Telenor: Toppledelsens plan B

Norske næringslivsledere ser det i horisonten, men ingen er sikre på hva de ser. Er det mørkt eller lyst, stort eller lite? Usikkerheten gjør at alle snakker om det. Er det en tsunami? Eller er det bare en liten storm, hausset av de som lever av å hausse.

Et kjært trusselbilde har mange navn: Blockchain, kunstig intelligens, maskinlæring, robotisering, 3d-printing og digitalisering. Og vil du skape frykt er det bare å legge til at norske selskaper ikke bryr seg, de bare sitter der med kaffekoppen som om verden er uendret, med sine gamle, gode forretningsmodeller på fanget.

Men de som sier at toppledelsen ikke bryr seg tar feil, toppledelsen har kastet dressjakken og kommer småløpende. Konsernsjef i Telenor og forskningsdirektør i Telenor. Til selskapets egen kafé på Fornebu, The Hub.

Sigve Brekke og Bjørn Taale Sandberg bekler to av de tyngste posisjonene i Teknologi-Norge. Hvis noen bør være bekymret er det disse to.

Les også: Telenor med milliarddeal - bokfører gigantgevinst

– Kunstig intelligens!

Noe av det første Brekke gjorde da han ble konsernsjef i Telenor var nettopp å gå til forskningsdirektøren og spørre: Hva er det som treffer oss?

– Jeg spurte Bjørn Taale, i det universet vi nå ser konturene av, hva er det aller viktigste, hva må vi lære oss. Svaret var entydig. Det er kunstig intelligens!

Resultatet ble et eget senter for kunstig intelligens, en AI-lab, som Telenor når har åpnet i Trondheim som et samarbeid med NTNU og Sintef. Forskningen, testingen og lekingen som foregår her er åpen for alle.

– Ingen vet med sikkerhet hva som er der fremme. Men på veien dit vil det handle mye om informasjonsdeling og informasjonsutveksling. Vi har ikke svarene og Telenor er heller ikke stor nok til å finne svarene. Derfor er vi opptatt av delingsprinsippene, sier Brekke til Finansavisen.

Derfor vil Telenor gjerne samarbeide med gründere. Ved AI-labben i Trondheim skjer det store ting. Brekke nevner for eksempel to oppstartsselskaper som er tatt inn i varmen. Den ene er drevet av en gründer som har bakgrunn fra marinen. Han mener maskiner kan bli bedre til å lytte etter lyder under vann enn det mennesker er i dag. Basert på kunstig intelligens vil han bygge noe som gjenkjenner lyder i havet og som kan hjelpe et forsvar og en ubåt å samle informasjon. Den andre bruker kunstig intelligens til å lage smartere droner, som blant annet kan inspisere strømnettet på en mer effektiv måte.

– Hvordan kunstig intelligens kan anvendes på gamle arbeidsoppgaver, det må norske bedrifter kunne noe om, sier Brekke.

Les også: Vurderer alternativer for Martin Linge

Telenor tar kostnaden

Det andre store initiativet i Brekke-regi er noe Telenor kaller Start IoT, der forkortelsen står for tingenes internett. Tanken bak dette er at mens Telenor tidligere hadde jobben med å få mennesker til å kommunisere med hverandre, vil Telenor i fremtiden også få jobben med å få ting til kommunisere med hverandre.

Start IoT er en slags motorvei hvor det er meningen at andre selskaper skal kunne kjøre. Telenor har satt av et nett, et såkalt narrowband, i sitt 4G-nett. I tillegg har de utviklet verktøy for tingenes internett. Med disse skal andre kunne drive entreprenørskap.

– IoT er digitalisering av den fysiske verden. Vi får billigere sensorer med ekstremt lavt strømbehov og lavere materialkostnader. Da blir det mulig for nye selskaper å ta en posisjon i små nisjemarkeder. Men det er viktig å få entreprenørskap på dette feltet nå, og ikke om ti år, sier Sandberg til Finansavisen.

Under en presentasjon av Start IoT i Forskningsparken nylig fikk gründere vite at de kunne kjøre på motorveien gratis, Telenor tar kostnaden.

– Vi mener det er naturlig at Telenor ivaretar det som går på å koble ting sammen. Vi dedikerer frekvenser i 4G-nettet vårt til såkalt narrowband. Vi kommer til å lansere dette om ganske kort tid. I fremtiden tror jeg du vil se at Telenor er en stor aktør på kommunikasjon og sammenkobling, litt mindre tilstede på håndtering av dingser, men samtidig stor på det vi kaller analytics, altså håndtering av store datamengder, sier Sandberg.

– Telenor slipper gründere inn gratis nå, og driver nesten en form for subsidiering. Men gründere bør kanskje tenke seg om, hva gjør dere den dagen tingenes internett er blitt god butikk?

Sigve Brekke besøkte Google i forrige uke. Bjørn Taale Sandberg mener det vil ta tid før samfunnet får fullt utbytte av kunstig intelligens. Foto: Andreas Klemsdal

– Jeg ville ikke vært redd for det. Vi er ute etter to ting: Vi ønsker å lære av dette selv og vi ønsker å levere tjenester på dette nettet i fremtiden, forsikrer Brekke overfor Finansavisen.

