– Forbrukslån er et samfunnsproblem

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus presenterte torsdag nye forbrukstrender på Hotel Bristol i Oslo. Førstemann ut var forsker Christian Poppe med foredraget: Forbrukskreditt – et samfunnsproblem?

– Er det et samfunnsproblem?

– Ja, når så mange tunge institusjoner definerer bransjen som et problem, er den det, sier han.

Han trekker frem Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet.

Forsker Christian Poppe ved SIFO. Foto: Privat

– De nye reguleringene som nå kommer på løpende bånd kan derfor ses på som et frontalangrep på næringen.

Finanstilsynet har i lang tid vært bekymret for den voksende forbruksgjelden. I forrige uke kom det nye krav til långivernes utlånspraksis, blant annet til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling. I tillegg har regjeringen et forslag om et gjeldsregister ute til høring.

– Meningen med reguleringene er å begrense opptaket av usikret kreditt, mens bransjen selv mener at de skal kunne tilpasse seg og at det vil føre til en økning. En av grunnene er at gjeldsregisteret vil øke presisjonen i kreditscoren, noe som vil redusere risikoen. Fremtiden vil vise om det slår til, sier Poppe.

Les også: Kjendisene som blir rike på forbrukslån

Overrasket av veksten

– Ser vi en tendens til økte betalingsproblemer i Norge i dag?

– Det har aldri vært så store betalingsproblemer i Norge som i etterkant av gjeldskrisen i 1992, da 13 prosent av husholdningene hadde slike problemer. Så sank det jevnt og trutt til under 4 prosent i 2008. I forbindelse med finanskrisen begynte problemene å stige igjen, og ligger nå på rundt 7 prosent.

– Generelt kan man si at dette ikke er en stort problem i Norge, men det er i dag flere som har betalingsproblemer enn det pleier å være.

Forskeren ble selv overrasket da han så hvor raskt markedet for forbrukslån har vokst den seneste året.

– Andelen husholdninger som har forbrukslån ble doblet fra 8 til 16 prosent fra 2016 til 2017. Det trodde jeg først var feil i målingen, men vi har gjennomført to undersøkelser som begge viser det samme.

Denne utviklingen får Poppe til å rope varsku?

– Potensialet for en krise har vel aldri vært større enn i dag. Hvis vi får en ny økonomisk krise, er en stor andel av husholdningene svært utsatt. Vi har nå lånt oss opp i mye større grad enn vi gjorde på begynnelsen av 1990-tallet.

Les også: Investor advarer mot tapsbombe i forbrukslån

Kan påvirke skattemoralen

Han viser til at engelske forskerkollegaer hevder at de aldri har sett noe så risikoutsatt som Norge i dag.

– Det skjer samtidig som norsk økonomi er ganske sunn. Det er et paradoks. Vi burde ikke bygge opp risikoposisjoner i oppgangstider slik vi har gjort, sier Poppe, og fortsetter:

– Derfor er det viktig at politikerne ikke gjør ting som destabiliserer husholdningenes økonomi. Hvis husholdningene nå plutselige får økte utgifter, kan lasset fort velte.

– Tenker du på innføringen av eiendomsskatt?

– Dette er en type utgift som slår ned fra klar himmel. Det er en politikerskapt utgift, men det er ingen som har ansvaret for se på helheten i husholdningenes økonomi.

Han er dessuten betenkt over hva en slik skatt gjør med skattemoralen siden mange oppfatter den som urettferdig og tilfeldig.

– Arbeiderpartiet har tidligere vunnet valg på høyere skatter, og går også i år til valg på det samme. Det tyder på at skattemoralen i Norge er høy. Jeg mener likevel at det er bedre måter å finansiere kommunene på enn å innføre eiendomsskatt.

Les også:

Forbrukerrådet: – Altfor enkelt å få forbrukslån

Finanstilsynet vil stille strengere krav til forbrukslån

Saken er opprinnelig publisert på Finansavisen.no