Vestlandsfanden

– Mange av de lokale bedriftene holder på å gå overende, og midt oppi dette skal de betale formuesskatt, tordner Bernt André Hellesøe, hovedeier i Unitech Offshore, foran et fullsatt kaffeslabberas hjemme hos KrF-leder Knut Arild Hareides foreldre på Bømlo. Men vi skrur klokken tilbake en halv time og beveger oss litt lenger ned i veien. Der sitter en eldre kvinne med en kopp kaffe i hånden. En stille søndagsstund blir plutselig avbrutt av at en diger buss, pansrede biler og sikkerhetsfolk med mørke briller ruller inn på gårdsplassen.

Erna Solberg og Knut Arild Hareide diskuterer mer familiepolitikk og regjeringssamarbeid enn skatt. Foto: Torgeir Kveim Sti

Damen sitter perpleks med et uttrykk som vitner om at hun har sett spøkelser, idet Norges statsminister, politiske rådgivere og et digert pressekorps velter ut av bussen. Det er imidlertid ingen spøkelser, men Erna Solberg og Høyre på valgkampturné.

Under banneret ‹‹Vi tror på Norge›› reiser Solberg Vestlandet rundt på sjarmoffensiv på jakt etter stemmer. Det er nå 37 dager igjen til valget, og både Solberg og Gahr Støre har i år lagt ruten til Vestlandet. Det er her Arbeiderpartiet tapte valget for fire år siden, og her det anslås at valget vil avgjøres i år også.

Verdiskapning

Til kake, kaffe og hjemmelaget is inne i stuen snakker Hareide om familiepolitikk, verdispørsmål og økt kontantstøtte. Og poengterer med dette at veien videre for KrF er best i en borgerlig konstellasjon. I bakgrunnen tikker et veggur taktfast, mens praten om valgstrategi summer videre til blitzregn og søvnige gjesp fra tilhørende.

Bernt André Hellesøe (t.v.v) mener politikerne har glemt Kyst-Norge. Dersom det ikke endrer seg, tror han på sikt det vil bli opprør. Her sammen med kollega Jakob Særsten. Foto: Torgeir Kveim Sti

Når Bernt André Hellesøe står foran kaffebordet har han imidlertid noe helt annet på hjertet. Han vil snakke om det han mener viktigst, det han mener valget bør handle om; å sikre verdiskapning, arbeidsplasser og beholde de kompetansemiljøene vestlandsregionen har i dag. I stridens kjerne står formuesskatten.

– Selskapene i området her har fått hard medfart i oljekrisen og mange har knapt inntjening. Når man egentlig skulle hatt drahjelp, snudd seg rundt og kommet opp igjen, så kommer formuesskatten på toppen. Den er en svøpe for Kyst-Norge, sier han til Finansavisen.

– Jeg vil ikke nevne navn, men store familieeide bedrifter holder på å gå overende og står i fare for å miste alt de har. Enkeltpersoner som har satset alt. Da må det sørges for at familier har en inntjening og bunnlinje så de kan overleve. Vi må ha mer primærnæring og opprettholde verdiskapningen, ikke flere jobber i offentlig sektor.

Les også: Hagen: - Jeg sutrer ikke

Handler ikke om skatteflukt

Og han er langt fra alene. Et flertall av norske næringslivsledere på Vestlandet er svært negative til skatten som har fått mye oppmerksomhet så langt i valgkampen. Den blir omtalt som ‹‹rikingskatten›› hvor det trekkes frem nullskatteyterne som ikke vil bidra til fellesskapet. Men ifølge Hellesøe og Vestlandets store industriherrer handler ikke dette om skatteflukt og berikelse på bekostning av andre. Det handler om fortsatt verdiskapning og fremtiden til tusenvis av arbeidsplasser. Ifølge ham, er det for mange et spørsmål om å være eller ikke være.

For blant fjorder, fjell og daler er det for sånne som Hellesøe først og fremst en jobb å gå til som er viktigst. Bedrifter og verdiskapning som gjør at bygder som Rubbestadneset utenfor Bømlo skal være bebodd også om ti, tyve eller hundre år. Oljekrisen rammet regionen hardt, og har de siste årene tydeliggjort hvor sårbare mange er. Området er grisgrendt, klyngene med hus er små, og befolkningstallet lavt. Men i annenhver fjordarm og på mangt et nes ligger det hjørnestensbedrifter som omsetter for hundrevis av millioner. Andre, milliarder.

