Svindler med stil

– Etter lunsj skal du i en bilforretning, Kjell-Ola, sier produsenten av «Svindeljegerne» og haster forbi i produksjonslokalene til Monster ved Akerselven i Oslo.

– Okei, svarer Kjell-Ola Kleiven, akkurat passe høyt til å høres gjennom støyen fra Nespressomaskinen, mens han smiler filmstjernesmilet sitt.

Vi får umiddelbart assosiasjoner til en blanding av Jan Thomas og fotomodeller som vi har sett på tv, flere i bredden, med symmetrisk gange i sakte film, poserende med nye bukser, skjorter eller undertøy fra Nordens største kleskjede innen herreklær, skriver Finansavisen.

– Mye armer og ben

39-åringen har hatt ideen til et program om svindel i lang tid. Og han har banket noen dører for å selge det inn. Endestasjonen for innsalget ble TV3, med Monster som produsent. Innspillingen foregår i disse dager, og premiere blir i midten av september. Kleiven er én av to programledere.

– Jeg hadde ingen erfaring fra tv, så det ble mye armer og ben i begynnelsen. Den vanlige jobben min er jo å fange skurker, etter analytisk jobbing i mange måneder. Og nå, når jeg visste at svindleren var til høyre, ble jeg likevel bedt om å gå til venstre. Det handler om dramaturgi og et program som skal fylle 45 minutter i tv-ruten, forklarer han med sin nyervervede kunnskap om fagområdet.

Les også:

Skatteetaten advarer mot epost-svindel

– Jeg ble omtalt som selskapets kronprins

Ljans-gutten Kleiven, som nå bor på Tjuvholmen, har bakgrunn fra BI og Oslo Markedshøyskole. Han har tidligere vært daglig leder for blant annet Bizweb og senere informasjons- og markedsdirektør i analyseselskapet Dun&Bradstreet. Han var selskapets ansikt utad, og fôret gladelig journalister med ulike analyser og rapporter om rikets og andre rikers tilstand på næringslivssiden. Han elsket, nærmest på grensen til det nerdete, å fingre med Excel-arkene sine. Da klekket han ut ulike vinklinger på det enorme tallmaterialet fra blant annet godkjente regnskaper i Brønnøysund, både på direkte forespørsel, men også etter eget hode.

– Jeg ble omtalt som selskapets kronprins og ble forespeilet jobben som toppsjef i Norge. Da ble nedturen desto større da jeg fikk beskjed om at det ikke var plass til både meg og en konkurrent. Jeg tok for mye plass. Men jobben min var jo å ta plass, sier han til Finansavisen.

Les også: Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket»

Oppdaget at venner forsvant

Han gikk på dagen med etterlønn. Men det var ingen lykkelig Kleiven som forlot lokalene og tuslet hjem til leiligheten på Tjuvholmen. Han hadde det vondt. Journalister ringte og ville ha uttalelser, noe de hadde fått et par dager tidligere. Kleiven sto på bar bakke og var allerede bekymret for hva han skulle leve av når sluttpakken tok slutt.

– Hva skulle jeg si til journalistene? Jeg oppdaget at venner forsvant, at folk sa at jeg ikke hadde vært så flink, at jeg aldri kom tilbake og at jeg ikke ville få til noe. Det var min motivasjon for å starte Risk Information Group (RIG).

For syv år siden kjøpte Kleiven, sammen med et knippe investorer, lisensen til databaser over terrorister og kriminelle. De startet RIG for Norden og Baltikum. På kundelisten står alle norske banker, politi, skatteetaten og aktører i næringslivet. Viktige oppdrag er alt fra å spore opp og identifisere hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering til ID-svindel.

– Politiet er gode på to ting; drap og fartsbøter. Men svindel prioriterer de ikke, hevder han overfor Finansavisen.

Siden oppstart har bunnlinjen vært negativ, men i fjor berget han plussen for første gang, med en omsetning på 13,5 millioner kroner. Risikoen ved oppstart var kalkulert. Kleiven leverte etter sigende etter planen.

– Hva er den vanligste svindeltypen for bedrifter nå?

– CEO-svindel. Det begynte for noen år siden. Nå har det bredt om seg og denne typen svindel står for mange hundre millioner kroner i Norge i dag.

Les også: Advarer mot svindlere i barneverntjenesten

Hacker e-post

Svindelen handler om at en person utgir seg for å være adm. direktør i et selskap. Ofte hacker han epostadressen til for eksempel finansdirektøren i selskapet og forteller at de skal gjøre et oppkjøp. Finansdirektøren får denne informasjonen fordi han er en betrodd medarbeider, og blir bedt om å overføre millionbeløp til en konto, uten å fortelle om det fordi oppkjøpet enn så lenge er konfidensielt.

