«Griseindustriens hemmeligheter»: – Forstår at de skal slaktes

Grisene har et rikt følelsesspekter, og forstår hva som skjer dem, sier adferdsbiolog.
Grisene har et rikt følelsesspekter, og forstår hva som skjer dem, sier adferdsbiolog. Foto: Skjermdump: Piraya Film/NRK

Griser har høy intelligens og forstår det som skjer dem, forteller adferdsbiolog. – De har samme følelsesregister som oss selv, sier NOAH-lederen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gårsdagens Brennpunkt-dokumentar på NRK, «Griseindustriens hemmeligheter», var et dyptpløyende innsyn i griseindustrien i Norge.

Dokumentaren satt sinnene i kok for mange - og blant dem er professor i adferdsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Inger Lise Andersen. Hun klarte ikke se dokumentaren uten å gråte.

Det verste er jo forskrekkelig, det er ikke sånt du ser til vanlig når man besøker svinegårder, forteller hun til ABC Nyheter. Hun har jobbet mye med smågriser og deres adferd.

Hun synes det er bra at dokumentaren bidrar til å «luke ut verstingene», men synes det er like viktig å få frem alle de som driver godt, for å få et nyansert bilde på norsk landbruk.

– Det er lett å henge seg opp i det negative, så noen bør lage en dokumentar om dem som gjør det bra og, mener hun, og trekker fram at det faktisk er de som gjør det godt man kan lære mest av.

Gjennom fem år filmet dyreverner og barneskolelærer Norun Haugen husdyrproduksjon på en rekke gårder med skjult kamera.

Dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» avdekket sjokkerende forhold - griser ble kastrert uten bedøvelse og går med ubehandlede skader. En syk purke ligger på et skittent gulv, og får elektrisk støt - som er ulovlig å bruke - for få henne til å reise seg. Grisunger som er dødelig syke blir ikke avlivet, men får heller dø sakte og smertefullt over flere timer.

Høy intelligens

Griser har en høy, intelligent kapasitet som gjør at de forstår veldig mye. Det er ikke nødvendig å håndtere griser med straff, spark og slag. De er lærevillige og at det har positiv effekt for dem å ha menneskelig kontakt, så de lærer oppgaver raskt, forteller Andersen.

Hun bruker forflytting mellom båser og stasjoner som eksempel på en oppgave griser kan lære å gjøre på egenhånd - en oppgave det benyttes slag for å oppnå i dokumentaren.

(Saken fortsetter under saken.)

Norun Haugen var undercover hos grisebønder i flere år. Foto: Skjermdump: Piraya FIlm / NRK
Norun Haugen var undercover hos grisebønder i flere år. Foto: Skjermdump: Piraya FIlm / NRK

Griser kan føle smerte, frykt, angst, frustrasjon, sinne, lyst, positive forventninger, glede og tilfredshet, forteller Andersen. Det viser også en studie om grisers evner publisert i Journal of Comparative Psychology i 2015.

Andersen tror det er effektivisering av arbeidet til bøndene som gjør det vanskelig for dem å bruke tid på å lære den evige strømmen av griser oppgaver. Siden bøndene er pressa på tid, tyr de til den raske løsningen, som er vold. Likevel er det ingen unnskyldning for å være voldelig mot dyra.

Tilretteleggelse av miljøet til dyra ut i fra det vi vet om oppførselen deres er en klar fordel for dyrevelferden - og kan også være gunstig for forbrukerne:

– Hvis vi spiser kjøtt fra dyr som er ekstremt stressa kan det også ha konsekvenser for oss som vi ikke ennå er klar over, mener hun.