Boklansering om det mørke arbeidslivet:

Her er kjeltringene, menneskehandelen og den sosiale dumpingen i norsk arbeidsliv

Foto: Tri Nguyen Dinh

Pistol i skuffen. Menneskehandel. Skattesnyteri. Lønnsdumping. Gjeldsslaveri. Dagligdagse fenomener i norsk arbeidsliv, beskrevet i den nye boka «Det mørke arbeidslivet».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ripon Miah fra Bangladesh fikk avslag på asylsøknaden sin. Litt etter vasket han på Rema og Ole Bull i Bergen på oppdrag av en kriminell tamilsk «arbeidsgiver» for «70 kroner minus tax» - hvis han i det hele tatt fikk betalt.

Historien er én av mange i boka «Det mørke arbeidslivet» som hovedforfatteren, Torgny Hasås, presenterte på Norsk Arbeidsmandsforbunds arrangement på Arendalsuka torsdag.

Boka bekrefter til fulle og utfyller bildet forfatter Einar Haakaas presenterte forrige uke, «Svartmaling», om hvordan albansk mafia har infiltrert norsk malerbransje, ved å bringe skremmende historier fra renhold, gartnerbransjen, bemanningsselskaper og andre deler av norsk arbeidsliv.

Han dokumenterer også interessante sider ved den velkjente Lime-saken i Oslo.

Les også: Aktor ber om 13 års fengsel for Lime-sjefen

Høyre-politikerens billige indere

Hasås bringer også historien om en Høyre-politiker i Modum som ble siktet for grov menneskehandel, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven i sitt gartneri.

Svigerdatteren jobbet i bank og bidro til å skjule grov underbetaling av de indiske arbeiderne, ved å sørge for at arbeidsgiveren fikk kontroll over bankkontoen til de fattige inderne.

– Han utbetalte korrekt, allmenngjort lønn til arbeidernes lønnskonti. Deretter kunne han ta ut pengene igjen fra de ansattes bankkonti, forteller Hasås til ABC Nyheter.

– En vanlig erfaring er at når utlendinger med ulovlig opphold blir tatt av politiet, oppretter de en sak etter utlendingsloven, fordi det er enklest. Det er svært komplisert å sjekke arbeidsforhold, boforhold og se om det er tilfeller av menneskehandel. Politiet velger ofte å hoppe over gjerdet der det er lavest, sier Hasås, som er svært misfornøyd med politiets innsats mot det kriminelle arbeidslivet i Norge.

Les også: Sp-topp krever at byrådet stanser bruk av løsarbeidere hos Sporveien

Hva må gjøres?

Historien om en annen kjeltring, som i mange år har fått drive med storstilt kriminalitet, blant annet på oppdrag fra det offentlige med å bygge Operatunnelen i Oslo, omfatter trusler med pistol, misbruk av alkoholikere til å lure myndighetene med fiktive underskrifter, viser hvor elendig jobb politiet ifølge forfatteren gjør, og har gjort.

– Under arbeidet med boka har jeg kommet fram til hva som må gjøres, sier Torgny Hasås, som fikk oppdraget med å skrive boka av Norsk Arbeidsmandsforbund, og lister opp:

– Mer politi og et sterkt tillitsvalgtsapparat er uvurderlig. Men jeg mener også at det er viktig å få endret konkursloven. Konkursloven er en beskyttelse av kriminelle.

– Det må bli vanskeligere å opprette selskaper og gjøre noe med aksjeselskapene. Det er en katastrofe at plikten til revisjon ble avviklet under et visst nivå på omsetningen.

– Ordningen med D-nummer, midlertidige personnummer for utenlandske arbeidstakere, er en låvedør for kriminelle.

Erna Solberg ventet 2000 EØS-tilreisende

Boka tar også opp de økte problemene med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i og med flommen av arbeidstakere fra fattige EU-land som etter EU-utvidelsen kunne komme til Norge som følge av EØS-avtalens frie flyt.

– Hvor stor betydning har EØS-utvidelsen hatt for framveksten av disse svarte sidene ved norsk arbeidsliv?

– Det er klart at utvidelsen av EØS har hatt vesentlig betydning for utvidelsen av arbeidslivskriminalitet i Norge, svarer forfatteren.

I boka dokumenterer han hvordan Norge ble overrumplet.

I Stortingets spørretime 7. januar 2004 svarte hun, den gang som kommunal- og regionalminister, at hun regnet med at utvidelsen i snitt ville gi 2000 flere arbeidstakere fra EUs nye medlemsland de neste 30 årene.

Ved inngangen til 2016 var 150.000 personer fra disse landene sysselsatt i Norge.

Les også: Astrup (H): - EUs kabotasje-forslag kan bli alvorlig for norsk lastebilnæring

Personvernpolicy