Tur-retur Spania

Mange husker Lasse Åberg og Jon Skolmen på chartertur til Gran Canaria, med Campari, basseng-aerobic og Peppes Bodega. ‹‹Syden›› var selve tegnet på norsk velstandsvekst i Norge i 1980 og 90-årene. Timeshare-bølgen feide over godtroende norske kjøpere etterfulgt av forbrukerprogram som Refleks på NRK der Egil Teige og Renie Thorleifsson avdekket lånehaier og griske eiendomsutviklere under tittelen ‹‹-Vi vil ha pengene dine››. Nå er timeshares’ storhetstid riktignok forbi, Granca er avleggs, og norske kjøpere vil heller ha casa enn kott på deling. Drømmen om bolig i solfylte strøk og varme sandstrender lever fortsatt i best velgående.

– Jevn vekst etter finanskrisen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret har tatt tempen på nordmenns hytteiver. Ifølge dem, har så mange som 110.000 nordmenn konkrete planer om å kjøpe fritidsbolig i år. Av disse ønsker ca. 30.000 å kjøpe i utlandet, en økning på 30 prosent på ett år. For selv om drømmen om norsk skjærgårdsidyll troner øverst, er det for mange for dyrt. Alternativet er derfor utlandet, og nok en gang er nordmenn på full fart inn i utenlandsmarkedet.

– Det har vært jevn vekst etter finanskrisen. Nåværende nivå er egentlig mye lavere enn i 2008, men så kom 2015. I løpet av ett år sank tallet som ville kjøpe det fra 60.- til 20.000. Nærmest alt av planer ble desimert, sier Øye til Finansavisen.

Øye forklarer at terrorangrepene på Charlie Hebdo og Bataclan i Paris for to år siden og usikkerheten som fulgte markerte en bråstopp for nordmenns aktivitet i utenlandsboligmarkedet. Frem til da hadde salget steget jevnt og trutt siden finanskrisen, men i 2015 sank antallet konkrete planer for utenlandskjøp med to-tredeler.

Les også: Eiendomstopp: – Et eller annet tidspunkt før jul snur det i Oslo

– Mange ville kjøpe i Norge

Som en konsekvens av et endret trusselbilde og et mindre attraktivt utenlandsmarked, steg prisene på norske fritidsboliger i Norge i 2015 og utover i 2016.

Norsk økonomi slet fortsatt med økt ledighet, lav oljepris og følgende svekket kronekurs. Usikkerhet både ute og hjemme gjorde at folk så til markedet på hjemmebane.

– Norske hytter ved sjøen kom litt tilbake i 2016. Det vi så var at mange ville kjøpe i Norge, og interessen for disse steg. Det var mange på visning, men ikke så mange kjøp. De som trakk seg eller ga bud er tilbake i markedet nå, sier Øye.

– Når mange ser at de ikke får så mye for pengene i Norge, ser de heller til utlandet, sier han til Finansavisen.

Pilene peker oppover i Spania

På Spanias sørkyst i og rundt Marbella, nær Malaga, merker de at pilene peker oppover. Med en gjennomsnittstemperatur på 24 grader om sommeren, og et boligmarked som nærmest halverte seg i pris etter 2008, er den spanske solkysten

Eiendomsformidler Evy Reimers Arnestad i Marbella ser en trend hvor flere kjøper uten å komme på visning. Foto: Costa Eiendom

nordmenns soleklare favoritt.

– Vi har merket en ganske stor pågang den siste tiden, sier Evy Reimers Arnestad, eiendomsformidler i Costa Eiendom.

Hun selger hus og leiligheter i alle prisklasser til en rekke nasjonaliteter, men følger først og fremst opp norske kunder på jakt etter det perfekte landstedet.

– Det typiske feriehuset nordmenn vil ha er solrike penthouse med vestvendt balkong. Gjerne nærmest mulig sjøen, og aller helst nytt. Folk er mer og mer kresne på standard, sier hun til Finansavisen.

Området opplevde i likhet med resten av Spania et kraftig prisfall etter finanskrisen, men har økt sakte men sikkert i årene som fulgte.

– Det er vanskelig å finne noe rundt millionen i dag. Som regel ligger det på 1,5 til 2 millioner kroner. Gjerne med to eller tre soverom. Det mest oppsiktsvekkende er at selv om de fleste vil se boligen før de kjøper, merker vi at det er flere nå som kjøper bolig usett, sier hun.

Hun ser en økning blant yngre kjøpere, samt at langt flere vil ha eiendommer i 2 til 4-millionersklassen. Men noe luksusmarked vil hun ikke kalle det.