– Pengene forsvinner så ut av landet. Så fort de krysser landegrensene, er det nesten umulig å få igjen pengene. Den enkleste måten å tjene raske penger på, og nærmest en perfekt svindel. Skulle jeg svindlet, ville jeg gjort det på denne måten. Det høres naivt ut, men det skjer i praksis.

Kleiven råder derfor bedrifter om ikke å legge ut listen over nyansatte på nettsidene. Spesielt ikke de nyansatte i økonomiavdelingen, fordi det viser seg at de ofte et enklere offer.

Saken fortsetter under bildet

– Politiet mangler ressurser, eller evner ikke å rydde opp. De er gode på to ting: drap og fartsbøter, mener Kjell-Ola Kleiven. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Han mener også at norsk næringsliv er for slepphendte med teknologien. Som for eksempel å bruke sin private mobil til å laste ned e-post fra jobben. Telefoner er enkle og hacke. Og de som mangler kunnskapen, kan enten kjøpe tjenesten fra utro tjenere eller kjøpe programvare som gjør det mulig og hacke selv.

– Hvis det står i en epost at selskapet for eksempel mistet en milliardkontrakt, kommer det svindlere til nytte før det når mediebildet. I RIG har vi også jobbet mye med overvåking av møterom. Også i Norge.

– For privatpersoner er ID-svindel volummarkedet nå. Det typiske er at man for eksempel kjøper bil i falsk navn, leier ut ferieleilighet man ikke disponerer eller får datamaskinen blokket og får «hjelp» til å låse den opp igjen for mange tusen kroner. All teknologibasert svindel er smart for bakmennene. Og nordmenn elsker nettbrett, datamaskiner og sosiale medier. Vi er så ukritiske til hvilke spor vi legger igjen og hvilken risiko det innebærer, sier risikoeksperten, som har mer enn 25.000 følgere på Instagram, 25.000 abonnenter på sin egen blogg og 13.000 følgere på Facebook.

– Men jeg tar mine enkle forhåndsregler og er påpasselig med hva jeg deler. Hvis jeg er et sted, legger jeg ikke ut noe før etter at jeg har vært der. Jeg har også lås på postkassen hjemme.

– Børsen er en risikabel møteplass. Med ditt fokus på risiko, tør du investere?

– Med min bakgrunn er det enklere å analysere selskapers risiko enn å finne oppsiden i en aksje. Det er jo det jeg kan. For meg er børs litt som gambling, og jeg er ikke glad i kasinoer heller. Det er lettere å plassere penger i selskaper hvor jeg har styreverv eller på en annen måte er involvert, slik at jeg har kontroll og kan påvirke utviklingen.

Gordon Gekko og Interoptik

Det er altså ingen Gordon Gekko vi har foran oss, selv om Kleiven innrømmer at han tidligere var inspirert av ham. Filmen Wall Street har han sett mange ganger, og selv bukseselene og den litt for lange bakoversveisen kopierte han.

– Bukseselene var fordi jeg ble sponset et par år, forklarer eks-Gekko og fikler med et par splitter nye Tom Ford-solbriller.

– Modelloppdrag? spør vi, vel vitende om at han har lagt ut mange bilder av seg selv på sosiale medier med hashtagen Interoptik. Kleiven er også avbildet med en rekke modeller på Interoptiks hjemmeside.

– Jeg kaller det heller en ambassadør, men i bunn og grunn handler det vel om det samme. Og jeg tar det som et kompliment. Samtidig er det ikke noe annet jeg får så mye kjeft for som dette. Men hvem vil ikke gjøre reklame for Tom Ford? Jobben tar kanskje tre timer, men jeg får betalt i hele perioden bildene blir brukt.

Tag Heuer, Audi og Fusalp

Det rykker i smilerynker og musklene i overarmene. Det trengs ikke mye fantasi for å skjønne hva som skjuler seg under den sorte t-skjorten; et resultat av daglige treningsøkter med særdeles tunge vekter, sunt kosthold og ingen alkohol. Lettkledde bilder av ham florerer også. Ikke tatt av paparazzier, men villig delt av intervjuobjektet selv på sosiale medier og offisielle pressebilder. Han vet at han ser uforskammet godt ut, og det blir også lagt merke til.

