Rettssak i Oslo:Spanske sjøfolk krever millioner i pensjon fra den norske stat

Tusener av spanske sjøfolk som hadde hyre på norske skip, ble fram til 1994 nektet å innbetale trygdeavgift og ta del i norske pensjonsordninger.

Dermed står de ribbet for pensjon. I 30 år har de kjempet for å få pensjon fra Norge eller en norsk-spansk avtale til deres beste - men forgjeves.

Nå går 200 av dem representert ved deres interesseorganisasjon Long Hope rettens vei i Norge for å oppheve statens avslag.

I fjor vant de første runde da Staten hevdet at saken ikke kunne reises. Etter at tingretten åpnet for det, kommer selve striden opp for retten kommende uke.

Les også: Siv Jensen sier endelig nei til spanske sjøfolk

Påberoper seg ny Grunnlov

– Mener du det er realistiske sjanser for å vinne fram juridisk, advokat Øivind Østberg?

– Jeg vektlegger nå mer enn tidligere, Grunnlovens nye bestemmelser fra 2014. §98 sier at ingen skal utsettes for usaklig forskjellsbehandling. I denne saken har forskjellsbehandling skjedd fra Stortingets side, og blitt opprettholdt av regjeringen, sier sjøfolkenes advokat til ABC Nyheter.

– Vi erkjenner at vi ikke får fullt ut etterbetalt. Krav om etterbetaling kan bare reises tre år tilbake i tid, og så framover i tid, forteller han.

– Hvordan kan du påberope deg tilbakevirkende kraft av en ny grunnlovsbestemmelse?

– Kravet om pensjon gjelder jo også nå og løpende framover for de som lever, sier Østberg.

Les også: – Vi trodde aldri Norge skulle være så hjerteløse

Betalte skatt, fikk ingenting igjen

12.000 spanske sjøfolk som i etterkrigstiden og fram til 1994 hadde hyre på norske skip, ble trukket for skatt, men ikke trygdeavgift til Norge. Dermed opparbeidet de seg ikke pensjonspoeng verken i Spania eller Norge. Nå står de ribbet igjen.

– Vi ble pålagt å betale skatt til Norge, men har aldri brukt noe fra Norge, har talsmannen for de spanske sjøfolkenes interesseorganisasjon, Long Hope, Alberto Paz Viñas, tidligere sagt til ABC Nyheter.

– Norge har i mange år utnyttet oss og tvang oss til å betale skatt. Det er tyveri og brudd på den Europeiske menneskerettighetserklæringen, la han til.

Nå vil han være i Oslo tingrett.

Long Hope organiserer 500-600 av de gjenværende sjøfolkene som har falt mellom to stoler. Ifølge Paz Viñas er det over 12.000 som har gått glipp av pensjonsopptjening på norske skip. Ett av deres krav er å få tilbakebetalt skatt fra Norge dersom de ikke får pensjon.

Les også: Spanske sjøfolk demonstrerte hver måned

Takknemlighet over spanske sjøfolk

Striden står om spanske sjøfolk på norske skip kan nektes pensjonsrettigheter etter folketrygdloven som trådte i kraft i 1967 og sjømannspensjonsloven av 1948 - fram til EØS-avtalen kom i 1994. Fra da av var alt i orden.

FÅR IKKE PENSJON: Talsperson for Long Hope, Alberto Paz Viñas (t.v) og lederen for organisasjonen Juan Manuel Lores Lazara (t.h) foran Stortinget 18. november 2014 under sitt forgjeves besøk i Norge. I midten er datteren til talspersonen, Maria Viñas. Foto: Elisabeth Bergskaug / ABC Nyheter

For at alderspensjonen skal løpe, er hovedkravet i loven riktignok at man er bosatt i Norge, noe sjøfolkene bak foreningen ikke gjør. Men har man minst 20 års botid i landet, kan pensjonen eksporteres.

Og sjømannspensjonen som løper til 67 års alder, krever ingen botid i Norge.

Sjøfolkenes advokat vil prosedere på at arbeid på norske skip regnes som botid.

Advokat Øivind Østberg dokumenterer i sitt sluttinnlegg, som ABC Nyheter har fått innsyn i, at Norge siden 1956 har inngått trygdeavtaler med mange land - men ikke med Spania.

En avtale med Spania har vært vurdert, og i et internt notat i UD 6. oktober 1971 anføres det for eksempel at «norsk skipsfartnæring har all grunn til å være takknemlig for at vi til dels har kunnet bemanne våre skip med spanske sjømenn i en tid med vanskelige mannskapsforhold.»

Her går det også fram at spanske sjøfolk faktisk utgjorde 19,2 prosent av mannskapet i den norske handelsflåten i perioden 1957-1964.

– Har ikke betalt medlemsavgiften

Sjøfolkene påberoper seg Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) for sitt krav.

Blant annet forbyr Artikkel 14 forbud mot diskriminering med hensyn til rettigheter. Diskriminering etter nasjonalitet er det åpenbart i dette tilfellet, mener advokat Østberg.

Regjeringsadvokaten påstår at Arbeids- og sosialdepartementet frifinnes, men påtar seg å betale saksomkostningene.

Statens hovedpåstand er at kravet ikke kan imøtekommes ved en dom, da den ikke er prøvd fullt ut i forvaltningen.

Staten påpeker at de spanske sjøfolkene ikke har betalt medlemsavgift til trygden. Men det skyldes at myndighetene nektet dem medlemskap og dermed også å betale, påpeker advokaten.

Les også: – En skam for Norge