Kremmere i krise:

Kan Norge få et butikk-krakk?

Vi har flere butikkjeder enn vi har råd til. 40 kjeder driver med underskudd. Flere kan følge i fotsporene til Moods of Norway.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En bransjeekspert spår en betydelig økning i antall konkurser og nedleggelser blant norske kjeder.

En perfekt storm er på vei. Utenlandske aktører blir sterkere. Amazon-aksjen passerte den magiske grensen på 1.000 dollar og tar en stadig større jafs av verdens handel. Digitaliseringen rammer for full styrke. Finn.no har åpnet shoppingsenter. Komplett lager også en markedsplass for butikker som ikke er en del av Komplett. Og den tredje trenden: Folk snur ryggen til bruk-og-kast.

I USA har 35 nasjonale handelskjeder søkt om konkursbeskyttelse i år, inkludert store selskaper som RadioShack, Toys R US og Eastern Outfitters, mens kjøpesentrene omtales som «det nye subprime». Men det er ingen grunn til å dra utenlands. Det er nok lidelse i norsk handel.

Hjemmekjære nordmenn svikter

Mange gode, gamle kremmere greier ikke å tjene penger i Norge. Kremmere greier ikke å tjene penger på motebevisste.

Moods of Norway ble slått konkurs. Og en rekke kjeder driver med røde tall. Bertoni Norway, Zara Norge, Polarn O. Pyret, Brandstad, Only Stores Norway, Nilson Group og Vivikes, som treffende nok har endret navn til Days Like This.

Kremmere greier ikke å tjene penger på jålete ungdommer.

Assesoar-butikker som Indiska Magasinet og Cmyk Norge går også med underskudd.

Kremmere greier ikke å tjene penger på hjemmekjære nordmenn.

Jernia, Hansen & Dysvik, Tilbords, Home & Cottage og Nille er noen aktører som driver med røde tall.

Kremmere greier ikke en gang å tjene penger på mødre i ammetåke.

Norges største barneutstyrskjede har vært et årelangt tapsmareritt. Det startet allerede i 2009. De siste tre årene har selskapet Barnas Hus Norge hatt et samlet tap på over 100 millioner kroner. Lillebror Babyshop lider samme skjebne og opplever nå både salgssvikt og underskudd.

Les også: Overraskende ledighetsøkning i Sverige

(Saken fortsetter under)

Finansavisen har tidligere intervjuet Habib Al Habib fra Syria, som er butikksjef hos Nille på Bøler. Han er med i en kjede som kjemper mot store trender. Foto: Eivind Yggeseth
Finansavisen har tidligere intervjuet Habib Al Habib fra Syria, som er butikksjef hos Nille på Bøler. Han er med i en kjede som kjemper mot store trender. Foto: Eivind Yggeseth

Ingen av kjedesjefene som Finansavisen har vært i kontakt med erkjenner at slaget er tapt.

Heller ikke Barnas Hus, som har en av de lengste tapsrekkene i den norske handelsbransjen.

– Barnas Hus har fått nye eiere - HTS Gruppen - og vi ser lyst på fremtiden. Vi har over en lengre periode kuttet kostnader for å tilpasses oss tøff konkurranse. Det har vi klart og vi har en svært positiv utvikling, opplyser adm. direktør Lasse Erik Moen i BH Nordic.

– Barnas Hus har 25 butikker i Norge og én i Sverige, pluss nettbutikken vår www.barnashus.no. Nettbutikken vokser med 35 prosent i året, påpeker Moen.

– Men i tillegg er vi opptatt av å ha et landsdekkende butikknett fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Vi tror at kombinasjonen med fysiske butikker og nett er nøkkelen til suksess, forklarer Moen.

I de fysiske butikkene skal Barnas Hus tilby service, rådgivning, reklamasjon og annet. På nett kan de blant annet tilby «klikk og hent».

Les også: Vegvesenet ber bønder frakte traktoren på lastebil

Nedgangstidene er ikke over

Reidar G. Mueller i Varde Hartmark har gitt råd til handelskjeder i tre tiår. Han er retailbransjens svar på Peter Hermanrud. Ferske tall fra Varde Hartmarks analyser viser at utviklingen går feil vei.