– Det dukker opp forespørsler om ambassadørjobber hele tiden, men jeg gjør bare ting jeg synes er gøy. Og de jeg har takket ja til, er typisk dem som ønsker å komme i kontakt med et mannlig kjøpesterkt publikum, sier han og nevner oppdragsgivere som Tag Heuer, Audi og Fusalp.

– Og da får du det du trenger av produkter?

– Jeg takker stort sett nei, for hvis jeg får produkter, må jeg skatte av det. Jeg vil heller kjøpe til en hyggelig pris og få gode honorarer. Dessuten er skatteetaten kunde av oss, så det hadde ikke tatt seg så bra ut å takke ja, humrer han.

Kleiven utstråler kontroll. Og han er komfortabel med både fotograf og journalist til stede. Han liker å dele, er personlig, men ikke privat. Men også samliv handler om risiko. Det har Kleiven erfart flere ganger. Han giftet seg ung og ble skilt noen år senere. Så gikk han inn i et langvarig forhold og fikk sønnen Maximilian for tre år siden. Tidligere i år ble det brudd med barnets mor.

– Jeg har ham en langhelg annenhver uke. Da dreier alt seg om ham og oss. Maxi er bestevennen min.

«Pappa, den serveringsdamen var søt!».

Kleiven vokste selv opp som skilsmissebarn, med en far som sjelden var til stede for ham. En slik pappa vil ikke Kleiven være.

– Det beste jeg gjør, er å ha tid med ham. Han er med på alt fra tv-opptak til bølgesurfing. Og til å være tre år, er han ganske voksen. Han har allerede begynt å plukke damer til pappa. Da vi var på Gran Canaria for en liten stund siden, sa han «pappa, den serveringsdamen var søt!».

Kleiven er synlig rørt når han snakker om Maxi. På direkte forespørsel ser han ned og sier ja. At han blir rørt av den lille kompisen som elsker å fly.

– Og apropos fly. Vet du hva som er helt hinsides? sier han plutselig. Klumpen i halsen er borte. Han er på egen banehalvdel igjen. Der han har full kontroll og masse kunnskap.

– Du kan reise Europa rundt som Donald Duck, Tore Terrorist eller Vidar Våpenglad. Innenfor Schengen er det ingen som sjekker. De aner ikke hvem jeg er, men hvis jeg forsøker å få med meg neglesaksen gjennom sikkerhetskontrollen, tar de den fra meg. Hallo! Det er jo biffkniver på innsiden av sikkerhetskontrollen. Og hvis jeg har med meg to flasker vann, en flytende og en frossen, tar de fra meg den flytende. Og hva gjør de med den? Jo, de kaster den i søppelkassen i sikkerhetskontrollen der det er mest fullpakket med folk i kø. Tenk hvis det hadde vært en bombe, sier han og rister lett på hodet, uten at sveisen endrer karakter nevneverdig. Hårvoksen sitter som støpt.

Lyst til å gjøre mer TV

Klokken nærmer seg nytt TV-opptak for Kleiven. Selv om dette er hans første erfaring som programleder, frister det allerede til gjentakelse.

– Jeg har lyst til å gjøre mer TV. Jeg tror det blir bra. TV er den naturlige forlengelsen av det jeg har gjort før.

– Har du en konkret idé?

– Ja, men av redsel for at andre kan snappe den, er det for tidlig å si noe nå. Jeg er jo opptatt av sikkerhet og risiko, og…

Vi blir avbrutt av at kameramannen Knut kommer inn i det som fungerer som et kontor og studio for «Svindeljegerne».

– Jeg har strøket en skjorte til deg, sier Knut.

Den blå fritidsskjorten ser ikke ut som en den design- og motebevisste Kleiven selv ville valgt, men han skjønner hva som kommer.

– Hvorfor skal jeg ha skjult kamera? spør han Knut, som vifter med et lite spionkamera forkledd som en skjorteknapp.

– Fordi bilforhandleren ikke vil snakke med oss.

– Hva skjedde nå?

– Noen har kjøpt flere luksusbiler i falskt navn som de kjører ut av landet. Vi skal blant annet spane på et hus. Mer enn det vet jeg ikke ennå. Det er det som er så artig med «Svindeljegerne». Vi kan ikke planlegge alt. Det som skjer, skjer her og nå. Når vi blir truet med pistol, som vi ble av den indiske mafiaen, ble jeg ikke redd. Jeg følte bare at jeg var med i en filmscene. Men det var jo virkelig. Det skjedde faktisk. Og kameramann Knut, han har måttet tåle mange slag i vår jakt på svindlere. Vi skal jo helst fange en svindler i hvert program. Dette blir forbrukerorientert, men likevel skikkelig gangster-TV!

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 12. august