STEINAR REITEN: Nå kan Norge kjøpe korn i utlandet i krisetider i stedet for eget beredskapslager, fordi vi har bistått u-land i å bygge opp landbruk. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Regjeringen la 100 millioner på bordet– KrF lever godt uten beredskapslager for korn – øker bistandsbudsjettet
Styrking av bistandsbudsjettet gjør at KrF ikke syns det er nødvendig med norsk beredskapslager for korn, som partiet i fjor mente var nødvendig av hensyn til fattige i andre land.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
25. oktober i fjor mente Kristelig Folkepartis landbrukspolitiske talsmann Steinar Reiten at det av solidaritet var nødvendig å bygge opp et beredskapslager for korn i Norge, og sikret dermed flertall for det.
Ellers kunne man i en krisesituasjon ende opp med å «kjøpe maten ut av munnen på fattige mennesker som ikke har samme kjøpekraft som oss i Norge», omtalte ABC Nyheter onsdag.
KrF sikret dermed flertall for å gjenopprette norsk beredskapslagring. Men det var i opposisjon.
I landbruks- og matdepartementets forslag til statsbudsjett for 2020 går statsråd Olaug Bollestad, som også er nestleder i KrF, imot fjorårets stortingsvedtak og sier vi med vår økonomi kan sikre beredskapen i krisetider ved å handle inn mat på verdensmarkedet - slik hennes forgjenger Bård Hoksrud (Frp) ble nedstemt på i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØker landbruks- og annen bistand
Nå påberoper Steinar Reiten seg en forklaring på hvorfor denne politikkendringen er i orden for KrF.
– Høsten 2018 fikk vi inn i forliket om 2019-budsjettet en styrking av bistandsbudsjettet på 100 millioner kroner, som var øremerket «matsikkerhet og landbruk», skriver Reiten i en kommentar til ABC Nyheter.
Det var altså samtidig med at partiet mente det ut fra solidaritetstankegangen var nødvendig å bygge opp eget beredskapslager i Norge.
– Dette følges opp i år med en storsatsing der det blir satt av 500 millioner kroner i bistandsbudsjettet til formålet «klimatilpassing, forebygging og sultbekjempelse». 100 millioner av dette beløpet er en videreføring av de midlene vi fikk på plass i budsjettforliket i fjor, fortsetter Reiten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDisse millionene inngår i den totale bistandsrammen som regjeringen foreslå å øke fra 37.800 millioner kroner til 39.200, en økning på 3,6 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Bedre enn å sikre oss selv
– En målrettet satsing på økt matsikkerhet settes dermed inn i en global ramme, og det er overveiende sannsynlig at vi får langt mer ut av hver krone som brukes på dette i den tredje verden, enn om vi bruker samme beløp på å sikre oss selv mot globale svingninger i kornprisen og knapphet på korn i en krisesituasjon, framholder Reiten.
Nå antyder han at egen norsk beredskapslagring er gått fra å være solidarisk, til egoistisk:
– Med andre ord: Global solidaritet går foran en snever «oss først»-holdning når regjeringen satser på økt matsikkerhet i fattige land, skriver Reiten.
Han skriver også at midlene som nå settes av på bistandsbudsjettet for å styrke matsikkerhet og landbruk og forebygge sultkatastrofer, overstiger eventuelle kostnader ved å opprette beredskapslagre i Norge.
– Ut fra dette mener jeg at vi i KrF kan leve godt med at regjeringen ikke setter av midler til å etablere beredskapslagre av matkorn i statsbudsjettet for 2020. Å konsentrere arbeidet med å bedre matvareberedskapen der behovet i så fall vil være størst, er god KrF-politikk i et spor som samsvarer med våre beste tradisjoner. Det er global solidaritetstenking omsatt i praktisk handling, fastslår Steinar Reiten nå.
