Storebrand har regnet på IPS: Ny ordning vil gi 20-30 prosent høyere pensjon

<p>Ny IPS-ordning vil forhåpentligvis bli de voksnes BSU, mener pensjonsøkonom.</p>
Ny IPS-ordning vil forhåpentligvis bli de voksnes BSU, mener pensjonsøkonom. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Nå kommer det endelig ordentlige skattefordeler for privat pensjonssparing, sier pensjonsøkonom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I revidert nasjonalbudsjett oppfyller Regjeringen endelig løftet fra Sundvolden-erklæringen om å legge til rette for at nordmenn kan spare til pensjon med skattefradrag. Dette skal erstatte dagens pensjonsspareprodukt Individuell pensjonssparing (IPS).

– Pensjonsreformen fra 2011 har gjort at behovet for å spare til pensjon har økt, uten at det har eksistert gode ordninger for privat pensjonssparing i markedet. Derfor har dette vært etterlyst av mange - og det er gledelig å se at et samlet Storting stiller seg bak regjeringens forslag, sier Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, til ABC Nyheter.

Storebrand har regnet på hvor stor effekt den nye IPS-ordningen vil få for arbeidstageres fremtidige pensjon - og den er betydelig:

Storebrands regnestykker viser nemlig at 30-40 åringer kan forvente å få 20 til 30 prosent høyere pensjon på grunn av skattefordelene, sammenlignet med å spare i aksjefond utenfor IPS.

Alexandra Plathe om IPS: Håpløst spareprodukt vekkes til live i «ny drakt»?

Pensjonsøkonom i Storebrand Knut Dyre Haug har lenge etterlyst skattefordeler for pensjonssparing. Foto: Storebrand
Pensjonsøkonom i Storebrand Knut Dyre Haug har lenge etterlyst skattefordeler for pensjonssparing. Foto: Storebrand

IPS gir mer pensjon

Storebrand viser til to regneeksempler:

Kenneth (25) er nettopp ferdig med studiene og har nylig begynt å jobbe. Han har litt til overs etter BSU-sparing og begynner å spare 3.600 kroner i året (300 kroner i måneden) i IPS. Kenneth betaler ikke formueskatt. Han planlegger å starte uttak når han er 65 år.

Her sammenligner Storebrand 3.600 kroner i årlig brutto sparing i IPS med årlig sparing på 2.772 kroner i Fondskonto/Aksjesparekonto, siden Kenneth får tilbake skattefradraget i IPS på 828 kroner (23 prosent for 2018) på neste års selvangivelse.

Saldo ved 65 år: 625.000 kroner. Skattefordel: 164.000 kroner. Høyere pensjon: 26 prosent.

Eva (45) har begynt å tenke på pensjon. Hun har god råd, men er usikker på egen pensjon. Eva betaler formueskatt og ønsker å utnytte skattefordelene i IPS maksimalt. Hun sparer 40.000 kroner i året og har 20 års sparehorisont. Hun planlegger å starte uttak når hun er 65 år. Her sammenligner Storebrand 40.000 kroner i årlig brutto sparing i IPS med årlig sparing på 30.800 kroner i Fondskonto/Aksjesparekonto, siden Eva får tilbake skattefradraget i IPS på 9.200 kroner (23 prosent for 2018) på neste års selvangivelse.

Saldo ved 65 år: 1.383.000 kroner. Skattefordel: 343.0000 kroner. Høyere pensjon: 25 prosent

* Regnestykkene viser differanse i sparesaldo ved 65 år sammenlignet med fondskonto.Se forutsetninger for regnestykkene nederst i saken

Les også: Fordelene og ulempene med aksjesparekonto

Må tilbake til 1992

Dyre Haug mener at regneeksemplene tegner et gledelig bilde:

– Nå kommer det endelig ordentlige skattefordeler for privat pensjonssparing, sier Dyre Haug i Storebrand til ABC Nyheter og legger til:

– Når du sparer til bolig får du skattefordeler kastet etter deg. Dette har medført at nordmenn har overinvestert i bolig i mange år.

Han forteller at når du sparer til pensjon har du hittil ikke fått noen skattefordeler.

