Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I november 2007 sendte investeringsbanken Bear Stearns sjokkbølger gjennom Wall Street ved å rapportere om sitt første kvartalstap noensinne siden banken ble opprettet i 1923.
En enorm mengde misligholdte boliglån i USA startet en kollaps i verdipapirmarkedet basert på disse lånene, noe som ledet til en verdensomspennende finanskrise.
En rekke banker gikk over ende. I løpet av en uke i mars 2008 stupte Bear Stearns' aksjekurs fra 60 til 2 dollar og sluttet å eksistere som selvstendig selskap.
Navnene på verdipapirene som tidligere var forbeholdt insiderne i Wall Street, ble plutselig en del av dagligtalen; Credit Deafult Swaps (CDS), Collateralized Debt Obligations (CDO) og ikke minst syntetiske CDO-er. De kan beskrives som veddemål på hvordan det går med lånekunder i bankene. Pengene kastet inn i veddemålene fikk skylda for å gjøre en boligboble om til en gigantisk finanskrise.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter 2008 stupte salget av slike verdipapirer. Men etter lang tid med lave renter og treg økonomisk vekst, har etterspørselen etter verdipapirer med høyere avkastning økt kraftig både i USA og Europa, ifølge Bloomberg , Wall Street Journal og Financial Times.
Derfor har finansinstitusjoner nå igjen begynt å pakke sammen lån til verdipapirer, og verdipapirene pakkes sammen til enda mer sammensatte syntetiske CDO-er.
Disse kan oversettes til tvilsom norsk som syntetisk låneavsatte gjeldsforpliktelser:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI dette klippet fra filmen "The Big Short" prøver Steve Carrell (kjent fra The Office), Selena Gomez og nobelprisvinner Richard Thaler å forklare hva dette er:
Utviklingen er urovekkende, sier Ingrid Hjertaker, forfatter bak boken «Ustabilitetens politiske økonomi».
– Jeg ser på veksten i CDO-er, og spesielt syntetiske CDO-er, som svært problematiske av hovedsakelig to grunner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For det første er det sannsynlig at de vil være en kilde til finansiell ustabilitet da slike produkter kan mangedoble underliggende tap. For det andre er de sosialt unyttige, og det er synd for samfunnet og framtidig økonomisk vekst at investorer velger heller å plassere penger i slike produkter enn i realøkonomien. Spesielt i en tid hvor investeringene i realøkonomien er historisk lave, sier hun.
Les også: Tysk storbank tror ny finanskrise er under oppseiling
Kjøpere og utstedere av disse verdipapirene gikk enten konkurs eller mistet enorme verdier da de underliggende lånene de var bygget på, ble misligholdt i 2007, unntatt de som luktet lunta og veddet mot markedet - de ble søkkrike.
Millioner av mennesker mistet jobben og tapene rammet hele verden, blant annet de såkalte Terra-kommunene.
Artikkelen fortsetter under annonsenI august i år rettet kommunene krav på 934 millioner mot konkursboet til Terra Securities, som solgte verdipapirene til dem.
Les også: Ekspert varsler ny finanskrise i Norge
Artikkelen fortsetter under annonsenCitigroup var utstederen av verdipapirene og måtte reddes av amerikanske skattebetalere to ganger etter at de holdt på å gå over ende i 2008, siden den første redningspakken ikke var nok.
Norges Bank saksøkte Citigroup på vegne av Statens pensjonsfond utland. Det ble inngått forlik i 2013.
Nå er Citigroup på banen igjen, sammen med andre finanskonsern, med en ny generasjon syntetiske CDO-er. Citigroup står for rundt halvparten av utstedelsene i 2017, som utgjør 70 milliarder dollar og er ventet å nå 100 milliarder ved slutten av året, ifølge Bloomberg. Det er fortsatt et stykke til situasjonen like før finanskrisen i 2007, der det ble solgt syntetiske CDO-er for over 150 milliarder dollar i kvartalet.
Artikkelen fortsetter under annonsenImidlertid er de 100 milliardene en femdobling av salgsnivået for to år siden.
Syntetiske CDO-er lages for eksempel ved at lån settes sammen i pakker til såkalte kredittapsforsikringer (CDS), og disse igjen settes sammen til veddemål på hvordan det går med de underliggende verdiene.
Les også: Olsen: Ny krise ute kan true norsk økonomi
Dermed kan kjøpere vedde langt mer penger enn selve størrelsen på de underliggende lånene, og de gir bankene og finansforetakene igjen større muligheter til å investere eller låne ut mer penger.
