8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom

TRONDHEIM 20081031: Div illustrasjonsbilder med norske mynter. Økonomi. Penger. Forbruk. Utgifter. Sparing. Fattig. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .
TRONDHEIM 20081031: Div illustrasjonsbilder med norske mynter. Økonomi. Penger. Forbruk. Utgifter. Sparing. Fattig. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX . Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fersk undersøkelse viser at 79 prosent mener at myndighetene ikke gjør nok for å få bukt med fattigdom i Norge. Forsker kaller regjeringens politikk «urealistisk og naiv.»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Ifølge SSB bor cirka 320.000 nordmenn i husholdninger hvor det er vanskelig å få endene til å møtes. Mener du at myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom?»

Ja, mener nesten 8 av 10 av de Norstat har spurt for ABC Nyheter. Det var like mange som svarte «nei» og «vet ikke».

Langt fra overrasket: 8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom

Professor Espen Dahl ved Institutt for sosialfag på Fakultetet for samfunnsvitenskap ved Oslomet forstår hvorfor majoriteten av de spurte ønsker mer handling fra regjeringen:

– Nåværende regjering er veldig flinke til å single ut vanskeligstilte grupper, og kutte i stønad. Sånn sett er dette en særlig karakteristisk politikk for denne regjeringen.

– Så du er enig i at myndighetene bør gjøre mer?

– Ja, de bør gjøre mer. Man må se på to ting: Først kontantytelsene, og så bør man i større grad få arbeidsgiverne til å bidra til å skape et inkluderende arbeidsliv. Sånn som det er nå, så vil norske arbeidsgivere heller ansette spreke folk fra øst-Europa enn folk som bor i Norge og har skral helse og lite erfaring.

Professor ved Institutt for samfunnsvitenskap på Fakultet for samfunnsvitenskap Espen Dahl. Foto: Oslomet
Professor ved Institutt for samfunnsvitenskap på Fakultet for samfunnsvitenskap Espen Dahl. Foto: Oslomet

Undersøkelsen, som hadde 1021 respondenter, fant at:

  • De yngste, altså de mellom 18 og 29, oftere var enig i at mer burde gjøres for å bekjempe fattigdom (84 prosent).
  • Blant de som var 60 år eller eldre var andelen nesten 10 prosent lavere (75 prosent).
  • Det var også stor forskjell mellom by og bygd, hvor respondentene som kom fra byer med mer enn 50.000 innbyggere, inkludert Oslo, lå under gjennomsnittet (75 prosent).
  • De som bodde i mindre byer, tettsteder eller på landsbygda var over gjennomsnittlig enig i at politikerne bør gjøre mer (82,6 prosent).
  • Men den største forskjellen finner vi mellom de med høy utdannelse og de med lav. Av de spurte som kun har grunnskoleutdannelse svarte 88 prosent at de ønsket mer handling fra myndighetene.
  • Kun 72 prosent av personer med mastergrad eller liknende mente myndighetene bør gjøre mer.

Les også: Ny undersøkelse: 53 prosent er uenige i AAP-innstrammingen

– Vi kan ikke bare snakke om arbeidsmarkedet

Dahl ved Oslomet mener at alle de politiske partiene i Norge har satset på den såkalte arbeidslinja. Og at de har en felles oppfatning om at dersom alle kommer i arbeid, vil man få bukt med fattigdom.

– Alle regjeringer har holdt fast ved det, særlig den nåværende regjeringen. Men den relative fattigdommen har jo økt, sier Dahl og legger til:

– Min hypotese er at det har å gjøre med at de fattigste familiene har dårligere mulighet til å komme seg inn i arbeidsmarkedet. De har ofte dårligere helse, hull i CV-en, lite eller irrelevant erfaring. Dette gjelder særlig personer med innvandrerbakgrunn. Så å bekjempe fattigdom kun med arbeidslinja er urealistisk og naivt.

Dahl mener likevel det er viktig å få arbeidsgivere med på laget, og at flere ansetter folk med helseutfordringer og hull i CV-en.

– Myndighetene kan subsidiere de som ikke yter best og på den måten skape et åpnere arbeidsliv, sier Dahl og legger til:

– Dessuten, og dette er upopulært i mange politiske kretser, må man ikke glemme stønadslinja om man skal bekjempe fattigdom. Tanken har i årevis vært at man skal redusere stønadene for å gi incentiver til arbeid, men istedet skaper det fattigdom.

Han trekker blant annet frem at regjeringen har strammet inn AAP-ordningen, en ordning som skal sikre inntekt i perioder hvor man trenger hjelp av NAV til å komme i arbeid på grunn av sykdom eller skade.

Les også: Ny undersøkelse: 53 prosent er uenige i AAP-innstrammingen

UiO-forsker: – Barnetrygd er tingen

Foto: Francesco Saggio / UiO
Foto: Francesco Saggio / UiO

Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet, mener det er fint at folk mener regjeringen må gjøre mer for å bekjempe fattigdom. Han understreker imidlertid at det ikke bare er politikk som spiller inn i spørsmålet om fattigdomsbekjempelse.

– Man kan også spørre om hvorfor fagbevegelsene ikke er mer engasjert her. Foreldrene til barn som lever i fattigdom har enten lav lønn eller ingen jobb. Andre ting som ikke kommer med i beregningene er lokal støtte som gode fritidsordninger, sier Moene.

– Men politisk sett, synes jeg barnetrygden er viktig i denne sammenhengen. Kanskje den burde vært betydelig høyere. Den skal kompensere for kostnadene med å ha barn. For lavinntektsfamilier kan barnetrygden bety mye, legger han til.

– Det blir en slags borgerlønn til barna. Man forhindrer det stigmaet som kommer med å motta sosialhjelp, fordi man gir til alle. Barnetrygd er tingen.

– Er det realistisk, økonomisk sett?

– Ja, det er like realistisk som skattelette til de bedrestilte – og dessuten mer nødvendig.

Les også: Litt flere fattige i Norge

Fattigdommen øker

Relativ fattigdom i Norge øker. Ifølge tall fra SSB har andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier økt betraktelig siden 2011. Det var totalt 30.000 flere barn som vokste opp i lavinntektsfamilier i 2017 enn seks år tidligere. Bare fra 2016 til 2017 økte antallet med 4000 barn.

Familier med lav inntekt kjennetegnes ofte av mange barn og svak tilknytning til arbeidslivet. Dette kan være grunnen til at familier med barn og lav utdannelse svarte «Ja» oftere enn gjennomsnittet i undersøkelsen. Den mest brukte lavinntektsdefinisjonen er at inntekten til husholdningen er 60 prosent av medianinntekt nasjonalt.

Foto: SSB
Foto: SSB