Dette er landsdelen hvor store deler av norske verdiskapning har sitt postnummer. Hvor risikoviljen er til stede, og hvor om en bedrift overlever fra en generasjon til den neste er avgjørende, ikke bare for eieren, men for et helt lokalsamfunn.

Les også: Fredriksens laksefabrikk leder an på rød børs

– Politikerne hører ikke på oss

For enhver som er tilstede i Hareidenes stue denne dagen blir det raskt klart at norsk byråkratis møte med vestlendingen er langt blidere enn vestlendingens møte med norsk byråkrati. Praten om «blodiglene i Oslo» som skattlegger, byråkratiserer, og som i tillegg stikker av med gevinstene, gir litt mer mening.

Bremnes Seashores oppdrettsanlegg utenfor Bømlo. Foto: Torgeir Kveim Sti

– For meg er det som om politikerne ikke hører på oss. Dette er kyststrøket i Norge med høyest tetthet av oljebedrifter. Nå står det i fare for å forsvinne. Greit at vi har noen penger på bok, men vi vil investere i lokalsamfunnet. 420 millioner i utvikling og innovasjon her og nå. De nærmeste årene burde det vært lagt amnesti for formuesskatten, sier Hellesøe.

Hellesøe er en av mange lokale som gjerne vil satse, men som føler han blir straffet for det. Han er en av «rikingene». En som lar de andre tar regningen. Han er hovedeier i Unitech Offshore, et selskap som i fjor omsatte for 145 millioner kroner med et resultat før skatt på 25 millioner. En nesten halvering fra året før, som følge av et tøft marked.

Men det er noe ved inntrykket som ikke stemmer. Her er det ingen raske biler, ingen menn i dress med stresskoffert eller helikopter på plenen klar til å ta ham videre til neste styremøte. Kun en mann i en gammel T-skjorte og for store jeans som ønsker å bli hørt.

For til tross tøffe tider har han gått sammen med Jacob Særsten i Los Elektro om å investere et hundretalls millioner kroner, delvis av egen lomme, delvis lånefinansiert i et lokalt forsknings og kompetansesenter.

Her ønsker de å investerer i alt fra ideer som strømkabler gjennom fjellet, undervannskraftverk og effektivisering av dynamoer i vindturbiner. På kundelisten står selskaper som Gazprom og Total. Hans store ønske er en endring i formuesskatten på arbeidende kapital som gravemaskiner, bygg og anlegg. Trommelruller og fiskemerder.

Hellesøe mener at penger du har i verdier, være seg fiskekroker eller supplyskip, ikke bør skattes av og dermed tømmer bedriften for egenkapital. Verdier Hellesøe ikke kaller penger, men helt nødvendige ting for at en bedrift skal kunne fungere.

Argumentet er han slett ikke er alene om.

Les også: Professor: Norge har lavere formuesskatt enn de fleste vestlige land

Formueskatten

Ifølge statistikk fra Norstat på oppdrag fra Høyre er majoriteten av næringslivsledere på Sør-Vestlandet negative til formuesskatten på arbeidende kapital. 57 prosent mener flere arbeidsplasser skapes uten formuesskatten, 22 prosent mener det har ingen betydning, 15 prosent vet ikke. 5 prosent mener det skapes færre arbeidsplasser uten formuesskatt. 133 av disse holder til i Hordaland og Rogaland, og tallene justert for disse fylkene er enda høyere, noe som gjenspeiles i en spørreundersøkelse Finansavisen har gjennomført.

Tilbake på bussen svarer Erna Solberg.

– Dere gikk til valg på å fjerne formuesskatten...

– Nei. Vi gikk til valg på å redusere den, og det har vi gjort. Vi går heller ikke til valg på å fjerne den i neste periode. Den er en såpass viktig inntektskilde for staten ennå, men vi har sagt at vi skal fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og samtidig at vi må øke innslagspunktet for at ikke vanlige folk sine hus og annet blir formuesbeskattet slik den gjør i dag, sier Solberg.

– Mange i næringslivet sier de føler at de ikke blir hørt. Hvorfor har dere ikke gjort mer?

