Meny

Varsler flere år med nedgang i boligpriser

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter mange år med galopperende boligpriser, kan pendelen snart snu. Ifølge SSB er tiden med stadig nye prisrekorder trolig over i løpet av ett til to år.

Den sterke økningen i boligbyggingen i 2016 og 2017 vil, sammen med en noe strammere kredittgiving, føre til nær uendrede nominelle boligpriser i 2018.

«Deretter vil boligprisene falle med 1,5 prosent i 2019 og om lag to prosent i 2020 til tross for at husholdningene får litt høyere disponible realinntekter og møter vedvarende lave realrenter rundt null», skriver SSB i sine Økonomiske Analyser som ble presentert torsdag.

Les også: SSB: Mot lysere tider for norsk økonomi

«Vil gi en klar demping»

SSB har antatt at myndighetenes tilstrammingstiltak for lån til boligformål vil redusere gjeldsveksten litt til tross for lave realrente, ifølge dn.no.

«Husholdningenes disponible realinntekter vil vise lav vekst også i 2017, og vi venter at dette – sammen med et økt boligtilbud – vil gi en klar demping av veksten i boligprisene», skriver SSB.

Les også: Sprekker boligbobla, kan det smitte over på andre land

Staten tjener stadig mer på nordmenns boligkjøp

«Utsatt for renteøkninger»

De fleste husholdninger har i 2016 opplevd en svakere vekst i disponibel realinntekt enn i tidligere år. Inntektsforskjellene øker målt ved avstanden mellom de rikeste og de fattigste husholdningene.

«De høye boligprisene har i tillegg medført en vekst i andelen husholdninger med høy gjeldsandel, spesielt blant de yngre aldersgruppene. De husholdningene som er mest utsatt ved renteøkninger er barnefamilier», påpeker SSB i sin nye analyse.

Les også: Siv Jensen: – Oljefesten er over

Høyest gjeld i Norden

Norske og danske husholdninger hadde den høyeste gjelda ved utgangen av 2015 og nivået ble beregnet til om lag 600.000 kroner per innbygger i begge land.

Finske husholdningers gjeld utgjorde bare 258.000 kroner per innbygger, men også svenske husholdninger hadde vesentlig lavere gjeld enn dansker og nordmenn med 385.000 kroner per innbygger.

Les også: Spår brennhett boligmarked i 2017: – Det har eskalert noe så vanvittig

Privatøkonomi
Populært