Norge vil utvide våpeneksporten

Norge er allerede en verdensledende våpeneksportør. Ingen andre land er i nærheten av å eksportere 75 prosent av all produksjon, slik vi gjør. Halvparten av eksporten går til USA, noe som gjør Norge til verdens fjerde største våpeneksportør til storebror i Nato.

Materielldirektør Morten Tiller i Forsvarsdepartementet ønsker å sikre norsk våpeneksport for fremtiden. Arkivfoto: Gorm Kallestad/ NTB scanpix

Nå arbeider man for å beholde eksisterende avtaler og samtidig finne nye veier inn til verdens største våpenmarked, USA. Ambisjonen er å bli inkludert i utvalget av land som regnes som en av landets nasjonale forsvarsindustribase, og som dermed lettere vil kunne selge til USA.

Opprinnelig var det bare Canada som hadde en slik status, men i 2016 ble det som kalles National Technology Industrial Base (NTIB) utvidet til også å omfatte Storbritannia og Australia.

– Norge vil prøve å bli med, sa Morten Tiller, materielldirektør i Forsvarsdepartementet (FD), på en konferanse i Oslo tirsdag morgen.

Nye premisser for verden

I fasjonable Oslo militære samfunn var da salen fullsatt av industriaktører, ansatte i ulike departementer, samt interesserte i forsvars- og sikkerhetspolitikk og forsvarsindustriutvikling.

Konferansen baserte seg på en rapport skrevet av Bill Greenwalt, tilknyttet tenketanken Atlantic council hvor tidligere markante personer som Henry Kissinger, Joseph S. Nye, Bernt Scowcroft og Condoleezza Rice sitter i ledelsen.

Terror-droner er fremtidens trussel

LES SAKEN

Greenwalt jobbet tidligere tett sammen med avdøde John MacCain for å endre systemer og innkjøpsprosedyrer i USA. Rapporten han er blant annet sponset av Innovasjon Norge.

Amerikanske Greenwalt mente det amerikanske innkjøpsproblemet var «crazy», og måtte endres. Han ble kontaktet av MacCain etter at Russland annekterte Krim i 2014, og Kina begynte å vise militære muskler i Sør-Kina-havet rundt samme tid.

Det ble klart at USAs teknologiske forsprang hadde minsket og endog var forbigått på enkelte områder. Erkjennelsen førte til at USAs system for innkjøp og godkjennelser ble endret, og i 2016 inkluderte man altså to nære allierte i NTIB.

Utfordring fra Kina

En del av amerikansk lovgivning som setter begrensinger er International Trafficking in Arms Regulation (ITAR). For å få selge militært utstyr til USA må man akseptere en mengde bestemmelser og amerikansk kontroll.

Dette var fornuftig i en situasjon hvor USA var teknologisk overlegne, men hemmet utviklingen av nye våpen og systemer når situasjonen ikke lengre var slik, påpekte Greenwalt som også har jobbet for Pentagon.

Greenwalt trakk også frem Kinas enorme menneskelige ressurser og mente dette kunne møtes av et utvidet samarbeid mellom de Nato-allierte, Japan og Sør-Korea.

– Da blir ikke Kina så stort lengre, sa han på konferansen som ble arrangert av Forsvarets forskninginstitutt (FFI) og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi). Hans rapport er tilgjengelig på institutets hjemmesider (ekstern lenke).

FDs materielldirektør fryktet at en videre utvikling av samarbeidet internt blant dagens NTIB-land kunne gjøre det vanskeligere for norsk våpenindustri å få adgang til det lukrative markedet.

– Norge må forbli leverandør til USAs væpnede styrker, sa Morten Tiller som samtidig understreket at det norske forsvaret må ha tilgang til militært utstyr fra USA.

I panelet satt også representanter for norsk våpenindustri. En av dem var svært tydelig på hva det handlet om:

– Regjeringer skal levere sikkerhet. Det skal også våpenindustrien, men den skal også tjene penger. USA handler nå om penger, markedet er enormt, sa Kjell Kringsjå, visepresident for Nammos forretningsutvikling. Hele 41 prosent av selskapets omsetning skjer for tiden i USA, og Kringsjå kunne også opplyse at selskapet snart ville ha flere ansatte i USA enn i Norge.