– Politisk vilje i andre partier. Dette er blitt symbol-politikk nummer én for venstresiden. Man ser ikke på dette som en verdiskapningsbit, men ser på det kun fra et rent fordelingspolitisk perspektiv.

Hun lover å senke formuesskatten med 7,5 milliarder kroner dersom det blir fire nye år. Samtidig vil de øke bunnfradraget fra dagens nivå. Noen endring over natten kan hun likevel ikke love.

Boller og brus

Men valgkamp handler ikke bare om formueskatt. Solbergs tur er nøye planlagt for å inkludere de viktigste sakene for Høyre dette valget. Partiet går i år til valg på fire saker; sysselsetting, forsvar, skole og utdanning, og helsevesen. Det er snitter, kaffe, boller og brus. Det skal smakes på lokalt øl og hilses på lokalbefolkningen. Mer snitter og mer is. Foruten løfting av barn, småprat med de fremmøtte og lokale historier om suksesser om omstilling gjort på riktig måte. Fjell, Sund, Steinsland og Trellevik. Mer boller. Mer is. Til og med et stopp innom Os var på programmet. Men Norges øverste sjef fikk aldri møtt sjefen for kommunens nå avdøde svane, «Havnesjefen».

Men mest plass på programmet fikk næringslivet. Hovedtyngden av turen lå hos sjømatnæringen, olje, gass og leverandørindustrien. De tre sistnevnte har måttet tåle permitteringer og store kostnadskutt. Noe alle virker enige om at har vært en nødvendighet for videre lønnsomhet.

Fortsette med olje

Plattformen Njord ligger til oppussing hos Kværner Stord. Foto: Torgeir Kveim Sti

Vi satte oss ned med statsministeren for å prate om prioriteringene for valget.

– Det er mye snakk om elbiler og miljø. Skal Norge være en oljenasjon videre?

– Jeg tror det fortsatt er behov for olje og gass. Norsk produksjon skal bli noe lavere, men i hvor stor fart produksjonen skal ned er usikkert. Tilførselen av nye prosjekter og mer utvinning fra de enkelte prosjektene blir viktig, men prisnivået kommer ikke på disse toppene vi så i 2011 til 2013, og langtidshorisonten er jo at det vil bli litt mindre aktivitet i næringen.

– I lang, lang tid vil vi ha vedlikehold og nye prosjekter. Men vi jo klare to tanker på en gang. Vi må ha høy aktivitet og samtidig jobbe med å skaffe oss flere jobber andre steder.

– Hvor viktig skal oljen være for Norge?

– Det kommer til å være vår viktigste næringsvei i flere tiår, og også viktigste inntektskilde i flere tiår. Men vi må altså jobbe med denne gradvise oppbyggingen av alternativer.

Kina

– Sjømatnæringen er blitt viktigere. Hvilke konkrete tiltak skal dere gjøre for å sikre arbeidsplasser og konkurransedyktighet?

– Forenklinger av lover og regelverk, og lavere skattenivå. Det gjorder alle næringer. Det viktigste for sjømatnæringen er at vi har et forutsigbart regelverk for å kunne vokse. Og ta hensyn til miljø, så vi ikke får tilbake slag som andre land har hatt.

– Det andre vi må gjøre er å sørge for markedstilgang. Det er jo grunnen til at vi må ha et tøyt trykk på å sørge for frihandelsavtaler med andre land som er viktige for å ha like konkurransevilkår og for norsk fisk. En del av den åpningen vi har med å få til med Kina.

– Hvilke tiltak kommer dere med for å tilrettelegge for økt handel med Kina?

– Vi jobber med frihandelsavtalespørsmålet for å få stabil tilgang til markedet. Det er viktig for fisk, men også ganske mange andre næringer, som shipping, olje og gass, og mange norske bedrifter som har partnere i Kina.

– Det er igjen en rikingkampanje for å berge Venstre. Er en million brukt på Venstre bedre anvendte penger enn en million på Høyre?

– Det er alltid best å bruke penger på Høyre, vet du (og ler).

– Jeg synes det er hyggelig at også noen av dem som stemmer Høyre er opptatt av at demokratiet er bredt, noe bidrag til Venstre gjør. Men folk må stemme på Vestre hvis de vil ha Venstres politikk, og stemme på Høyre dersom de vil ha Høyres politikk.

Saken ble først publisert i Finansavisen lørdag 5. august.