt skal man trykkes ned før NAV endelig forstår? spør hun oppgitt overfor ABC Nyheter.

Videre sier hun at hun har vært under flere behandlingsformer på grunn av revmatisme, nedsatt funksjonsevne og kroniske lidelser som NAV har godkjent behandling for.

– I første omgang sa NAV at de godkjente behandlingen, men nå sier de at de ikke er godkjent. Jeg holder på å bli sprø. Hva er poenget med legeerklæringer og rådgivende leger når NAV går sine egne veier og ikke tar hensyn til de, spør 38-åringen.

– Komplisert saksforhold

Avdelingsdirektør i NAV Arbeid og ytelser Oslo, Audrey Hamer, sier at NAVs vurdering er at Cathrine Jensen fortsatt har muligheter som ikke er ferdig utredet og behandlet.

– For å ha rett til uføretrygd, må den som søker ha gjennomført all hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Dette må være prøvd ut så langt det er mulig. Uttalelser fra leger veier alltid tungt når vi skal vurdere de medisinske vilkårene for uføretrygd. Men vi må også vurdere andre vilkår, som hvorvidt inntektsevnen er varig nedsatt og behandling er gjennomført, sier Audrey Hamer, avdelingsdirektør i NAV Arbeid og ytelser Oslo, til ABC Nyheter.

Hun påpeker at vilkåret for å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er strengere dess yngre personen er.

Videre sier hun at hun har forståelse for at Jensen synes at denne prosessen er krevende.

– Vi understreker at dette er et komplisert saksforhold, sier Hamer.

NAV beklager

NAV mener at Cathrine Jensen har muligheter som gjør at hun på nåværende tidspunkt ikke fyller vilkårene for uføretrygd. Vedtaket er anket til Trygderetten.

– Vi synes det er leit at hun føler seg maktesløs i møte med oss. Vi vil understreke at vi ikke tviler på at Cathrine Jensen har helseproblemer som påvirker hennes muligheter i det ordinære arbeidslivet, påpeker Hamer overfor ABC Nyheter.

Hun forteller at Jensen har fått til dels motstridende opplysninger om hvordan meldekortene skulle fylles ut da hun var sykemeldt.

– Dette beklager vi. I de aller fleste tilfellene har hun likevel ført opp et korrekt antall timer. Vår vurdering er at hun forstod hvordan hun skulle fylle ut meldekortene, og at hun burde reagert når utbetalingene fra oss ble betydelig høyere i de periodene hun førte opp færre timer enn hun skulle, avslutter Hamer. 

Privatøkonomi
Populært