– De vanskeligste kundene er de rundt 100.000 euro og én million euro. De kjøper ikke så ofte. I dette området er det ikke norske kunder som dominerer luksusmarkedet. Det er ofte sveitsere.

Les også: Norges 12. rikeste kjøper og selger

Nedgang i Luxembourg

Tross større optimisme, er markedet fortsatt preget av svingningene. Tall fra DNB Luxembourg viser at finansieringsforespørsler økte mot slutten av fjoråret, men har så langt fått en treg start på 2017.

– Etterspørselen etter lån fra norske kunder har hatt en nedgang det siste året, forklarer kredittsjef Knut Øvreeide i DNB Luxembourg.

– Totalt har vi hatt en nedgang på cirka 6 prosent første halvår 2017 sammenlignet med andre halvår 2016. Markedet for nordmenn som kjøper i Spania har totalt falt 10 prosent siste år.

Øvereide begrunner mye av årsakene til redusert etterspørsel ligger i usikkerheten rundt norsk økonomi, endrede krav til boligfinansiering og en historisk lav kronekurs. 99 prosent av lånene banken gir, er i euro.

Til tross for et fall første halvdel i år, er Øye i Prognosesenteret langt mer optimistisk for fremtiden. Han stoler på DNB-tallene, men tror nedgangen bare er kortvarig og at salget av utenlandsboliger vil ta seg opp i andre halvdel av 2017.

– Det har vært en stor interesse for sjøhytter i Norge, men folk ser til Spania likevel. Når vi ser en nedgang, er det snakk om en lomme med folk som avventer for å se hvordan prisene utvikler seg, sier han til Finansavisen.

– Det er et fall slik vi forventet, men antallet som ønsker seg bolig i utlandet er likevel økende.

Les også: – Det er frykt for å bli sittende med skjegget i postkassa

Spania, Frankrike og Sverige

De tre største landene for norske utenlandskjøp er Spania, Frankrike og Sverige. Sistnevnte har vært uendret de siste årene, mens Spania har opplevd store svingninger i pris.

– Selv om trenden totalt er litt fallende er det stadig Spania som foretrekkes blant nordmenn som kjøper seg bolig i «Syden», sier Øvreeide.

– Fire av fem nye lån som innvilges går til kjøp i Spania. Det henger nok mye sammen med det kraftige prisfallet man har sett i det spanske markedet. Vi er forbi bunnen og etterspørselen stiger, men prisene er fortsatt lave, forteller han.

Hvem som kjøper varierer også stort. Mens Spania er massemarkedet for folk med ulik størrelse på lommeboken, er Frankrike et luksusmarked og nærmest uendret.

– I Frankrike har det ikke vært noe tilsvarende prisfall. Der sto prisene mer stille under finanskrisen, og dermed er prisnivået i Frankrike et helt annet enn i Spania, sier han.

De ser en trend der de som kjøper i Frankrike, legger betydelig mer penger på bordet for å sikre seg feriebolig. Spania er å regne som ‹‹billig››, selv med de siste årenes prisvekst.

Selv om det de siste årene har versert en rekke artikler om nye land der du kan få mye for pengene, er det lite som tyder på at nordmenn biter på. Heller ikke Portugal, hvor DNB nylig begynte å finansiere prosjekter, har slått særlig an. På jakt etter utenlandsbolig vil nordmenn aller helst ha trygghet.

– Spania kan ligne litt på Norge. Det er et stort marked hvor nordmenn selger til andre nordmenn, mens Frankrike er ganske uendret. Samtidig ser vi at land som Tyrkia opplever en rekyl, sier Øye.

– Tilbudssiden tilsvarer ikke etterspørselen

Her hjemme steg prisene i fjor. Men sammenliknet med et boligmarked i Oslo som steg med 24 prosent, er ikke det ikke liknende tilstander i fritidsboligmarkedet. Årsaken, ifølge Øye, er alternativene som finnes utenlands.

– Tilbudssiden tilsvarer ikke etterspørselen, noe som økte prisene på norske fritidsboliger. Men det er de samme kriteriene gjelder for hytter ved sjøen og i utlandet, og må de derfor konkurrere med utenlandsmarkedet, sier han.

– Boligene i utlandet er billigere og levekostnadene er lavere. Hadde det ikke vært for at utenlandsmarkedet hadde avlastet såpass, ville prisene i Norge skutt i været.