– Slike kompliserte strukturer gjør det vanskelig å vite hva man egentlig investerer i, og det gjør det vanskelig for myndigheter og advokater å finne ut av hvem som faktisk eier gjelda. CDO-er og syntetiske CDO-er lover høy avkastning med lav risiko - enhver investors drøm.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men som oftest viser det seg være nettopp en drøm, som de fant ut av 2008. De som tjener på slike produkter er jo alle mellomleddene som tar godt betalt for hvert ledd i «pakkeprosessen», før transjene kan selges til investorer, sier Hjertaker.
Ansatte i blant annet Citigroup, har i det siste jobbet hardt for å gjøre syntetiske CDO-er mer gjennomsiktige, og prøver å overtale finansinstitusjoner til å tilby CDO-er til investorer, ifølge Bloomberg.
De fleste av dagens CDO-er er basert på lån som bedrifter har tatt opp, i motsetning til før finanskrisen, der mange CDO-er ble basert på usikrede huslån hos private, såkalte subprime-lån.
På den tiden ble slike veddemål basert på huslån regnet som sikre fordi - alle betaler vel huslånet sitt.
– Det viste seg å være katastrofalt feil, og det var mange pensjonsfond og småsparere som tapte masse penger på produkter de ikke forstod. Jeg tror finanstilsynene bør forholde seg svært skeptiske til disse nye produktene og regulere det strengt, sier Hjertaker.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun vil ikke gå så langt som å si at vi er på vei mot en ny finanskrise, siden «det kommer an på». Det var mange andre faktorer som bidro til krisen.
– Men dersom Wall Street lager CDO-er ved å pakke sammen kredittapsforsikring (såkalte CDS, Credit Deafult Swaps, journ.anm), som i utgangspunktet er et derivat, og deretter lager syntetiske CDO-er basert på andre CDO-er, vil dette være et derivat, basert på et derivat, basert på mange derivat, basert på selskapsgjeld. Det sier seg selv at det kommer til å være for komplekst for vanlige investorer å forstå og ikke akkurat bidrar til finansiell stabilitet, sier Hjertaker.
Artikkelen fortsetter under annonsenGjeldende norsk finansregulering legger hindre for at norske finansforetak skal skaffe seg finansiering gjennom å utstede slike verdipapirer. Direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Erik Johansen, håper dette blir myknet om gjennom at Norge innfører EUs regelverk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Regulert på riktig måte bør CDO-er representere et godt finansielt instrument, sier Han.
– Finanskrisen viste at verdipapiriseringer hadde flere svakheter. Samtidig kan bruk av verdipapirisering ha en rekke fordeler for økonomien og finansiell stabilitet, sier Johansen.
Bakgrunn: Nye EU-regler kan svekke nasjonale tiltak for å hindre finanskrise
I EU og EØS er det nå et lappeverk av lover og regler for verdipapirer, noe som sammen med finanskrise-skrekken har bidratt til å holde utstedelser av slike nede i Europa, mener Den europeiske unions råd.
EU-rådet håper å øke tilgangen på kreditt for å stimulere økonomien, mens bankene slipper mer av byrden med å låne ut penger, evt. får muligheten til å låne ut mer enn i dag.
– Verdipapirisering vil ikke erstatte sentralbankenes rolle, men vil kunne erstatte noe av bankenes rolle i kredittmarkedet, slik at mer av kreditten ytes av verdipapirfond og forsikringsselskap og andre profesjonelle investorer, sier Johansen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Derfor vil nå EU-politikere ha fart i dette markedet, og er i ferd med å vedta felles regler for hele Europa. Planen er å opprette en «sikker» standard, for å skille mellom enkle og transparente CDS-er og CDO-er (såkalt STS-standard), og mer usikre, som syntetiske CDO-er, for å gi kjøpere bedre oversikt over hva de kjøper. Utstedere av de mer usikre verdipapirer skal få høyere kapitalkrav i håp om at det vil hindre at de går over styr i utstedelser av risikable verdipapirer. Etter et vedtak i EU-rådet den 20. november skal systemet, en del av den såkalte kapitalmarkedsunionen, være klart i løpet av 2019.
– Verdipapiriseringer i tråd med det nye EU-regelverket vil kunne overføre risiko fra finansforetak til profesjonelle investorer som ønsker og har evne til å bære den. Vi tenker her primært på forsikringsselskaper og verdipapirfond. Dette regelverket forsøker primært å fremme enkle og transparente transaksjonsstrukturer, sier Johansen.
