Ni av ti har ikke testament:Slik unngår du arvekonflikter

13 prosent har skrevet testament, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av analyseinstituttet YouGov for Nordea i mars, skriver Finansavisen. Rundt tusen personer ble spurt.

I aldersgruppen over 66 år er andelen under en femtedel, og det samme gjelder for gifte og samboere uten barn.

– Funnene viser at 86 prosent av de som er gift og 88 prosent av de som er samboere ikke har skrevet testament, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea, ifølge avisen.

Tallene blir ikke mye høyere dersom man kun ser på formuende nordmenn. En undersøkelse YouGov gjorde for Nordea for to år siden, viser at 31 prosent av kundene som satt på minst 2 millioner kroner tilgjengelig for plassering har testemant.

Reitan mener et testament kan bidra til å dempe potensielle arvekonflikter.

– Spesielt dersom testamentet du skriver er detaljert og det ikke gir rom for egne tolkninger, samt diskuterer innholdet i testamentet med dine arvelatere før du går bort, sier hun ifølge Finansavisen.

Les også: Finansrådgiverens soleklare råd: Bytt ut fondet

Samboere og særkullsbarn

Foruten formuende nordmenn er det ifølge senioradvokat Andreas Poulsson i Codex advokater særlig to hovedgrupper som bør tenke på testament.

– Det er samboere og ektefeller med særkullsbarn, sier han.

– Jo større verdier man etterlater seg, jo større muligheter har man til å testamentere, tilføyer han, ifølge avisen.

Når det gjelder samboere viser Poulsson til at de ikke er like godt sikret som ektefeller. Dersom samboere ikke har eller venter felles barn, har de ingen arverett til hverandre. Har de felles barn, arver samboere i utgangspunktet bare fire grunnbeløp (G) av hverandre. Fra mai i år er ett grunnbeløp fastsatt til 93.634 kroner.

Ektefeller med særkullsbarn, altså barn som ikke er felles, har ikke rett til å sitte i uskiftet bo overfor særkullsbarna og det kan skape utfordringer når den ene ektefellen dør:

– Hva skjer dersom særkullsbarna banker på døra til den gjenlevende ektefellen og krever sin arv? Her er det en god del ting å tenke på, sier Poulsson til Finansavisen.

Han forteller at mange ektefeller er opptatt av å sikre at gjenlevende ektefelle ikke havner i en økonomisk vanskelig situasjon når den ene dør, slik at de for eksempel må selges boligen for å innløse særkullsbarnas arv.

- Derfor er det viktig å tenke igjennom hvordan gjenlevende økonomiske situasjon vil bli, slik at man kan tilrettelegge for beste mulig økonomi for gjenlevende ved bruk av testament og ektepakt. I denne sammenheng kan det også være aktuelt å inngå avtale med særkullsbarna om at gjenlevende ektefelle helt eller delvis kan sitte i uskiftet bo, sier han.

Les også: Skattelettelse for pensjonister

– Kunne vært unngått

Poulsson råder familier til å ha en åpen dialog om arv.

– Vi ser ofte at det blir uoverensstemmelse mellom arvinger om hvem skal overta hvilke gjenstander. Hadde arvelateren lagt føringer på forhånd, kunne man unngått mange diskusjoner, sier han.

Saken er først publisert på Hegnar.no