Saken fortsetter under bildet

Jørgen Erland Pettersson i Krogsveen Tønsberg merker stor interesse for norske sjøhytter. Tilbudet står derimot ikke til etterspørselen, og for mange blir det for dyrt. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen

Eiendomsmegler Jørgen Erland Pettersson i Krogsveen Tønsberg bekrefter et økt trykk på norske fritidsboliger de siste par årene etter noen trege år. Også han ser at tilbudet er lavt.

– Mange vil ikke selge fordi fritidsboligene har vært i familiens eie i mange år eller generasjoner. Det du ser er at mange velger heller å sitte på dem i stedet for å selge. Disse selgerne er lite risikovillige, sier Petterson.

– Vi har spesielt mange potensielle kjøpere i år, men skulle gjerne hatt mer å selge.

– Flinkere til å prise

Han sier bortfallet av arveavgiften har gitt utslag ved at folk i større grad har mulighet til å sitte på boliger nå enn før. Han poengterer at det i prisingen av norske fritidsboliger de siste årene ligger det en del korreksjon.

– Vi blitt flinkere til å prise. Det tok lang tid før man skjønte at man måtte ned i pris for dem som kjøpte på topp på midten av 2000-tallet. Det er et bra marked, men det er fortsatt noe som henger og noen som må ned i pris, sier han.

Petterson poengterer at fellesnevneren for de som kjøper i Oslo-nære strøk er at de har over gjennomsnittlig god råd. Resten, ifølge Øye, må se seg om etter andre muligheter.

– For de fleste er ikke dette kjøp i investeringsøyemed. De kjøper for å ha et sted til alderdommen eller feriehus til bruk, sier han.

John Nilbrink. Foto: Torgeir Kveimsti

Et land som de siste årene har seilt opp som et alternativ til fransk luksus og spansk solkyst, er USA. Skal man tro USA-megler John Nilbrink, er Miami den nye vinen.

– I Miami kjøper du ikke bare en leilighet. Du kjøper en «lifestyle», sier Nilbrink.

Svensken har jobbet som eiendomsmegler i «The Magic City» i snart to tiår og melder om sterk interesse fra nordmenn og svensker den siste tiden. I disse dager er han på kombinert ferie og friertur til potensielle kunder i Skandinavia.

– Miami har vokst voldsomt etter finanskrisen. Når bunnen var nådd, tok det bare et par år før markedet nesten hadde tatt seg inn igjen. Alle kjøpte feriehus cash, sier han.

– Men det er fortsatt gode muligheter til å tjene penger. Prisene har falt litt, men Miami kommer seg alltid. Det er attraktivt for folk fra hele verden.

Han har tilrettelagt kjøp, salg og leie for den norske og svenske finanseliten, men vil ikke bli stemples som luksusmegler.

– Hvorfor velger skandinaver Miami som er såpass mye lenger unna?

– Hovedsakelig på grunn av klima. Det er 24 grader året rundt, med gode muligheter for sportsaktiviter, natur, restauranter eller klubbliv for yngre. Samtidig har både Norwegian og SAS åpnet direkteruter dit, som gjør det lettere tilgjengelig, sier han.

– Tidligere var det ikke så mange interesserte nordmenn, men etter hvert som det er blitt flere, er det blitt en snøballeffekt.

– Noen er kanskje trøtte av Skandinavia

Prisnivået i byens mest populære område, South Beach, sier han ligger mellom 4 til 25 millioner kroner avhengig av hva man ønsker. Enten det er townhouse, leilighet, penthouse eller villa, mener han det finnes det noe for enhver.

Nilbrink megler, driver eiendomsforvaltning og concierge-tjenester på vegne av sine kunder. Han mener markedet slik det er nå gir gode investeringsmuligheter, ikke bare i form av prisvekst, men også i form av utleie.

– Det er stor pågang på leiemarkedet året rundt. Jeg har leiligheter til 2 millioner dollar som leies ut for 15.000 dollar pr. måned. De er nesten alltid fullbooket, hevder han.

Ett av salgsmomentene er stabilitet og muligheter for «green card». Dersom man investerer en halv million dollar i lånefinansiering til nye prosjekter, får man arbeidstillatelse i retur.

– Noen er kanskje trøtte av Skandinavia og Europa. De får en mulighet til opphold og når prosjektet er ferdig, får man pengene igjen.

Til tross for et prisfall de siste årene mener Nilbrink at USA er et bedre investeringsprospekt enn land som Frankrike, Italia og Spania.

– Forskjellen er at nedturene der kan vare lenge, mens det i USA henter seg raskt inn igjen. USA kommer alltid tilbake.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 15. juli