Nykommeren Tise tar opp kampen mot mobilgigantene med klimakvoter

Det norske, nyetablerte Tise Mobil AS er en av to tilbydere av mobilabonnement i verden som er tatt inn i FNs Klimakonvensjons Climate Neutral Now-program. For å bli akseptert må selskaper kartlegge utslippene sine, kutte utslipp der de kan og deretter kompensere utslippene de ikke kan kutte selv.

– I praksis kjøper vi klimakvoter for å kompensere for utslipp. Klimakvoter er et litt forvirrende ord fordi det høres begrensende ut, men det betyr for vår del at vi kobler salg av gigabyte med data på mobilen opp mot økonomisk støtte til et klimavennlig prosjekt, sier Julie Sand Fuglum til ABC Nyheter.

Hun er produktsjef for Tise Mobile i selskapet Tise. Det klimavennlige prosjektet de har valgt å støtte er et sol solcelleprosjekt i India.

– Målet er å akselerere det grønne skiftet ved å kanalisere mer penger til produksjon av fornybar energi andre steder i verden.

Fuglum viser til at en del av vårt daglige utslipp er knyttet til mobilbruken i form strøm til mobilen og CO2-utslipp som mobilindustrien har for at telefon og data skal virke døgnet rundt.

– Vi vet at internett er noe som krever mye energi. Det er litt vanskelig å få helt riktige tall, men vi har regnet ut omtrent hvor mye hver gigabyte med data slipper ut av klimagasser. Fordi vi ønsker å være klimapositive kjøper vi mer i klimakvoter enn hver enkelt gigabyte tilsvarer for å kompensere. Jo mer data du bruker, jo mer penger investerer vi i solcelleprosjektet i India, sier Fuglum.

Prosjekter med internasjonal gullstandard

Andreas Slettvoll er daglig leder i Chooose. Foto: Chooose

Tise kjøper klimakvoter gjennom et samarbeid med det norske selskapet Chooose. Daglig leder Andreas Slettvoll forklarer hvordan det fungerer.

– Alle valg mennesker og bedrifter gjør har et fotavtrykk. Selvfølgelig skal man minimere avtrykket sitt. Men det vil nesten alltid være et uunngåelig avtrykk, og det er det vi adresserer, sier Slettvoll til ABC Nyheter.

Chooose har en portefølje av prosjekter de støtter økonomisk ved å kjøpe klimakvoter i prosjektene på vegne av bedrifter og enkeltpersoner. Flere av prosjektene erstatter fossil energi med fornybar energi i form av vindkraft, solkraft og vannkraft.

– Hver klimakvote representerer 1 tonn CO2-kutt. Vi opererer i primærmarkedet for klimakvoter. Det er ikke en børs som kan kollapse. Det er et prosjektspesifikt marked, forklarer Slettvoll.

Chooose følger nøye med på hvor mange tonn CO2 som faktisk blir kuttet i hvert enkelt prosjekt, og selskapet er kresne på hvilke prosjekter de godkjenner.

– Alle prosjektene vi støtter er verifisert av en internasjonal gullstandard. Prosjektet Tise støtter er også godkjent av FN. India er et land med kraftig vekst i energibehov, som i dag dekkes inn av kull. Sol- og vindkraft begynner å bli konkurransedyktige alternativer. Prosjektet Tise og vi støtter produserer ren energi som går rett inn på strømnettet og erstatter fossil energi i India. CO2-effekten måles løpende, sier Slettvoll.

Ope vil selge deg plast fra havet til hjemmet ditt

LES SAKEN

– Utelukkende positivt og ekstremt viktig

Chooose-sjefen forteller om en sterk vekst globalt i selskaper som kjøper klimakvoter for å investere økonomisk i grønne prosjekter for å kompensere for uunngåelige utslipp. Han mener det er en ekstremt viktig utvikling.

– Det betyr økte inntekter og økte investeringer i prosjekter som produserer fornybar energi. Med økt investeringer blir det mer lønnsomt å produsere sol-, vind- og vannkraft. Blir det mer lønnsomt enn å produsere fossil energi, vil man etter hvert slutte å produsere fossil energi. Enhver form for mer investering i fornybar energi er utelukkende positiv og ekstremt viktig skal vi dekke verdens økte energibehov, og særlig hvis vi vil erstatte fossil energi, sier Slettvoll.

