Skreller flere hundre bananer om dagen

Bananpålegget Banos har blitt produsert siden 1930-tallet, og til tross for at det i dag ikke produseres i store mengder, har Banos trofaste tilhengere som fortsatt sverger til en skive med det gule pålegget til frokost.

I dag produseres Banos kun hver tiende uke på Sundafabrikken på Tveita i Oslo. Med så lav produksjon lønner det seg ikke for Orkla å investere i en maskin til å ta seg av bananskrellingen.

Det vil nemlig koste selskapet dyrt med en maskin som er skånsom nok til å håndtere et slikt arbeid.

Skreller

Den uka Banos er i produksjon brukes to hele dager til skrelling. Faktisk er en tredjedel av pålegget bananer.

Da Dagsavisen besøker Sundafabrikken er første skrelledag godt i gang. Arne Thomas Aspaas, Marcus Marmont-Ramsey og Henrik Krybelsrud estimerer at de skreller flere hundre bananer om dagen. Og de har plukket opp et triks: de skreller bananene fra undersiden. Det er mer effektivt.

Deretter føres bananene inn i en kjøttkvern slik at de blir til en puré. Så mikses alle ingrediensene sammen i en maskin.

Automatisering

Fabrikksjef Ståle Snartland forteller at selv om store deler av produksjonen på Sundafabrikken er automatisert, har ikke antall årsverk gått ned.

I dag er det 14 ansatte på fabrikken - 12,8 årsverk.

– Maskiner gjør jobben raskere og enklere, men volumet har også gått opp og vi produserer dermed mer. Da trenger vi folk, sier han.

Herfra produseres 10,5 millioner enheter i året.

I motsetning til Banos er store deler av Nugatti-produksjonen automatisert. På Sundafabrikken fylles 44.000 nugatti-beger om dagen. 116 beger i minuttet.

– Vi kan fylle 122 begere i minuttet, men har valgt å ta ned produksjonen litt, sier Snartland.

Pakkemaskin

Det er alltid en operatør som fyller maskinen med beger og lokk. Denne operatøren må også fylle pakkemaskinen med papp.

For etter at begeret er fylt med sjokoladepålegg fører maskinen Nugattien videre til en annen maskin, som pakker kasser med tolv beger.

Herfra føres de til en pall, som automatisk stabler, tar plastikk rundt - og gjør pålegget klar til å kjøres til butikkhyllene.

«Co-bot»

Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet forteller at det har vært en utvikling på robotikk og automatisering de siste årene. Først og fremst mener han robotene har kommet ut av buret og jobber nå sammen med folk.

– De nye robotene på markedet er mer en «co-bot» enn en robot. Altså, en kollega. Det har blitt enklere å vise robotene hva som skal gjøres.

Det betyr at robotene har blitt sikrere, mer fingerferdige, smartere, billigere og de har blitt bedre på å multitaske.

– De er mer fingerferdige, men mye kan de fortsatt ikke gjøre. Bananskrelling kan være en vanskelig oppgave, sier han.

Han sier at vi automatiserer langt flere ting i dag enn tidligere.

– For norsk industri er automatisering en god ting. Det gjør «Made in Norway» mulig igjen, sier han.

Saken ble først publisert på dagsavisen.no.