– Vi må helt tilbake til 1992 for å finne gode skattefavoriserte ordninger for privat pensjonssparing. Den gang var det lange køer utenfor våre salgskontorer i desember, sier Dyre Haug.

Les også: Pensjonsekspert om revidert nasjonalbudsjett: – Bedre sent enn aldri

Elin Reitan er forbukerøkonom i Nordea. Foto: Privat
Elin Reitan er forbukerøkonom i Nordea. Foto: Privat

1 av 2 vil spare

En fersk undersøkelse Norstat har gjort på vegne av Storebrand viser at det er stor interesse for pensjonssparing. 1 av 2 sparer eller planlegger å spare til pensjon. Likevel føler kun 1 av 4 at de sparer nok.

Undersøkelsen viser også at 3 av 10 yrkesaktive sier de vil spare i den nye IPS-ordningen, og flere av dem er villige til å redusere forbruket for å få det til.

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, mener det er gledelig at så mange planlegger å spare til pensjon.

– Den nye IPS-ordningen er langt bedre enn den gamle, og vil derfor være mer attraktiv. Den er jo ment å motivere flere til å spare privat til pensjon, noe som er nødvendig for mange dersom de skal leve ut det livet de ønsker som pensjonister, og undersøkelsen indikerer at regjeringen har lykkes med dette tiltaket, sier hun.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1, tror mange ønsker å spare og skjønner det er viktig, men utsetter sparingen gang på gang.

– Her tror jeg ny IPS vil gi mange den nødvendige «dytten» til å starte pensjonssparing. Mange sparer faktisk mer til pensjon enn de er klar over, fordi de nedbetaler boliglånet. Men like viktig som så spare et stort nok beløp er å starte sparing tidlig. Den som starter pensjonssparing i ung alder kan spare et langt mindre beløp per måned enn den som starter sparingen sent, sier han til ABC Nyheter.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1. Foto: SpareBank 1
Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1. Foto: SpareBank 1

– BSU for voksne

Dyre Haug mener det er ingen klare fasitsvar for når unge bør begynne å spare til pensjon.

– Jeg anbefaler fremdeles unge å fylle opp BSU-kontoen før man begynner å spare til pensjon. Samtidig vil den nye IPS-ordningen, med skattefordeler som monner, gi et helt annet trykk i markedet for privat pensjonssparing. Jeg håper og tror at dette blir en «BSU for voksne».

Magne Gundersen i Sparebank1, mener unge først og fremst bør venne seg til å spare, innarbeide det som en god vane fra de begynner å jobbe og tjene penger.

– Om de sparer til bolig, nedbetaler boliggjeld eller øremerker sparingen til pensjon er underordnet. Jeg vil ikke angi noe beløp eller tidspunkt som mest riktig for pensjonssparing, men mange kommer veldig langt med 500 kroner per måned hvis de starter når de er 20 år, sier han og forklarer:

– Sparer de 1.000 kroner i måneden fra 20-30 år vil de med en forventet avkastning på 7,5 prosent per år, sitte med en sparesaldo på rundt 2,2 millioner ved 67 års alder. Til sammenligning vil 1.000 kroner i måneden fra 30-67 år «bare» gi ca 1,9 mill.

– Søkelys på pensjon

Både Reitan og Dyre Haug tror den nye IPS-ordningen vil friste flere til å spare til pensjon:

– Jeg håper den nye IPS-ordningen bidrar til å rette søkelyset på pensjonssparing, og at flere nå ser verdien av å spre sparingen sin slik at de får flere spareben å stå på, sier Reitan i Nordea.

– Med den nye ordningen for Individuell pensjonssparing (IPS) forventer Storebrand at nordmenn vil bli fristet til å spare mer til pensjon, avslutter Dyre Haug.

Les også:

For tredje året på rad får pensjonister flest mindre å rutte med

La skattemeldingen vise fremtidig inntekt!


Forutsetninger for regnestykkene: Tall i nominelle kroner. Sparing i aksjefond. Avkastning basert på Finans Norges bransjestandard (7,5 prosent forventet avkastning på aksjer). Formueskatt: 0,85 prosent. Skattesats IPS (23 prosent). Skattesats fondskonto med 100 prosent aksjer (2018): 31 prosent. Kunden sparer skattefradraget i IPS.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden