For tredje året på rad får pensjonister flest mindre å rutte med

Pensjonister flest vil fortsette å tape kjøpekraft i 2017.
Pensjonister flest vil fortsette å tape kjøpekraft i 2017.

En pensjonist med pensjon på rundt 250.000 kroner vil tape nærmere 8.000 kroner i kjøpekraft i 2017. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Totalt har en pensjonist med inntekt rundt 250.000 tapt over 14.300 kroner i kjøpekraft siden 2015.

Det skriver VG som først omtalte saken.

I 2015 og 2016, fikk norske pensjonister en realnedgang i pensjonene med 0,4 prosent i 2015, 1,9 prosent i 2016. I 2017 blir realnedgangen på 0,7 prosent.

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman. Foto: Pressefoto
Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman. Foto: Pressefoto

Det ble klart etter trygdeoppgjøret torsdag.

Det til tross for at regjeringen i forrige uke satte av 840 millioner skattekutt for landets pensjonister.

– Onsdag i forrige uke ga Siv Jensen tusen kroner i skattelette og i dag tar hun tilbake 1.700 kroner. Det er ikke slik man kommuniserer med landets eldre. Det hjelper lite at regjeringen sukrer pillen med skattelette og kaller oss budsjettvinnere. Det er vi ikke, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman, til ABC Nyheter i forbindelse med trygdeoppgjøret.

– Jeg trodde de forstod alvoret

Regjeringen har i sitt reviderte budsjett lagt inn 840 millioner i skattekutt for landets pensjonister, men en pensjonist med inntekt på i overkant 250.000 kroner får kun 1300 kroner i årlig skattelettelse.

I gjennomsnitt vil en pensjonist få 1000 kroner i skattekutt, ifølge regjeringen.

Leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Det vil si at pensjonistene fortsatt sitter igjen med tap av kjøpekraft på rundt 13.000 kroner siden 2015.

– Jeg er skuffet. Jeg trodde de forsto alvoret. Dette dreier seg om nesten én million mennesker i Norge. Dette er pensjonister som har liten mulighet til å påvirke økonomien sin, og dermed burde regjeringen tatt større ansvar for å få gi dem bedre økonomi, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet til VG.

Landets minstepensjonister får ikke skattekutt

Finansdepartementet har på oppfordring fra Aps Tore Hagebakken, regnet på hvordan skattekuttene fordeler seg for de ulike inntektsgruppene hos pensjonister.

De som får mest i skattekutt er de som tjener mellom 300.000 og 350.000 kroner. De vil få 1.400 kroner i skattekutt.

Landets minstepensjonister får ikke skattekutt. Minstepensjonister betaler ikke skatt på pensjonen sin, og får dermed ikke den skatteletten som 9 av 10 arbeidstakere og pensjonister får.

– Regjeringen kan godt skryte på seg skattelette, men nederst ved bordet sitter mange minstepensjonister som ikke er i skatteposisjon og de får ikke skattelette, sier Olimb Norman til ABC Nyheter.

Da regjeringen presenterte sine skattekutt, skrev Norman følgende på Facebook:

«Siv Jensen vil gi 1.000 kroner i skattelette til pensjonistene for å kompensere et forventet elendig trygdeoppgjør. Herregud, finansminister. De som har minst er ikke i skatteposisjon. Hvilken tusenlapp er det du snakker om for dem? Hvis du betaler null i skatt og skal få 1.000 kroner i skattelette, så blir det fortsatt null.»

Hjertesukk til Solberg

– I dag ba jeg arbeidsminister Anniken Hauglie gå tilbake med et hjertesukk til finansministeren og statsministeren, sier Olimb Nordmann i Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet nektet å skrive under på trygdeoppgjøret.

Olimb Nordman er misfornøyd med at trygdeoppgjøret heller ikke i år skal oversendes Stortinget for behandling før i forbindelse med statsbudsjettet i høst.

– En enkel løsning på hele trygdebiten er å gjeninnføre forhandlingsrett på løpende pensjon om lag på linje med lønnsvekst. Vi krever ikke lønnsvekst, men vi krever en pensjon på linje med lønnsvekst.

Pensjonsreformen Stoltenberg-regjeringen gjennomførte i 2011, besluttet at landets pensjonister skal ha 0,75 prosentpoeng lavere regulering enn lønnstakerne får i lønnsoppgjørene.

Å regulere pensjonene på linje med lønnsveksten var et av hovedkravene til Pensjonistforbundet.

Men for regjeringen er det ikke aktuelt å kompensere pensjonistene for den årlige underreguleringen på 0,75 prosent. Det er denne faktoren som i særlig grad medvirker til manglende kjøpekraftsutvikling for tredje år på rad.

– Hele pensjonsreformen bygger jo på at man skal ha en rimelig byrdefordeling mellom generasjonene. Det er viktig for oss å sørge for et bærekraftig pensjonssystem. Kravene fra pensjonistenes organisasjoner ville ha endret hele pensjonsforliket og økt utgiftene til kommende generasjoner betydelig, sier Hauglie til NTB.

Les også: Pensjonistene nekter å skrive under trygdeoppgjøret

Les også: Pensjon og eldre ikke blant blant SVs 35 tiltak mot fattigdom

Siv Jensen er fornøyd

– Vi vet at landets minstepensjonister kan ha det trangt økonomisk, og da spesielt de som er enslige. Derfor har vi økt pensjonen til enslige minstepensjonister med 4000 kroner, to år på rad. Det er et stort pensjonsløft som betyr mest for dem som har minst fra før, og som vil gi en økning i minstepensjon godt over antatt prisvekst, sier Jensen til VG og peker også på regjeringens avkorting av pensjon for gifte og samboende som til sammen har utgjort 8000 kroner for et par.

SE HVILKE PENSJONISTER SOM FÅR MEST I SKATTEKUTT:

Foto: Skjermpdump regjeringen
Foto: Skjermpdump regjeringen

Les også: Halvparten av pensjonistene jobbet fram til pensjon

La skattemeldingen vise fremtidig inntekt!

Kvinner lever lenger og har mindre pensjon – men det er lyspunkter

En liten påminnelse om pensjon

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden