Setter folks sparepenger i spill

Crowdfunding, eller folkefinansiering, er begrep som begynner å feste seg. Nå er crowdlending, eller folkelån, det nye store.

– 14 prosent av alle lån i Storbritannia er nå slike folkelån, sier daglig leder Geir Atle Bore i FundingPartner, som snart skal på luften med denne tjenesten for første gang i Norge.

Bakgrunnen er at mange små- og mellomstore bedrifter sliter med å få lån. Det er blitt vanskeligere enn tidligere på grunn av bankenes økte krav til sikkerhet, og så godt som ingen rom for bankansatte å ta personlige avgjørelser eller for lånesøker å være på godfot med banksjefen. Samtidig sliter mange investorer med å finne gode investeringsmuligheter.

– Basert på det vi ser i England, får småsparerne i snitt en avkastning på mellom 7 og 8 prosent etter tap og kostnader, sier Bore til Finansavisen og fortsetter:

– FundingPartner kutter ut banken som et fordyrende mellomledd. Når godkjenningen fra Finanstilsynet er på plass, vil vi koble småsparere sammen med lønnsomme vekstselskaper som trenger lån.

Les også: Norsk gründer har tjent 150 millioner på Wordfeud

Kredittmodell

Selskapene småsparerne kan investere i, må ha minimum to års regnskapshistorikk, og de skal fortsette å vokse.

– Vi har utviklet en egen kredittmodell, og investorene putter inn fra 1.000 til 10 millioner kroner i hvert tilgjengelige lån på vår portal, til en rente på mellom 5 og 20 prosent, sier Bore, som legger til at FundingPartner selv tar 1 prosent i forvaltningshonorar.

Typisk låneperiode er ett til to år, men lånene kan løpe fra et halvt år til fem år.

– Denne typen folkelån fortsetter å vokse i England, og vi kan bli blant landets fem, seks største låneformidlere. Men vi kommer ikke til å ta markedsandeler fra bankene, for dette er en ny «kake», et nytt produkt som ikke finnes fra før, sier Jørund Thomassen Gjesvik.

Han er ansvarlig for markedsføringen av FundingPartner og har blant annet erfaring fra Geelmuyden Kiese. Nå tar han en master på NHH ved siden av fulltidsjobben i FundingPartner.

– Hvilke vekstambisjoner har dere?

– Vi har akkurat lansert løsningen på Facebook og vår hjemmeside. Litt senere i høst åpner butikken, og det første målet er å ha et utlånsvolum på 100 millioner kroner neste år, sier Bore, som hoppet av som junior-partner i McKinsey for å bli gründer på heltid. Han har også jobbet i Goldman Sachs, har en bachelor fra NHH og en MBA for Darden, University of Virginia.

Les også: Investor bremser etter 45 mill. i gevinst

Støtte fra Innovasjon Norge

Folkelån finnes også i Danmark og Sverige, men i Norge åpnet ikke Finanstilsynet opp for dette før i februar i år. Virksomheten er konsesjonsbelagt, men i våre naboland er det allerede flere folkelåns-aktører. Seniorrådgiver Jo Singstad i Finanstilsynet bekrefter i epost til Finansavisen at det ikke er noe særlovgivning på denne type finansiering, men at aktørene avhengig av område, vil omfattes av finansreguleringen og eventuelle konsesjonskrav. Vurderingene rundt folkefinansiering fremkom i brev fra Finanstilsynet til Finansdepartementet 1. februar i år.

– Vi kommer også til å få konkurrenter. Men det er jo et helt nytt marked som skal skapes, så det er bare positivt hvis det er flere på banen. Da blir det også mer snakk om dette, sier Gjesvik.

– Hva er den kritiske suksessfaktoren?

– Vi er nødt til å gjøre god jobb med kredittrisikoen. Vi kan ikke bare se på regnskapene, men også møte ledelsen og forstå markedet de opererer i, forteller Bore.

FundingPartner har fått 700.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge. StartupLab sitt fond eier 10 prosent og gründerne 90 prosent. Målet er å ekspandere videre til Sverige og Danmark.

– Hvem er den typiske investoren?

– En person som er litt over snittet interessert i sparing, med en investerbar formue på mellom 200.000 kroner og 10 millioner kroner. Han eller hun har høyere utdanning og har lyst til å prøve noe nytt, mener Gjesvik.

– Og det typiske selskapet som ønsker folkelån?

– En vekstbedrift som er mellom 2 og 15 år gammel som ikke tror de får lån i banken. Det kan være et selskap med mye humankapital, men som mangler den klassiske sikkerheten bankene krever, eller en bedrift som trenger arbeidskapital for å kunne levere på nye kontrakter. Det er mange som leier og ikke eier egne lokaler for eksempel. Da mangler de sikkerhet. Videre må de ha minimum en halv million kroner i omsetning, fortsetter Gjesvik.

– Vi låner ut mellom en halv og 10 millioner kroner. Mer enn det vil vi ikke tilby, sier Bore.

Les også: Hagens svigersønn vil utkonkurrere legevakter

Saken ble først publisert i Finansavisen lørdag 5. august.