Mueller kan fortelle at flere driver dårligere og har lavere egenkapital enn hva som er tilfredsstillende og forsvarlig. Andelen kjeder med svak eller «totalt utilfredsstillende» lønnsomhet øker. For 2016 var det omtrent 67 prosent av aksjeselskapene innenfor faghandelen som hadde en driftsmargin på 5 prosent eller lavere, mens 30 prosent drev med negativ driftsmargin. Videre er andelen med «svak til uaktsom lav egenkapital» på et nivå som klassifiserer store deler av bransjens bedrifter som utsatte:

Norske butikkjeder må trekke pusten, for motbakkeløpet er ikke over:

– Det vil bli brutalt og hardt for flere av kjedene fremover, i tilnærmet alle bransjer. Forskjellene mellom de gode og dårlige blir større. Jeg tror særlig mindre og privateide familiebedrifter og frivillige medlemskjeder er utsatte. Vi forventer at en større del av varehandelen vil få en svakere lønnsomhet og en ytterligere forverret egenkapitalsituasjon de neste årene. Det betyr at antall konkurser og nedleggelser generelt vil øke betraktelig i årene som kommer, mener Mueller.

– Hva må kjedene nå forsøke å gjøre?

– Mange av kjedene har utdaterte konsepter og en utydelig posisjon i markedet. Nå må de investere i konseptfornyelser, ny kompetanse og omfattende kostnadskutt. De må nå snarest tilpasse forretningsmodellene etter den endrede forbrukeratferden, som kommer i kjølvannet av digitaliseringen og globaliseringen av markedene.

Les også: EUs luftfartsorgan anbefaler stans i bruk av produkter fra Kobe Steel

(Saken fortsetter under)

Spår kraftig reduksjon i ansatte innen varehandel

Men det blir ikke bare begravelser fremover, det vil også dukke opp nye kjeder.

– Nye og spennende spesialbutikker og nye multikanal-konsepter. Det går mot en polarisering, på den ene siden de som har tatt en tydelig posisjon, enten drive bredt og billig eller drive spesialisert med tydelige verdiforslag. Alle som prøver å drive med en fot i hver av leirene får det stadig tøffere, og de er det mange av.

Mueller ser at større nettaktører og teknologiselskaper nå vil utfordre de klassiske handelsselskapene.

– De har et teknologisk konkurransefortrinn, en etablert infrastruktur og stor kundeportefølje som de kan utnytte ved å gå inn i nye markeder. Plattformen kan også utnyttes som kanal eller markedsplass for andre konsepter.

Moods of Norway-gründerne Peder Børresen (t.v.) og Simen Staalnacke under en motevisning i 2015. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Moods of Norway-gründerne Peder Børresen (t.v.) og Simen Staalnacke under en motevisning i 2015. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Det jobber snaut 400.000 personer innen varehandelen i Norge. Jobber det flere eller færre i denne bransjen om ti år?

– Antall ansatte innenfor varehandelen vil bli kraftig redusert. Dette gjelder særlig innenfor støtte-, backoffice- og logistikkfunksjoner og det kommer selvsagt på grunn av økt automatisering, digitalisering og effektivisering. Den gode nyheten er at innenfor butikk- og nettsalg, kommunikasjon, service og tjenestesalg - der kundene vil ha mer skreddersøm i fremtiden – vil det bli flere ansatte.

Les også: Lånerenten øker med alderen

«Bruk og kast»-mentalitet

En erfaren rådgiver i bransjen er også Thomas Brustad, som driver sitt eget Frost Nordic. Han peker på en annen trend, en trend vi i dag bare ser konturene av, men som i årene fremover vil skylle inn over handelsbransjen med full styrke:

– Mange forbrukere opplever at dagens shoppingmønster i rike land som Norge ikke er bærekraftig. Jeg tror stadig flere stiller spørsmål ved moralen bak «bruk og kast»-mentaliteten. Slike tanker vil være bra for klima og miljø, men problematisk for en del retailere som profiterer på slike holdninger i dag. Forbrukere som tenker og handler basert på slike tanker er ikke så mange enda, men det ser ut til å bre om seg. Disse forbrukerne stiller i større grad spørsmål ved sin shopping, da de innerst inne ikke ønsker å sløse med jordens ressurser eller bidra til økte klimagassutslipp, forklarer Brustad.

Thomas Brustad er rådgiver for handelsbransjen. Han tror folk snur ryggen til "bruk og kast". Foto. Andreas Klemsdal
Thomas Brustad er rådgiver for handelsbransjen. Han tror folk snur ryggen til "bruk og kast". Foto. Andreas Klemsdal

Han har ikke data som underbygger trenden, for den har ikke enda slått til med full styrke, men det finnes litt empiri: Dagligvarekjedene snakker i dag mye mer om bærekraft enn de gjorde for bare noe få år siden. Kiwi har gravlagt sitt «kjøp 3 betal for 2», men oppfordrer nå tvert i mot til ikke å kjøpe mer enn du trenger.