Han trekker frem to eksempler på hvordan Telenor inngår nye samarbeid.

– Q-Free utvikler sensorer for parkeringsplasser, sensorer som registrerer hvor lenge en bil står parkert og hvor mange parkeringsplasser som er ledige. Vi leverer løsningene for å få enhetene til å snakke sammen. Vi har aldri tenkt til å levere sensorene, det er Q-free sin jobb. Det samme gjelder for vårt samarbeid med Salmar. Når oppdrettsselskapet flytter flere av sine anlegg langt til havs så stiller det større krav til fjernstyring av anleggene. Dette krever mer avanserte IT-systemer og nett. Etter hvert skal også laksen overvåkes med ny teknologi. Alt dette kan vi hjelpe til med. Telenor har ingen ambisjoner om å drive med oppdrett, smiler Brekke.

– Handler ikke om å finne opp kruttet på nytt

Brekkes poeng er at det samme gjelder på senteret for kunstig intelligens i Trondheim og i det nye Start IoT. Vi trenger både de som bygger veiene og de som driver varetransport.

Brekke innrømmer at denne typen partnerskap er like uvant for Telenor som det er for andre.

– Telenor har tradisjonelt hatt en forretningsmodell der vi har kontrollert hele verdikjeden. I fremtiden vil ikke det være mulig. Vi må se på partnerskap innenfor både nye forretningsområder og innen kjernevirksomheten.

Men, en som leder en milliardbedrift glemmer selvsagt ikke hvor milliardinntektene kommer fra.

– Innovasjon handler ikke om å finne opp kruttet på nytt. Det største som skjer i Telenor i dag er en gradvis digitalisering av kjernevirksomheten vår. Kundene går mindre i mobilkiosken og mer av kundekontakten skjer digitalt. Ved hjelp av store datamengder og kunstig intelligens kan vi forstå kunden bedre. Gjennom det kan vi kommunisere bedre med dagens kunder og sette sammen produkter som er bedre for dem.

Bjørn Taale Sandberg har jobben med å se inn i glasskulen, men han henter lite inspirasjon fra spåkoner.

– Vi har hypoteser om deler av fremtiden. Det er jo en del av jobben til en forskningsavdeling, å mene noe om hva som kommer. Samtidig er vi veldig klar over at våre hypoteser sannsynligvis er gale. For det er aldri mulig å være helt sikker på hva som kommer, innrømmer forskningsdirektøren.

Men det er noen trender som åpenbare, mener Sandberg.

– Kunstig intelligens blir muliggjort fordi vi nå får store datamengder, som vil bli enda større med tingenes internett.

Både store og små aktører er samstemte om denne utviklingen.

– Giganter som IBM og Google sier at AI blir det viktigste fremover og satser butikken sin på det, påpeker Sandberg, som også er opptatt av at de som sitter på Fornebu holder bena godt plantet på den tidligere rullebanen.

– Akkurat nå er AI ekstremt hypet. Det er helt på topp på Gartners hype-cycle. Derfor er det viktig å konkretisere hvilken anvendelse vi ser for oss. Da sier vi for eksempel at vi skal bruke det til å forbedre kundekontakten, forstå kundene bedre, tilpasse produktene bedre og planlegge nettverket vårt bedre.

Sigve Brekke slenger seg på.

– Kunstig intelligens er ikke noe nytt. Det har eksistert siden 1950-tallet. Det som er nytt nå er at det kan anvendes på store datamengder. Der kommer maskinlæring inn.

AI blir et verktøy

Han synes litt for mye av debatten rundt AI handler om skremsler.

– Vi tror AI blir et verktøy for å levere varer og tjenester på en mer effektiv måte.

Han forteller om et besøk hos Google i forrige uke. Der møtte han Greg Carrado, sjefsforsker innen utvidet intelligens i Alphabet, en klok mann som satte ting i perspektiv:

– Bestemoren hans var var regnskapsfører. Hun fryktet for jobben da kalkulatoren kom. Moren hans var også regnskapsfører. Hun fryktet for jobben da regnearkene kom. Men regnskapsførerne består, selv med kalkulator og regneark. De utfører i dag et mer avansert arbeid, som følge av at de har fått ny teknologi.

– I en stor organisasjon som Telenor, er det mye frykt for at oppgaver og forretningsområder vil forsvinne?

– Jeg vil ikke si det er frykt. Men vi er veldig bevisste på at vi må tilpasse oss og fremover må vi jobbe på en annen måte. Innen mange områder må vi bli flere folk, ikke færre. Vi trenger folk som kan kunstig intelligens, vi trenger folk som kan software og vi trenger folk som kan statistikk og det å behandle store datamengder, sier Brekke til Finansavisen.

Det farligste Telenor kan gjøre nå er ikke å prøve.

– Det viktige er at Telenor og andre norske selskaper ser på mulighetene og prøver å ta en posisjon, og ikke bare overlater til de store, globale selskapene å ta ledelsen, sier Brekke.

Saken er først publisert i Finansavisen.no lørdag 13. mai