Han viser til at bedrifter som bruker Chooose sine tjenester og kjøper klimakvoter også gjør andre tiltak for å kutte egne utslipp.

– Vi ønsker ikke å jobbe med bedrifter som bare vil kjøpe seg god klimasamvittighet. Vi synes det er veldig gøy å jobbe med Tise for de er et veldig godt eksempel på et selskap som gjør både og. Jeg vet ikke om noe annet selskap så har det så i DNA-et å minimere egne utslipp fordi alt handler om gjenbruk.

Klima-vaktbikkje advarer mot «karbon-boble»

LES SAKEN

Tise: – Viktig med den grønne tråden

Tise lanserte i 2016 en mobilapp hvor man kan kjøpe og selge brukte klær og gjenstander. Gründerne Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss ønsket å ta opp kampen mot Finn.nos monopol på kjøp og salg av brukte gjenstander. I dag har de over 800.000 brukere i fire land, 600.000 av dem i Norge, og Tise har med det blitt en reell konkurrent av Finn på bruktmarkedet.

Selskapet jobber med flere nye produkter for å få flere bein å stå på økonomisk. Våren 2019 ble Tise Mobile lansert.

– Det er mange som lurer på hvorfor i all verden et selskap som opererer i bruktmarkedet har lansert mobilabonnent. Det er mange produkter vi kunne laget, men vi har en ganske homogen brukergruppe av unge kvinner som bruker mobilen mye, og vi vet de er opptatt av klima og miljø. Samtidig har mange av dem dyre mobilpakker med MMS, SMS og ringeminutter de ikke bruker, forteller produktsjef Julie Sand Fuglum i Tise.

Tise Mobile selger i hovedsak data fremfor ringetid, MMS og SMSer, og Tise selger ingen nye mobiltelefoner. Kun brukte.

– For Tise er det viktig med den grønne tråden. Uansett hva vi holder på med, skal det være bærekraftig. Selv om klimakvoter koster oss penger, tror jeg vi hadde mistet lojaliteten til brukergruppen vår hvis vi ikke hadde valgt å ha den grønne profilen og kompensere utslipp med klimakvoter. Økonomisk tror jeg det taper seg på sikt hvis vi ikke gjør de investeringene nå. Det er viktig for troverdigheten vår.

Unge gründere vil kjempe mot Finn.no

LES SAKEN

Håper Telenor og Telia følger etter

Salget av mobilabonnementer går foreløpig trådt for Tise. Selskapet håper salget tar seg opp, og at de i tillegg kan påvirke resten av bransjen positivt.

– Vi er ingen trussel for mobilgigantene enda, men vi jobber for å bli det. Tise går inn i ulike bransjer og setter bærekraft på agendaen. Det har vi lykkes med i klesbransjen. Selv om vi ikke er så store nå, kan vi banke på døren hos Telenor og Telia og minne dem om at de må huske på bærekraft, fordi forbrukerne bryr seg om det også, sier Fuglum.

Hun håper flere norske selskaper blir verifiserte deltakere i FNs Climate Neutral Now-program.

– Ideelt sett bør alle andre gjøre det samme. Vi heier på alle grønne tiltak bedrifter og enkeltpersoner gjør. Det er nok vanskeligere for store selskaper å kaste seg rundt og få det til på kort sikt, men vi håper Telenor og Telia følger etter.

Forsker: Utslipp fra Johan Sverdrup-feltet tilsvarer 21 år med norske klimagasser

Telenor: Ikke aktuelt å kompensere med klimakvoter

Ragnhild Mathisen er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Telenor Norge. Hun sier Telenor ikke kjøper klimakvoter i dag.

– Vi har ingen planer om å kjøpe kvoter per nå, opplyser Mathisen til ABC Nyheter i en e-post.

Telenor har som mål å bli karbon-nøytrale innen 2030.

– De største mulighetene ligger i vår verdikjede, og da særlig relatert til transport. En økende elektrifisering i transporten vil bidra, og her vil vi se på hvordan vi ytterligere kan oppfordre og stimulere våre leverandører og partnere til å bruke mer miljøvennlige transportmetoder. I tillegg vil vi også ta grep for å redusere utslipp fra nettverk, bygg og flyreiser.

Telenor jobber for å definere hvordan selskapet kan redusere sitt fotavtrykk ytterligere.

Lekket klimarapport: All permafrost kan begynne å tine

LES SAKEN