Brustad tror stadig flere forbrukerhjerner vil bestemme seg for å slutte å handle søppel.

– Slike tanker vil straffe utviklingen for en rekke nips- og billigkjeder om de ikke endrer innstilling, mener han.

Og han tror stadig flere forbrukerhjerner vil se etter varer som kan brukes til de er utslitte.

– En ny innstilling til kvalitet og design. Det vil føre til færre innkjøpte produkter.

Og ikke minst at mange som i dag har shopping som en hobby, vil se etter andre fritidsaktiviteter.

– Om slike tanker og trender brer om seg, vil det få betydning for varehandelen. Det vil gi færre innkjøp, men kanskje dyrere enkeltprodukter. Noen segmenter vil lide mye og andre mindre. På den andre siden er det større aksept for å bruke penger på utvalgte typer opplevelser og ikke minst tjenester som gir andre retail-muligheter som delvis kan kompensere for eventuell nedgang i varehandel. Nye nisjer kan for eksempel dukke opp innenfor reparasjon og gjenbruk.

Les også: Flere jukser for å unngå toll på netthandel

Digitale butikkdører åpnes

Den klareste trenden innen handel i dag er at de store netthandelsaktørene blir mektigere.

I sommer tok Komplett et stort skritt da de åpnet sin egen handelsplattform opp for andre aktører. Norges største nettbutikk klippet i praksis snoren for et kjøpesenter på nett. Komplett har jobbet i flere år med å utvikle plattformen.

De analoge dørene stenges. De digitale åpnes opp.

Elektroimportøren, Elefun og Babybanden var de første nettbutikkene som fikk være partnere.

– Vi har drevet netthandel i over 20 år. Dette er det neste skrittet for oss. Vår ambisjon er å ha 100 partnere på plass før årsskiftet, sier kommunikasjonsdirektør Ingebjørg Tollnes.

Det vil bli færre nettsteder å besøke, men større utvalg på hvert sted.

– I Norge er vi ikke kommet så langt med å handle fra nye markedsplasser, så her er mulighetene store. Vi blir nå en kanal for andre aktører og vil utvikle en lokal og nær markedsplass, med veldig stort utvalg, side om side med våre egne produktkategorier, sier Tollnes.

Komplett tar selvsagt ikke inn hvem som helst. Tollnes legger vekt på at det er aktører som er solide, og som har produkter som kundene etterspør.

Nettet stjeler kundene

Varehandel på nett ligger an til å øke med 20 prosent fra 2016 til 2017.

I 2017 vil den totale omsetningen fra e-handel trolig bli på nærmere 105 milliarder kroner. Det er en økning på 16 prosent sammenlignet med 2016, da den totale omsetningen var på rett over 90 milliarder kroner.

Omsetningen fra netthandelen kan dermed ha steget med 74 prosent siden 2013.

Dette kommer frem i rapporten «Norsk e-handel», som er basert på intervjuer med rundt 7.000 respondenter i hele Norden. Den ferske rapporten er utgitt av DIBS.

Summen på 105 milliarder kroner inkluderer både reiser, varer og tjenester. Reiser utgjør nesten halvparten av omsetningen. Men nå kommer shoppingen på nett for alvor. Siden 2016 har det norske forbruket av varer steget med 21 prosent, som tilsvarer 5,6 milliarder. Det er særlig klær, sko og tilbehør samt elektronikk som havner i handlekurven på nett.

Folk handler nå fra mobile enheter. Rapporten viser at 54 prosent av norske forbrukere i løpet av de siste tre månedene har foretatt et nettkjøp fra en mobiltelefon eller et nettbrett. I 2016 var samme prosentandel på 48 prosent, og i 2015 var den på 38 prosent.

Dagligvarer på nett har kraftig vekst. I 2016 var det 12 prosent av forbrukerne som kjøpte dagligvarer på nettet, men i 2017 stiger andelen til 15 prosent.

Estimat av størrelsen på det norske e-handelsmarkedet, basert på telefonintervjuer.

Kilde: DIBS. Tall i milliarder kroner.

Les også: Verdien av netthandelen passerer 100 milliarder kroner

Publisert i Finansavisen lørdag 14. oktober

Personvernpolicy