Slik fungerer islamsk finans

Norske banker har ingen planer om å tilby islamske boliglån. Bildet viser minareten på moskeen til Islamic Cultural Center på Grønland i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Norske banker har ingen planer om å tilby islamske boliglån. Bildet viser minareten på moskeen til Islamic Cultural Center på Grønland i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Renteforbudet i Islam går tilbake til en forestilling om at renter er urettmessig tilegning av rikdom.

Mandag publiserte Civita et notat som beskriver situasjonen rundt islamsk finans i Norge. Akkurat slik en matvare kan være godkjent av en person med religiøs kompetanse, kan også et finansprodukt være det, skriver religionsprofessor Torkel Brekke i notatet.

Islamske lærde anser renter som synd. Én av årsakene til dette er at finansielle produkter ikke skal innebære urimelig risiko for lånetager, ifølge The Islamic Finance Report. Også Brekke påpeker at om man følger sharialover, skal det foretas en rimelig fordeling av risiko, og at det oppfattes som umoralsk om finansinstitusjoner legger risiko over på lånetager.

Islamske banker skiller seg fra tradisjonelle finansinstutisjoner hovedsakelig ved at du betaler tilbake lån uten renter - og at du ikke tegner forsikring.

Les også: Storebrand lodder stemningen for islamske boliglån

Renter var forbudt i kristendommen

Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forklarer at renteforbudet i Islam går tilbake til forestillingen om at dette er urettmessig tilegning av rikdom:

– Dette er en forestilling vi også kjenner fra tidlig kristen tenking. Renter var forbudt i kristendommen mange hundre år. Det var også derfor mange jøder ble rike. De lånte ut penger til fyrster som ønsket å finansiere prestisjeprosjekter og krig. Dette gjorde det lett å innlede forfølgelse av jøder, nettopp fordi de ble beskyldt for å kreve for høye renter, sier han til ABC Nyheter.

I det store og hele var det en renteskepsis i den europeiske kristenheten gjennom hele middelalderen. Dette er fremdeles sterkt understreket i islam.

Bakgrunn: Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

The Islamic Finance Report påpeker at etterspørselen etter islamske boliglån øker på verdensbasis, men at få banker har utviklet produkter som er tilpasset islamsk lov.

–  Prinsippene for denne typen lån er enkle. En vanlig bank vil kunne se på det fastsatte rentenivået, øvrige marginer og gjøre sine egne kalkulasjoner og dermed unngå risiko, sier Gule til ABC Nyheter.

Les også: Arabisk bank vil tilby sharia-lån i Norge

Banken kjøper huset

Forsker og forfatter Lars Gule mener det er stor etterspørsel etter islamske boliglån i Norge. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Forsker og forfatter Lars Gule mener det er stor etterspørsel etter islamske boliglån i Norge. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Men hvordan fungerer egentlig en bank om ikke lånetagere betaler renter?

– Enkelt sagt, man foretar en såkalt risikodeling. Det finnes ulike varianter, men overordnet kan man vel si det slik at om du skal kjøpe et hus, får du banken til å kjøpe huset for deg og så inngår du en avtale om hva du skal betale banken for dette, sier Gule.

Han forklarer at banken har lov til å tjene penger på dette ved å kjøpe huset billig og selge det dyrt:

– Du kjøper altså huset fra banken til en høyere pris. Siden dette er avtalt på forhånd, kalles dette ikke renter, selv om det i realiteten er veldig rentelikt. Rent prinsipielt er prisen fastsatt og avdragene vil ikke stige og du vil ikke få større gjeld – i motsetning til tradisjonelle lån som følger rentenivået, sier Gule.

Om du skal selge huset og det ikke er tilbakebetalt, får banken igjen det resterende beløpet. Selger vil dermed kunne tjene penger dersom huset selges til en høyere pris.

– Det blir en slags overskuddsdeling, sier Gule.

Les også: Islam Net ber norske muslimer «komme seg ut på slagmarken»

Forsikring er også synd

Det er ikke bare renter som anses som syndefullt etter islamsk lov.

– Mange islamske lærde mener også at andre finansieringsinstrumenter som forsikring er syndefullt. Årsaken er at dette representerer rente eller gambling eller begge deler, som er forbudt etter islamsk lov, sier førsteamanuensisen som har forsket mye på Islam.

Gule forteller at Høgskolen i Oslo nylig hadde en student som ikke ville tegne obligatorisk reiseforsikring i forbindelse med et besøk i utlandet. Hun søkte råd hos en imam som sa at så lenge Høgskolens reglement gjorde det obligatorisk at hun tegnet reiseforsikring, var hun unntatt de islamske regler på dette punktet.

– Dette gjelder også bilforsikring. Norges lover krever at man tegner bilforsikring. Dette er obligatorisk, og selv ikke muslimer kan kjøre bil uten forsikring, sier Gule.

Årsaken til at forsikring er forbudt kan illustreres med et eksempel:

Betaler du forsikring og det aldri skjer noe, får forsikringsselskapet en urettmessig gevinst. Og hvis du har betalt kun en liten forsikringspremie på huset, det brenner og du får hele forsikringssummen, så har du fått en gevinst.

– Dette anses som gambling, som også regnes som forkastelig. Det betyr at noen muslimer unngår en del forsikringer.

Islamske boliglån i Norge

Ifølge religionsforsker Torkel Brekke sliter flere norske muslimer med å skaffe seg en egen bolig som følge av renteforbudet i Islam.

– Dette kan hindre økonomisk integrering i Norge fordi det å eie egen bolig er så viktig for å bygge seg opp kapital her i landet, sa Torkel Brekke, prosjektleder i Civita, til Vårt Land mandag denne uken.

DNB, Storebrand og Nordea opplyser imidlertid overfor ABC Nyheter at de ikke har planer om å tilby islamske boliglån.

– Et relevant spørsmål er for øvrig om låntakeren får skattefradrag for gjeldsrenter dersom man lager kreative måter for å prise et sharialån, skriver Bjørn Erik Sættem, komunikasjonssjef i Storebrand, i en e-post til ABC Nyheter.

I 2007 vurderte DNB å tilby lån etter islamske prinsipper. DNB gjennomførte da en undersøkelse blant sine kunder for å avgjøre om det var forretningsmessig forsvarlig å starte å tilby islamske lån som et nytt produkt. Banken konkluderte ifølge Civita-notatet med at det ikke var kundegrunnlag på dette tidspunktet.

– Det er mulig det er lettere å si noe om dette for de internasjonale bankene som har virksomhet i for eksempel midtøsten og tilbyr denne typen lån allerede, skriver informasjonsdirektør i DNB Even Westerveld i en e-post til ABC Nyheter.

Lars Gule har ikke lest Civita-notatet, men han mener likevel det er et behov for islamske boliglån i Norge:

–  Helt generelt er nok dette et stort marked, og det dreier seg vel om tekniske løsninger på hvordan man fordeler risiko mellom bank og lånetager hvor den ene ikke skal bære all risiko. Det er et rettferdighetsprinsipp bak denne typen tenkning.

ABC Nyheter har forsøkt å få kommentarer fra Islamsk Råd uten å lykkes.

Privatøkonomi
Populært